Forfatterarkiv: Ingvild Hvinden



Til evigheten – og forbi!

Ingvild Hvinden
Ingvild Hvinden
Redaktør

25. oktober 2015
Underholdning

Oppdagelser og eventyrlige reiser er et populær tema innen litteratur- og filmverden, og det er noe som har pirret menneskers interesse i lang tid. Hvem drømmer vel ikke om å vite hva som ligger forbi vårt eget solsystem; om det finnes liv der ute; om det finnes uante oppdagelser innenfor vitenskapen som kan gi helt ny teknologi, eller påvirke menneskeheten på en helt ny måte? Klart det er spennende å fortelle om dette, og klart det er spennende å lese, se eller høre om det også! Nedenfor har jeg forsøkt å gi et lite utvalg av gammelt og nytt innen film-, serie- og litteraturverden som jeg anbefaler til dere lesere.

FILM

Foto: (FilmDistric/AP Photo)

Foto: (FilmDistric/AP Photo)

«Safety not Guaranteed» er en morsom og søt komedie om tidsreiser, forutinntattheter og vennskap. Darius Britt er nettopp uteksaminert fra universitetet og jobber som intern for Seattle Magazine. Hun bor hjemme hos faren sin og synes livet rett og slett er ganske kjedelig. En dag ser en av journalistene som jobber for bladet at en litt snål avisannonse kan bli utgangspunktet for en kul artikkel.

Annonsen søker en som tør å bli med på en tidsreise og sikkerheten til den reisende kan ikke garanteres. Darius velges ut som en av to interns for å hjelpe til med artikkelen. De tre reiser opp til en søvnig kyst-småby og oppsøker personen som søker en tidsreise-partner.

Filmen er vellaget og fortellingen flyter godt. Det er både morsomme, teite og følelsesladde øyeblikk. Det er etter hvert vanskelig å skille mellom det som skal være ekte, og det man tror er fiksjon og fantasier. Ønsker du en koselig kveld med en feelgood film som passer bra til de aller fleste er «Safety not Guarenteed» et ypperlig valg!

SERIER

Foto: Taille : 1920x1080 — Envoyée par BetaSeries le 23 septembre 2013

Foto: Taille : 1920×1080 — Envoyée par BetaSeries le 23 septembre 2013

«Adventure Time» er en tegneserie skapt av Pendleton Ward for Cartoon Network. Den er egentlig ment for barn, men er likevel underholdende for oss «voksne» også, med vitser og tull vi kan relatere til.

Serien handler om den unge gutten Finn og hans hund Jake. De lever i «Land of Ooo», en magisk verden bebodd av alt fra godterimennesker til iskonger og vampyrer. De reiser ut på alskens eventyr og tåpelige oppdrag, og lærer masse om seg selv og andre på veien.

Serien er ikke redd for å være rar, men det synes jeg er en av dens sterke sider. Skaperne har tørt å bare kjøre på og ha det gøy, noe som har resultert i en høyst underholdende serie. Noe av det beste er at hver episode er relativt kort, og fungerer fint som litt pausemateriale i studiehverdagen (midtveiseksamen nærmer seg faretruende fort). Bare pass på, det kan bli vanskelig å slutte når man først har begynt å se på!

BØKER

Foto: http://global.britannica.com/topic/Twenty-Thousand-Leagues-Under-the-Sea

Foto: http://global.britannica.com/topic/Twenty-Thousand-Leagues-Under-the-Sea

«Twenty thousand leagues under the Sea» av Jules Verne var en av de første bøkene jeg leste om oppdagelsesreiser, og jeg synes fortsatt den er like fin. Det er en helt fantastisk mengde med bøker om (oppdagelses)reiser, både basert på fakta og fiksjon, uten jeg har plass eller tid til å skrive om dem alle. Verne sin bok er en av mine favoritter, så derfor nevner jeg spesielt denne.

En av de flotte tingene med boken er hvordan den rekker over så mange ulike og fantastiske steder på jorda. Noen er basert på ekte hav og plante- og dyreliv, annet er ren fiksjon. Vernes fortelling har også tålt tidens tann ganske godt; selv om den er skrevet på 1800-tallet er mye av teknologien han beskriver realistisk nok til at boka fortsatt er fornøyelig å lese.  Hvis havets mysterier og episke reiser interesserer deg er dette en bok verdt å ta en titt på.



