Kategoriarkiv: Spill



Motorsport på studentbudsjett

Ole-Christian Schmidt Hagenes
Ole-Christian Schmidt Hagenes
Journalist

18. januar 2016
Spill

Motorsport er, som dei fleste kanskje veit, ein av dei dyrare
hobbyane ein kan drive med. Når ein så sluttar i fulltidsarbeid,
for å byrje å studere, må ein sjå seg om etter alternativ.

Alternativet eg valde var å flytte motorsporten over til pcen.
Ratt og pedalar til pc får ein frå ein tusenlapp og oppover. Du
trenger og ein pc som kan kjøre dei fleste nyare spel. Alt dette
burde være innanfor dei økonomiske rammene til dei fleste
studentar. Det finnes fleire plattformer for å kappast over
internett.

iRacing er ein abonnementsbasert online liga, som tilbyr servere
å spele på, samt eit organ som overser konkurransane. Dei har
samarbeid med fleire av dei største racingseriane i verda, slik
at du kan køyre dei same bilane som du har sett på tv.

Alle vanlege ligaer følgjer ein 12 vekers sesong, der ein får
vekespoeng. Det er inga øvre grense på kor mange løp ein kan
delta på i løpet av ei veka, men vekespoenga utreknast som eit
gjennomsnitt av dei 25% beste løpa dine. Det konkurrerast på seks
forskjellige nivå. Det lågaste er kalla «Rookie», øvste er kalla
«Pro», og i mellom ligg D til A. Ein byrjar, som namnet tilseier,
i «Rookie» klassen, og etter å ha fullført minst to løp i løpet
av ein 12 vekers sesong, får ein D-lisens.

rFactor2 er den racingsimulatoren med best fysikkmotor på
markedet i skrivande stund. Mange racing-team bruker rFactor2
både til å gjere seg kjend med baner, men og til å prøve ut
forskjellige oppsett på bilane, sidan rFactor2 har større
mogelegheit til å justere på oppsett av bilane enn konkurrentane.
Hovudfokuset er på modifisering, og det finnes store mengder av
ekstra bilar og baner å laste ned.

Produsenten av rFactor, i motsetnad til iRacing, står ikkje for
organisering av online ligaer. Det er likevel eit stort utvalg av
ligaer. Nokon følgjer ein serie i røynleg tid, dvs. at ein sesong
varar eit heilt år og det er bestemte tidspunkt i løpet av ei
helg at løpet går.

Dirt Rally er for dei som tykkjer at asfalt og avkøyringssoner
vert for keisamt. Denne er for tida ute som «early access» på
steam, men er absolutt å anbefale. Foreløpig er det litt begrensa
med etappar og bilar, men det kjem månedlige oppdateringer under
heile «early access» perioden, samt at utgjevaren, Codemasters,
legg ut oppdateringar på nett kvar veke. Det er tre
konkurranserformar, rally, bakkeløp og rallycross. Online delen
av rally og bakkeløp er i god rallyånd, «asynkron», dvs at du har
eit sett med etappar som skal fullførast innan eit gitt
tidspunkt. Det er forskjellig totalt antall etappar etter kor
lang tid ein sesong er. Foreløpig er den lengste på ein månad. I
Rallycross kan ein enter konkurrera på tid med å køyre mot AI,
eller invitere vener til PvP. Hittil har Richard Burns Rally, som
kom ut i 2005 vært «kongen på haugen» blant rally-simulatorene,
men no ser det ut til at Dirt Rally vipper den av pinnen

Etter timevis med kappkøyring trenger ein litt avslapping, og då
passer Euro Truck Simulator 2 heilt perfekt. Kven drøymde ikkje
om å køyra lastebil som liten? No kan du leve ut draumen i din
eigen heim. Alle europeiske lastebilprodusentar er med, så det
burde ikkje vere noko problem å finne din favoritt. Mesteparten
av sentral-Europa er dekka, og det finnes tilleggspakkar for
Skandinavia og aust-Europa. Hovudoppgåvene er, ikkje uventa, å
transportere last. Etterkvart vert avstandene større og lasta
meir skjør. Offisielt er det ikkje noko online multiplayer
støtte, men det eksisterer uoffisielle tilleggspakker.

No kan kanskje iRacing og rFactor2 virke veldig like, men
hovudforskjellen ligg i at iRacing fangar følinga av å måtte
prestere på «løpsdagen», mens rFactor2 imøtekjem den som stiller
høg krav til teknisk simulering. rFactor2 har også ein
offline-del som ikkje rammast av manglande abonnement.



