Category Archives: Vitenskap



En serie «uheldige» oppdagelser

Rune Sivertsen
Journalist

25. oktober 2015
Vitenskap

De fleste oppdagelser dukker opp som konsekvenser av andre. Michelson–Morley eksperimentet som klarte å motbevise sitt premiss om et universelt eter, banet vei for et teoretisk hull den spesielle relativitetsteorien tettet noen år etterpå. Andre oppdagelser, veldig ofte i matematikk,  kommer ofte av at de motbeviser ting de prøvde selv å bevise eller fra påstander de måtte anta som sanne. Men de beste oppdagelsene er når de dukker opp uventet, enten som et uhell eller fra en plass man ikke skulle forvente. I denne artikkelen skal jeg forklare historien til flere ‘uheldige’ oppdagelser.

Viagra
I 1989 ble sildenafil laget av Pfizer, og de første testene visste at det kunne hjelpe med å senke blodtrykket og hjelpe mot hjertekramper. Ian Osterloh begynte noen år etterpå med en relativ stor klinisk undersøkelse for å se om sildenafil kunne brukes for nettopp hjertekrampe. En av bieffektene de oppdaget tidlig, var at menn fikk ereksjoner etter langtidsbruk flere dager etter at middelet ble tatt. Dette kunne åpenlyst ikke løse erektil dysfunksjon, men en annen rapport fra samme perioden visste at det å åpne blodkarene kunne hjelpe for seksuell stimulasjon hos menn. Denne rapporten ga Osterloh idé om å bruke sildenafil som potensmiddel, og i 1998 ( bare ti år etterpå) kom det på markedet som Viagra.

Den kosmiske bakgrunnsstrålingen
Den kosmiske bakgrunnsstrålingen er termisk stråling som ligger på mikrobølgespekteret (160 GHz), som er en veldig viktig del av Big Bang-teorien. Arno Penzias og Robert Wilson drev i 1964 med måling av radiobølger fra satelitter, og måtte derfor fjerne alle andre signaler som kunne påvirke resultatet. De fjernet alle signaler fra radiokanaler, men likevel hadde de for høy, konstant støy hele tiden i alle retninger. Noe måtte være galt, så de prøvde å bytte ut deler av utstyret for å se om noe var defekte. Det funket ikke. Neste teori var fuglebæsj ironisk nok, men selv det å rengjøre antennen og drepe alle fuglene i området fikset ikke problemet. I enden ble det bare antatt som stråling fra universet, noe som visste seg å være en hypotetisk mulighet andre fysikere ville ha eksperimentelle data på.

Warfarin
Warfarin er en gammel rottegift introdusert i 1948, og en del amerikanere bruker fortsatt dette til dette formålet. Dette hadde opprinnelig blitt oppdaget på grunn av et utbrudd av sykdom hos kveg tjue år tidligere. Warfarin hadde trolig fortsatt å være bare gift om ikke en heldig sjel hadde brukt det i et selvmordsforsøk, og de oppdaget at warfarin sammen med vitamin K hadde blodfortynnede effekt. Dette er et godt eksempel på at forsøk på mus ikke gir nødvendigvis samme effekt på mennesker.

Radioaktivitet
Becquerell jobbet med selvlysende materialer. Etter at de hadde funnet røngtenstråling, som også skaper glød, begynte han å sjekke om disse to fenomenene hadde en sammenheng. Han brukte derfor en fotografisk glassplate, dekket den for lys og la på forskjellige selvlysende materialer. Ingenting skjedde før han brukte uraniumsalt, som i denne perioden blant annet ble brukt til å lage farge i glass. Glassplaten ble endret som om den hadde blitt eksponert for vanlig lys, og dette skjedde også når han brukte uran som ikke var selvlysende. Med andre ord hadde det ikke sammenheng med røntgenstråling, men kom fra uran i seg selv. Vi hadde oppdaget radioaktivitet.