Magisk maskotkake

Ingvild Hvinden
Ingvild Hvinden
Redaktør

25. oktober 2015
Bjørner

 

Foto: Tor Jan Derek Berstad

Foto: Tor Jan Derek Berstad

Det er rart å tenke på at det allerede har gått tre semestre siden jeg nervøst spurte daværende redaktør av Husbjørnen om det var greit at jeg skrev en oppskrift på pai, siden det snart var π-dagen. Heldigvis var ikke det noe problem, og det har gått slag i slag siden. Jeg har ikke angret et sekund på at jeg ble med, og plutselig sitter jeg her og er redaktør selv. Det har blitt mange ulike artikler og oppskrifter, men aldri noe bjørneinspirert bakst – så nå var det på tide med det!

Kaken er enkel og rask å lage, i tillegg til at den holder seg meget godt. Den kan oppbevares i kjøleskap, eller en lufttett boks ved romtemperatur, i flere dager.

Ingredienser til kaken

  • 3 egg
  • 6 dl sukker
  • 225 g smeltet smør
  • 5 dl hvetemel
  • 1,5 ts vaniljesukker
  • 1 ss bakepulver
  • 3 ss bakekakao

Ingredienser til sjokoladesmørkrem

  • 125 g romtemperert smør
  • 250 g melis
  • 2 ss kakaopulver
  • 2 ts vaniljesukker
  • 3 ss sterk kaffe (3 ss varm/kokende vann + ½ ts pulverkaffe)
  • Svart matfarge (eller like deler rød, blå og grønn).

Pynt: diverse godteri, for eksempel rosa skumgummi til poter, hjertegodteri til baffelhjerte, karameller eller lakris til snuter og øyne.

Fremgangsmåte:

1)      Ovnen varmes opp til 175 oC. Kle en form som rommer to liter med bakepapir. Hvis du ikke har en slik form, er det mulig å lage det ved å avgrense deler av langsiden til en langpanne med aluminiumsfolie. Eventuelt kan en bjørnekake-form benyttes. Den bør smøres med smør og dekkes med et lett lag mel, istedenfor å bli kledd med bakepapir.

2)      Egg og sukker piskes til en luftig eggedosis.

3)      Rør melk inn i det smeltede smøret i en separat bolle.

4)      Bland sammen de tørre ingrediensene, sikt 1/3 av det over eggedosisen, og rør det lett sammen. Tilsett deretter halvparten av smør- og melkeblandingen til eggedosisen og rør forsiktig sammen. Forsett med å alternere mellom å blande inn de tørre ingrediensene, eller smør- og melkeblandingen, inn i eggedosisen, fram til alt er blitt én røre.

5)      Ha røren over i pannen eller formen og stek på midterste rille i ca. 35 minutter.

6)      Avkjøl kaken til den er romtemperert. Det er viktig at den ikke er for varm, ellers faller sjokoladekremen av.

7)      Begynn å lage sjokoladekremen ved å sikte melis, bakekakao og vaniljesukker sammen i en bolle. Tilsett så resten av ingrediensene og bland godt sammen med (maskin)visp til kremen er luftig og lett.

8)      Skjær ut den bjørneformen du måtte ønske fra langpanneformen. Smørkremen kan brukes til å “lime” sammen separate deler og skjule skjøter.

9)      Kaken dekkes med et jevnt lag sjokoladekrem. Litt bør legges til side for å farges svart. Dette brukes til å tegne på snute, poter og andre ønskede detaljer. Til slutt legges godteriet på. Det kan gjerne klippes og skjæres til ønsket form.

Oppskriften er lånt og tilpasset fra melk.no (http://www.melk.no/oppskrifter/kaker-bakst/sjokoladekaker/sjokoladekake-i-langpanne-kaken-som-kan-brukes-til-alle-anle/)

Foto: Tor Jan Derek Berstad

Foto: Tor Jan Derek Berstad



«The Nightmare Before Christmas» -kake

Ingvild Hvinden
Ingvild Hvinden
Redaktør

22. desember 2014
Mat

Hva tenker du når noen sier de magiske ordene jul og vinter? Varm kakao, knitrende hvit snø, myke pledd og pusete tøfler, kos og glede? Hva med grøss, gru og mørk humor? Filmen «The Nightmare Before Christmas» kombinerer begge to, og er kanskje en juleklassiker for mange? Den typen film man bare må få med seg i løpet av jula for at høytiden skal bli komplett.

Istedenfor å prøve å gi en oppskrift på et av de syv slagene, eller noe man helst bruker mors eller bestemors oppskrift på, tenkte jeg at en kake inspirert av «The Nightmare Before Christmas» er mer passende. Her får man smaken av jul med krydderkake, og et friskt innslag fra glasuren. Det er fullt mulig å ha en annen kakebunn, og glasuren trenger ikke nødvendigvis være basert på kremost.

 

foto - Tor Jan Derek Berstad

foto – Tor Jan Derek Berstad

Ingredienser
Kakebunn

  • 2 egg
  • 1,5 dl. sukker
  • 4 ss. flytende margarin eller matolje
  • 1,5 dl. melk (gjerne syrnet)
  • 3 dl. hvetemel
  • 1,5 ts. bakepulver
  • 2 ts. kardemomme
  • 2 ts. kanel
  • ¼ ts. malt nellik

Glasur

  • 250 gr. kremost
  • 125 gr. siktet melis
  • Rød matfarge
  • Svart matfarge (eller en blanding av blå, grønn og rød matfarge)

Fremgangsmåte

  1. Pisk egg og sukker til det blir lyst og luftig, ett minutt eller to på maks styrke med maskinvisp er passe. Tilsett margarin/matolje og melk, uten å røre det inn.
  2. Bland de tørre ingrediensene til kakebunnen i en egen bolle, for så å sikte de over eggedosisen. Vend ingrediensene forsiktig sammen, og unngå å røre de sammen for kraftig. Det kan gi en veldig tung kake.
  3. Ha røren i en smøret, avlang form som rommer 1,5-2 liter med væske.
  4. Bak kaken på 175oC i 30-40 minutter. Steketiden er avhengig av tykkelsen til kaken, men når den har fått en gyllenbrun farge og en gaffel stukket i midten kommer ut uten røre på, er den klar.
  5. La bunnen avkjøle seg helt, skjær deretter ut formen på kaken. Jeg anbefaler å se på bilder til inspirasjon, eventuelt skissere formen som du ønsker kaken skal ha. Hvis det ikke er nok bunn til å lage en sammenhengende kake går det helt fint å bruke restene fra rundt den utskjærte formen til å fylle inn. Alt skal dekkes med glasur, så skjøtene vil ikke være synlige til slutt.kake 1 - Ingvild CH
  6. Visp ost og siktet melis godt sammen for å lage glasuren. Det er viktig å sikte melisen først, ellers får man klumper i glasuren.
  7. Sett av litt glasur til å farges svart, litt mer til å farges rødt, og en god del kan bli igjen som hvitt. For å få «svart» farge på glasuren blander man bare blå, grønn og rød matfarge i ca. like store mengder til glasuren blir passe mørk. For å få rød glasur må man bruke en del rød matfarge.
  8. Begynn med å smøre på den hvite glasuren på det som skal bli kakens ansikt, deretter rød glasur på det som skal være luen. For å få en fin kant på luen som skiller seg fra ansiktet brukte jeg en stjerneformet «icing tip» sammen med glasurpose og lagde små topper av hvit glasur. Det samme ble gjort på det som ble luens dusk. Tilslutt lager man ansiktet, enten ved å ha glasuren i en plastpose og klippe litt av den ene av posens tupper, eller ved å benytte glasurpose og en «icing tip» med liten og helt run åpning. Det kan være lurt å ha et bilde som referanse for hvordan man vil at ansiktet skal se ut.kake 2 - Ingvild CH

Kaken holder seg fint i kjøleskapet i noen dager.

 



Overlevelsesstrategier for vinteren

Ingvild Hvinden
Ingvild Hvinden
Redaktør

10. desember 2014
Annet

Inspirert av dyreriket

Hvordan klarer dyrene det? De overlever ekstreme kuldegrader, sur vind og lange, kalde netter uten noen som helst form for hjelp. Mennesker, derimot, har alt de trenger innenfor behagelighetens rekkevidde. Likevel klager vi. «Åh, det er så kaldt» eller «Hvorfor må sola gå ned før jeg kan dra hjem fra lesesalen med god samvittighet?». Kanskje det er på tide å prøve seg på dyrenes metoder, og se om tilværelsen blir bedre? Forslagene vil være en smule tilpasset den menneskelige hverdagen. Vi har jo ikke mulighet til å spise 9000 kcal. daglig hele sensommeren og høsten for deretter å sove vekk vinteren i et hull, slik som bjørnen kan.