Insulin
Bukspyttkjertler hadde ukjent funksjon i kroppen på slutten av det 19.-århundret, og flere prøvde å finne ut hva dets funksjon var. Etter at de hadde operert ut kjertlene  fra en hund, oppdaget de etter en tid at fluer var veldig glad i urinen, full av sukker. Hunden hadde fått diabetes. Med andre ord var det problemer med bukspyttkjertlene som ga diabetes. Forskere prøvde deretter å hindre tilgangen mellom kjertlene og fordøyelsessystemet, men da fikk ikke hunden diabetes og kun en del fordøyelsesproblemer. Med andre ord måtte bukspyttkjertel produsere et stoff som regulerte sukker. Tjue år senere, under den første verdenskrigen, klarte de å isolere insulin og i 1922 ble det brukt på mennesker for første gang.

Autotune
Andy Hildebrand jobbet for Exxon, et amerikansk oljeselskap, der han drev med seismiske data. For å få disse dataene trengte han å prosessere signaler, og han brukte lydbølger på de forskjellige jordlagene som signal. En viktig del er blant annet autokorrelasjon, så Hildebrand skrev en kode med dette for å hjelpe til med å finne olje. Men dette har en heldig bieffekt som han oppdaget, samme prinsippet kunne bli brukt på å korrigere toner. Og hvem sa oljeindustrien ikke ga oss noe nyttig?



En Teoretisk Situasjon

Rune Sivertsen
Journalist

3. mai 2015
Annet

Det er rundt 7.3 milliarder i verden, den samme verden som føder flere hundre tusen nye mennesker hver eneste dag i følge UNICEF. Med andre ord vil den menneskelige befolkningen bare fortsette å øke til man når et bristepunkt, om man ikke allerede har det. Det er veldig få måter å effektivt senket antallet, ved krig og sykdom for eksempel. Vi kan dog la også tenke oss en teoretisk situasjon; hva om man fikk tilgang til alle verdens kjernevåpen, ville det hjelpe på å senke tallene?

 

Det første man da må finne ut er hvor man skal finne den beste kandidaten til et slikt formål. Om man sjekker statistikken for atomvåpen som har blitt brukt opp igjennom årene, finner man russernes «Tsar Bomba», en hydrogen bombe med energi på 50 Mt testet i 1961. Dette er også den største bomben som både finnes (som vi vet om), og som har blitt testet. Dette monsteret ville skapt brannskader når man var hundre kilometer unna, men hva om vi brukte den på nytt et annet sted?

 

Det viktigste kriteriet for å kverke flest mulig er å velge en plass der befolkningstettheten er veldig høy over et stort areal. Med andre ord vil det kun funke om vi velger en by. Om vi bruker et lite hendig verktøy fra Alex Wellerstein, kan vi regne ut akkurat hvilken by som egner seg. Gode kandidater er Shanghai, Tokyo, Delhi og Beijing, alle disse byene er noen av de største verden både med areal og befolkningstetthet. Blant annet vil Tokyo være gigantisk om man tok med alle byene i utkanten av den allerede store byen.

 

Siden vi alle har sett den fine regnbuen i Terror in Resonance, bestemmer vi oss for å utløse den i lufta. Om den gikk av over Tokyo ville 11 372 360 mennesker fått en kjip kveld, i Delhi lengre vest ville 13 989 210 lidd den samme skjebnen mens byene i Kina ville være noen millioner unna. Med andre ord vil man maksimalt klart å ta ut rundt 2 promille av hele verdens befolkning i løpet av en dag. Et antall menneskeheten ville brukt 2 måneder på å føde tilbake.

 

Det er faktisk ikke det verste heller. Du kan ikke, med å begå et slikt ekstremt massemord, komme nær de fleste andre groteske handlinger opp igjennom historien. Selv bare en region under andre verdenskrig, Østfronten, har rundt de tilsvarende dødstallene. En atombombe i seg selv er med andre ord ikke en gang like dødelig som en krig mellom to verdensmakter uten noen. I Japan ville nå rundt 10% av hele landets befolkning være død.

 

Et kjernevåpen ville med andre ord, om det var helt alene, ikke kunne gjøre noe med menneskeheten i det hele om man så bort fra alle problemene i ettertid. Japan er tross alt en øy man kan flytte bort fra. Man kan godt argumentere for at det ville være bra at første Juli i 1916 ikke lenger var den ‘blodigste dagen i mannsminne’; det er vel kanskje verdt å ha Guinness verdensrekord som vil vare en stund? Lykke til!