Det vi kan gjøre, derimot, er å kjøpe inn god og fetende snacks, og ta en dvalehelg hjemme på hybelen. Gjør den til ditt hi, og dyrk bjørnens tankegang. Sov så mye du vil! Beveg deg minst mulig. La tiden gå til mandagen kommer tilbake som et friskt pust av vårluft. Dette passer jo ypperlig belønning etter fæl oblig, laboratorierapport eller eksamen!Illustrasjon: Ingvild Hvinden
Illustrasjon: Ingvild Hvinden

Kanskje det blir litt ekstremt å gå i den menneskelige versjonen av dvale, så hvorfor heller ikke bare bli flink til å hamstre? Da blir det aldri kjipt å komme hjem fra skolen eller jobb sent om kvelden, for skap og skuffer bugner av spiseligheter. Eller, dette er kanskje litt vanskelig på studentbudsjett, men fortvil ikke, klarer ekornet finne og begrave nok nøtter til å komme seg gjennom vinteren, klarer du sikkert hamstre god (nok) mat uten å sprenge studentbudsjettet.

Det er likevel ganske kjedelig å tilbringe all tiden i hiet sitt, og en gang i blant trenger selv de fleste en liten tur ut. Men hvorfor må det være så forbaska kaldt? Kle for all del på deg, og la deg igjen inspirere av dyrenes tilpasninger. Med litt luft mellom kleslagene holder du varmen bedre, så den trange buksa må kanskje bli igjen hjemme om komforten skal trumfe.

Om du likevel bestemmer deg for å kjempe deg inn i buksa og dra ut, så stå tett i flokk og vend halen mot vinden. Glem ikke å være solidarisk mot de andre i flokken! Dyrene gjør det kanskje for at flest mulig skal overleve, men som student med mye vanskelig pensum å komme gjennom, er det viktig å holde vedlike de forhold man har til sine venner så de kan hjelpe deg når skolen går som verst. Poenget er, bytt på hvem det er som står innerst og nyter varmen, og hvem som må stå ytterst med halen mot vinden og kald luft i nakken.

flokk
Illustrasjon: Ingvild Hvinden

Vil du ut, men ikke ut? Er du ikke typen som liker å bli sett? Kamuflasje er tingen! Det er kanskje litt vanskelig å bli helt ett med Oslos varierende bakgrunn i motsetning til harens enkle oppgave med å være helt hvit. Fortvil ikke! Dra frem den største og mest grå-grønne og anonyme parkasen du kan finne. Den bør gi deg minst mulig fasong, og skal kneppes helt igjen. Deretter tar du på deg et stort skjerf godt opp under (gjerne over) haka. Tilslutt dekker du hodet og panna med en posete og udetaljert lue. Voilà! Kun øynene dine synes, og de maskeres lett ved å stirre mutt ut av vinduet på bussen/trikken/t-banen. Kjenne  noen deg igjen nå, må det være fordi du har på deg et par veldig spesielle sko.

kamuflasje
Illustrasjon: Ingvild Hvinden

Hjelper det fortsatt ikke? Kjennes fortsatt vinteren fire-fem måneder  for lang? Hva med å bare reise vekk? Migrasjon er en velkjent unnvikelsestaktikk i dyreriket. Bare reise langt, langt vekk fra problemet og kose seg i de sørligere strøk. Eller vent litt, det er jo bare å melde seg opp til å ta exphil på Bali. Eller reise på et utvekslingsår til et godt og varmt land. Det er dyr som reiser i titusenvis av kilometer før de er fornøyd, så hvorfor ikke gjøre det samme?

reise
Illustrasjon: Ingvild Hvinden

Det virker kanskje litt ekstremt å kjempe så hardt mot noe man bare er nødt til å leve med. Vinteren kommer, om man liker det eller ei. Dyra gjør så godt de kan slik at de kan bringe arten videre. Kanskje vi mennesker heller burde la oss inspirere av det, enn å stikke hodet i sanden og gjemme oss fra alt ansvar og andre skumle ting. Nei, vent litt, dyr gjør visst det òg.

Men tenk bare på det, hvis elgen klarer å leve av å spise bark og greinene av trærne i hagen til moren min, da klarer nok vi fire – fem måneder med litt dårlig vær og korte dager, kledd i varmt tøy og trygt plassert i hybler med varmeovner.



Oppskrift: «Harry Potter Pumpkin Pasties»

Ingvild Hvinden
Ingvild Hvinden
Redaktør

16. oktober 2014
Mat

Hvor mange ganger har man ikke sett på en film eller en TV-serie, og følt at maten som blir servert får både magen til å rumle og tennene til å løpe i vann? Dessverre for oss fungerer det bare for Willy Wonka og hans kompanjonger å hente mat direkte ut fra TV-skjermen, så vi får istedenfor lage den på egenhånd. Heldigvis krever ikke mange av rettene betydelige kokkeleringsferdigheter, men de kan ta litt tid å tilberede.

Etter min mening har Harry Potter-serien mye kreativ, merkelig og morsom mat, og det er herifra jeg har hentet inspirasjon til denne utgavens oppskrift. Hvert semester på Galtvort begynner alltid med en reise på Galtvortekspressen, og blant alle godsakene elevene kan kjøpe, finner man «Pumpkin Pasties». Dette er egentlig en tradisjonell britisk rett, bare at fyllet vanligvis består av kjøtt og grønnsaker. Denne versjonen har søtt fyll, egentlig ganske likt det man kan finne i en amerikansk gresskarpai.

Dette er en stor oppskrift, og gir omlag 60-70 små pumpkin pasties. Fyllet kan fryses, hvis man ikke vil bruke alt på en gang. Bare pass på at det er helt avkjølt før du setter det i fryseren, og tin det i kjøleskapet i etterkant. Fyllet bør ikke lagres i fryseren mer enn maksimalt én måned.

Ingredienser
450 g (tilsvarer 500 ml) gresskarpuré* eller 1 boks hermetisert gresskar
1 boks vikingmelk
2 egg, lett sammenvispet
2 ss. smeltet smør
150 g sukker
1 ts. kanel
½ ts. salt
½ ts. malt nellik
½ ts. malt ingefær
½ ts. kardemomme
½ ts. allehånde (kan sløyfes)
2 pakker ferdig butterdeig eller nok paideig til en pai med lokk (diameter 23 cm)

Fremgangsmåte

  1. Sett ovnen på 220 grader celsius, og smør en ildfast form med smør. Den ildfaste formen bør kunne romme 2-3 liter med væske.
  2. Visp egg og sukker godt sammen, bland deretter inn krydder, smør og puré, og tilsett til slutt vikingmelken.
  3. Hell blandingen i den ildfaste formen, og stek den på midterste rille i 15 minutter. Senk deretter temperaturen til 180 grader celsius, og fortsett å bake fyllet i 30 minutter til, eller til en gaffel stukket inn i fyllet kommer ut ren.
  4. La fyllet kjøle seg ned til romtemperatur.
  5. Rull ut deigen til under ½ cm tykkelse, og skjær ut sirkler med diameter på 7-8 cm.
  6. Legg litt fyll mot den ene siden av sirkelen, brett over deigen og press ned kantene med en gaffel. Stikk deretter et par hull med en tannpirker i toppen av kaken.
  7. Stek i 10-15 minutter på 200 grader celsius, eller til kakene har gyllenbrun farge.
  8. Serveres gjerne lune, men de smaker også godt kalde. Kakene bør lagres tørt, for kjøleskapet ødelegger konsistensen av paiskorpen.

Foto: Ingvild C. Hvinden
Foto: Ingvild C. Hvinden

Foto: Ingvild C. HVinden
Foto: Ingvild C. HVinden
 

Oppskriften er lånt fra geekychef.com, men er tilpasset norske mål.

*For å lage din egen gresskarpuré trenger du bare skjære opp et lite gresskar (diameter på ca. 20-30 cm, helst med nokså oransje farge), fjerne frøene og dampe det i en kjele i 20 minutter eller til det er mørt. Deretter dras skinnet av og kjøttet moses med en stavmikser. Pureen kan fryses.



Valgets kval

Ingvild Hvinden
Ingvild Hvinden
Redaktør

18. august 2014
Utdanning

Etter flere halvmonotone uker sommerferie merket jeg en kjent følelse komme snikende. Det var som om en stemme fra underbevisstheten våknet opp når stresset fra eksamenstiden hadde roet seg godt ned, og den nye sommerjobben ikke lenger tok opp mesteparten av hjernekapasiteten. Den var der sist ferie også, og like irriterende var gjentagelsen av de samme spørsmålene: Har jeg valgt riktig studie? Kommer jeg en dag til å angre på valget jeg tok? Er det for sent til å snu og begynne på nytt?

Et ferskt semester står for tur. For noen er det det aller første noensinne, for andre er det et nytt etter mange tidligere semestere. Kanskje flere vil oppleve at spørsmål omkring studievalget svirrer i hodet? Muligens, som meg, vil man oppleve at etter en sommer med litt tid til å la tankene vandre, vil de komme på de baner som om man kunne ha klart et studie som er vanskeligere, kulere eller med bedre jobbutsikter og lønn. Eller, etter mange spørsmål fra venner og familie, begynne å tvile på om man har valgt riktig likevel?

Det er greit å tvile, det er greit å stille spørsmål ved valget man har tatt. Ikke bare er det greit, det kan være hjelpsomt! Gjennom tvilen kan man finne gode argumenter for studievalget sitt, argumenter som kan hjelpe med å holde motivasjonen oppe når det går litt trått. Det er også greit å være helt sikker, og virkelig kjenne på at man har kommet på riktig plass. Det er en god følelse å ha, og jeg har kjent den når semesterets emner er innom temaer jeg mestrer og finner spennende.

Er det likevel ikke nok argumenter som overbeviser deg, kan det likevel være bra at man i det minste har begynt å studere. Det er bedre å komme inn i et nytt miljø, møte nye mennesker, lære nye ting og ikke minst lære hvordan man selv best lærer, enn å gå og vente på at ”det riktige studiet” skal åpenbare seg for deg. På universitetet overlates man i mye større grad til seg selv en tidligere, og man får muligheten til å finne de beste læringsmetodene for seg selv. Det er ikke ubrukelig kunnskap å ha hvis man bytter studie. Det er heller ikke noe man enkelt finner ut av ved å sitte bak kassa i en butikk.

Kanskje usikkerheten rundt studievalget melder seg litt ute i semesteret, eller enda senere, når fagene ikke alltid kjennes like spennende og kule. Det skal godt gjøres å finne et studie kun med emner du liker. Noen emner er rett å slett vanskelige, kjedelige eller totalt uinteressante for deg. Fortvil ikke, de varer som oftest bare i noen måneder og så er man ferdig med det! Det kan også godt hende at de gir et nødvendig grunnlag for emner som er langt mer interessante og artige.

Hvis derimot alt faglig føles kjedelig og uinteressant, ingenting kjennes riktig, ja da kan det være greit å ombestemme seg. Det er ikke farlig å velge feil, men det kan være dumt å ikke se på hva som førte til feil valg. Undersøkte man ikke nøye nok hva studiet gikk ut på? Hadde man kanskje ikke den faglige dybden som var anbefalt slik at det ble for vanskelig? Eller var det heller slik at det var for lett, og det fantes ikke nok utfordringer? Ikke bare hopp fra studie til studie når ting ikke kjennes ”helt riktig”, prøv å finn ut av usikkerheten og grunnen til at man vil vekk.

For min del dukker alltid spørsmålene opp når det har vært for lite utfordringer på en stund, det vil si, når jeg kjeder meg. Jeg kan lett begynne å dagdrømme om andre karriereveier og prøve å finne ut hvorfor jeg droppet å følge dem. Noen ganger kjenner jeg at jo, kanskje jeg har gjort feil. Men så begynner et nytt semester, hodet får bryne seg på nye ting og følelsen forsvinner. Det blir igjen spennende, utfordrende, frustrerende og interessant. Og stemmen i underbevissheten tar seg ferie til neste ferie hvor det er litt for lite å gjøre.

Tvilen og usikkerheten rundt studievalg forsvinner nok aldri helt, men den kan lindres ved å erindre til seg selv hvorfor man har valgt det man har valgt, engasjere seg i studiehverdagen og jobbe med fagene på best mulig måte for en selv. La ikke kjedsomheten fortsette lenge, for da kan slaget være tapt. Og husk studievettregelen, det er ingen skam å snu hvis det viser seg at man ikke er skikket til turen man har begitt seg ut på!



Universet

Ingvild Hvinden
Ingvild Hvinden
Redaktør

25. juli 2014
Vitenskap

I løpet av vinteren og våren har jeg vært på bursdagsfester og lignende tilstelninger med familien, og smalltalken sitter alltid løst. Ettersom jeg nettopp har begynt på universitetet, går som oftest spørsmålene i hvordan jeg har det, hva det er jeg egentlig studerer og hva slags jobb det er studiene mine kan gi? Det sistnevnte spørsmålet er alltid like vanskelig å svare på, mest fordi jeg egentlig ikke vet helt sikkert. Det avhenger av så mye forskjellig. Sånn er det ofte med det meste av fremtiden, det er ganske usikkert og avhenger av et drøss med faktorer.

Finnes det egentlige noe mennesket vet med en viss sikkerhet om fremtiden? De fleste forskere er enige om en del ting som gjelder fremtiden, blant annet hva som vil skje med sola og hvordan det vil gå med vår egen galakse og dens nærmeste nabo, Andromeda. Det som derimot er mindre sikkert er hva som tilslutt vil skje med universet. Det, som en fremtidig jobb, avhenger av ulike faktorer som det ikke er entydige svar på ennå.

Hva skjer så med sola? Om omlag fem til sju milliarder år vil kjernen til sola gå tom for hydrogen, og begynner å komprimeres. Denne sammenpakningen av kjernen gjør den varmere, og varmen sprer seg til de ytre lagene. Dette gjør at de ytre lagene av sola begynner å utvide seg. Etter hvert vil sola ha utvidet seg så mye at den kan betegnes som en rød kjempe. Når den har nådd sin største størrelse som rød kjempe vil solas radius gå forbi der jordkloden i dag befinner seg. Kloden vil bli slukt av sola, men vi vil ikke kunne oppleve dette på noen måte. Innen sola har nådd denne størrelsen vil temperaturen på jordkloden ha steget så mye at vannet har fordampet og alt liv vil være utslettet. Sola vil ende opp som en hvit dvergstjerne med om lag halvparten av massen den har nå. Resten av den vil ha blitt slynget utover i dens siste krampetrekninger, og dannet en planetarisk nebula.

Før sola rekker å svelle opp, vil Melkeveien gjennomgå store endringer selv. Forskerne er nemlig ganske sikre på at vår nærmeste nabogalakse Andromeda vil ha kollidert med Melkeveien om omlag fire milliarder år, slik at de sammen danner en ny galakse. En ville kanskje tro at det ville gå heftig for seg og at stjerner kom til å kollidere vilt med hverandre, og at solsystemene rundt omkring i begge galaksene ville bli revet fra hverandre. Faktisk er dette lite sannsynlig, fordi avstandene mellom stjernene og de ulike solsystemene innad i galaksene er så store at de mest sannsynlig ikke vil kollidere eller bli revet fra hverandre.

De relative plasseringene til stjernene og solsystemene vil endres, og de to massive, sorte hullene i midten av hver galakse vil gå sammen. Annet enn det, er konsekvensen av denne kollisjonen lite annet enn at det blir flere stjerner på nattehimmelen, og at jordkloden er blitt borger av Milkdromeda (eller Milkomeda). Det triste er at menneskeheten sannsynligvis ikke vil få opplevd dette heller, fordi livet på jorda allerede vil være utslettet innen den tid.

Jorda slukes like lett som smågodt i eksamenstiden, og Melkeveien og Andromeda vil kollidere like sikkert som eksamener i frie emner. Men hva så med slutten på universet? Hvilke mulige løsninger har forskerne kommet frem til her? Hva som vil skje avhenger av en rekke faktorer, deriblant universets form. Før fantes det tre ulike teorier for hvilken form den hadde; sfærisk, sadelformet eller flat. Det ble for ikke så lenge siden konstatert at den er tilnærmet flat, eller, det mennesket har mulighet til å observere har den formen.

Det at universet er flatt utelukker til dels et av de tenkte endescenarioene, nemlig the Big Crunch. Denne teorien antok at universet var sfærisk og at gravitasjonen tilslutt vil stanse dens ekspansjon. Etter at universet sluttet å utvide seg ville gravitasjonen trekke materie sammen igjen i et stort krønsj. Denne teorien utgår nå, både på grunn av oppdagelsen av universets form, men òg på grunn av den mørke energiens frastøtende effekt, som tillater universet å utvide seg forbi gravitasjonskreftenes grenser.

Andre skjebner universet kan utsettes for, er blant annet the Big Rip, the Big Freeze eller varmedød. I den førstnevnte antas det at den mørke energiens evne til å akselerere universets ekspansjon til slutt vil gjøre at all materie rives i fra hverandre. I de to andre teoriene antas det at universet vil ekspandere i det uendelige. I the Big Freeze vil universet avkjøles i løpet av ekspansjonen, og etterhvert som stjernene dør, vil de sorte hullene regjere. Likevel vil de òg dø ut etter hvert, siden de selv slipper ut stråling. I varmedød-scenariet antas det at universet når et maksimumsnivå for entropi, og at det ikke lenger finnes noen fri energi til å drive nødvendige prosesser.

Akkurat som smalltalk vil universet mest sannsynligvis ebbe ut i intet. Det finnes begrensinger for hvor lenge det hele kan pågå. Heldigvis er det lenge til det skjer! I menneskelig perspektiv er det vanskelig å forestille seg så langt frem i tid som the Big Freeze eller varmedøden, like vanskelig som det er å forestille seg at å snakke om hvor søte barnebarna til familimedlemmene er ikke fungerer som en samtaleredder.



Oppskrift: Robotkake

Ingvild Hvinden
Ingvild Hvinden
Redaktør

23. juli 2014
Mat

Roboter har lenge vært forbundet med fremtiden, selv om ideen og ulike utgaver av dem har eksistert i lang tid. Som en liten ”homage” til det mer lekne og optimistiske synet på fremtiden, tenkte jeg å vise hvordan man kan bake en robot som er noe mer tegneserieaktig enn roboter flest. Det er en ganske enkel kake, og det går fint an å lage en annen bunn enn den i oppskriften. Andre kaketyper som fungerer fint med glasuren som er blitt brukt er blant annet gulrotkake, krydderkake og sjokoladekake. Det viktigste er at kakebunnen er noenlunde solid, spesielt hvis du ønsker å lage en kake med flere lag.   

Ingredienser:
Kakebunn

  • 250 gr. siktet hvetemel
  • ½ ts. salt
  • 2 ss. kakaopulver
  • 115 gr. romtemperert smør
  • 300 gr. sukker
  • 2 store egg
  • 1 ts. vaniljeekstrakt eller vaniljesukker
  • 250 ml. Cultura
  • 2 ss. rød matfarge
  • 1 ts. eplecidereddik
  • 1 ts. natron

 

Glasur

  • 300 gr. kremost
  • Ca. 150 gr. siktet melis
  • Rød, blå og grønn matfarge, eller svart matfarge
  • Godteri til pynt

 

Fremgangsmåte

1.      Sett ovnen på 175 °C (varmluft). Kle en dyp langpanne med bakepapir.

2.      Sikt hvetemel, salt og kakaopulver i en bolle og bland sammen.

3.      I en annen bolle røres smør og sukker til det er blitt lyst i fargen, lett og luftig. Tilsett et og et egg, og bland sammen. Skrap langs kanten av bollen mellom hvert egg. Rør inn vaniljeekstrakten.

4.      I en tredje bakebolle blandes cultura og matfarge sammen.

5.      De tørre ingrediensene og den fargede melken skal vendes inn i det rørte smøret. Begynn med å vende inn en tredjedel av de tørre ingrediensene, for så å ta halvparten av melken. Deretter vendes inn en tredjedel til av de tørre ingrediensene, resten av melken, for tilslutt å vende inn det siste av det tørre.

6.      Natron og eddik røres lett sammen, og vendes deretter lett inn i røren. Røren bør spres utover i langpannen snarest, ellers går mye av luften i røren ut. Smør røren ut til den er ca. 2–3 cm tykk.

7.      Kaken stekes på midterste rille i ca. 20 minutter, til den er gjennomstekt.

8.      Etter at kaken er stekt må den kjøles ned, helst i minst én time. Den kan være lurt å legge den i fryseren eller kjøleskapet en stund, hvis du har muligheten. Dette gjør at kaken smuler mindre under pynteprosessen.

9.      For å lage glasuren røres kremosten ut i en bolle. Deretter sikter man over melisen. Jeg anbefaler å begynne med mindre melis enn det som står i ingredienslisten så man kan smake seg frem til passe mengde sukker.

Osten og melisen piskes sammen i ca. 1–2 minutter, eller til det er godt blandet og glasuren er lett og luftig i konsistens.

10.  Tilsett litt rød, grønn og blå matfarge og bland sammen. Like mengder av hver farge resulterer vanligvis i en fin gråfarge på glasuren. Sett ca. 4 store spiseskjeer med glasuren til side i sin egen skål og tilsett mer matfarge i denne, slik at den blir mørkere grå. Denne glasuren er til for å pynte med detaljer.

11.  Vend kaken over på en stor skjærefjøl, og kutt den opp i passelige biter slik at roboten får de ønskede kroppsdelene. Jeg skar opp biter til hode, ører, armer, kropp, hender og hjul/føtter. Konferer gjerne med figuren.

12.  Smør litt glasur i skjøtene mellom de ulike bitene og sett sammen roboten på et passelig serveringsfat. Smør deretter den lyse glasuren utover kaken. Dersom det kommer smuler med i glasuren, gjør det ingen ting, det ser bare ut som roboten er litt rusten! Jeg brukte den lyse glasuren på hele kroppen, med unntak for hjulene/føttene, hvor jeg brukte den mørke.

13.  Etter at kaken er blitt dekket med glasur kan en begynne å pynte med detaljer. For å få de tynne linjene brukte jeg en sprøytepose med passende ende. Enden hadde en rund og liten åpning. Har du ikke spesielt utstyr til glasur gjør det ingen ting, det er bare å fylle glasuren i en liten frysepose eller lignende, og klippe et lite hull i det ene hjørnet av posen.

14.  Tilslutt kan man legge til detaljer som øyne, av-og-på knapper og «skruer», for eksempel med ulike typer smågodt.

Kaken holder seg best i kjøleskapet, og bør spises innen et par dager etter den ble laget.