Confessions of a candy crusher

Susanne Tande
Susanne Tande
Journalist

17. november 2014
Spill

logocandy-crush-saga

 

 

 

Har du hørt om Candy Crush Saga? Mobilspillet der man flytter små godterier har tatt verden med storm. I 2013 var candy crush den mest nedlastede iOS-appen, med 500 millioner nedlastinger slo den blant annet Snapchat, Google maps, Youtube og Instagram. Selv om spillet er gratis er det mulig å kjøpe hjelpemidler inne i spillet, og Candy Crush Saga tjente visstnok inn mer penger i første kvartal av 2014 enn alle Nintedos spill til sammen! Hva er det som gjør denne appen så populær?

 

Vi candy crushere er flere enn du kanskje trodde. Ikke alle sammen sender daglige, irriterende facebookinvitasjoner, mange av oss velger å leve et dobbeltliv. Så lenge vi har batteri på telefonen og liv på candy crush kjeder vi oss aldri. Lang busstur? Ikke noe problem. Å, du er forsinket til avtalen? Ta den tid du trenger! På telefonen vår har vi alltid et brett som venter på å bli løst.

 

Spillet er enkelt nok. Det er et match-3-spill slik som klassikeren Bejeweled, bare at man i candy crush jobber seg gjennom en godteriverden. Candy crushere lever seg ordentlig inn i spillet, og ved å ha en del tålmodighet og en tilsvarende dose flaks, jobber vi oss gjennom geléjungelen, forbi puddingpagoden og over karamellklippene. Brettene har ulike utfordringer og mål, og noen brett fører til langt mer frustrasjon enn andre. Vi er ofte irritert på brettet vi står fast på, og liker å klage til hverandre. Overhører du en samtale der to personer klager over hvordan sjokoladen ødelegger livene deres, da er sjansen stor for at de snakker om candy crush.

 

Selv har jeg trøstet mange spillere som fortvilet forteller om hvor umulig levelen deres er. Men uansett hvor håpløst det virker, er det vanskelig å slutte. For eksempel har King, skaperne av candy crush, lagt inn et lykkehjul som hver dag gir deg en «booster», og vi er jo nødt til å utnytte den muligheten, så da åpner vi appen minst en gang hver dag, da! I tillegg er de fleste brettene akkurat så utfordrende at vi får en viss mestringsfølelse når vi klarer dem, og dermed vil vi prøve oss på det neste brettet også. Og det neste etter det.

 

Vi innser at candy crush ikke er det mest intelligenstrimmende, personlighetsutviklende eller krevende spillet som har blitt laget, og vi blir også sjokkert når vi hører om hvor mye penger King tjener på avhengigheten vår. Kanskje er det på tide å slutte å spille? Å, men se! Jeg fikk godterihammer fra lykkehjulet!



Gamle spill som fortsatt holder mål:

Tor Jan Berstad
Tor Jan Berstad
Redaktør

7. juli 2014
Spill

Jeg husker godt den første gangen jeg spilte et tv-spill. Det var julen 1994 og jeg var 5 år. Som vanlig hadde jeg gledet meg utrolig mye til julaften og alle de gode tingene kvelden førte med seg. Denne julaftenen skulle derimot by på en overraskelse. Under treet, innpakket i tilsynelatende harmløst gavepapir, lå det nemlig en pakke som skulle forandre livet mitt og lede til en hobby som fortsatt ville fange interessen min selv 20 år senere. Det var en Super Nintendo, og den var fantastisk. Jeg kan huske mange kvelder med faren min foran skjermen. Det var en spesiell opplevelse fordi dette var nytt for begge, ingen av oss hadde prøvd noe lignende før og vi kunne lære oss spillene sammen.

Helt siden den gang har jeg spilt data og tv-spill, og igjennom generasjonene har veldig mye forandret seg. Alt har blitt større og mer imponerende. Grafikk og lyd har eskalert til uante høyder av realisme og stemning. Vi har nå, for første gang som jeg kan huske, muligheten til å spille spill med en visuell fremstilling som er så virkelighetsnært at folk sliter med å se forskjellen. Dette er fantastisk, uten tvil, men de gamle spillene hadde også sin sjarm. Noen av dem har faktisk fortsatt det, kanskje spesielt de som følger her.

Age of Empires II:

foto: Microsoft

foto: Microsoft

Da Age of Empires først kom i 1997 var det en stor suksess. Strategispillet var revolusjonerende på mange måter, og var meget pent fra et estetisk standpunkt. Det var også en svært spennende styringsmekanikk som var både enklere å bruke og forstå enn tidligere strategispill, og førte til et mer balansert spill til slutt. Oppfølgeren Age of Empires II var en forbedring på veldig mange måter. Spillet satte standarden på mange måter for hvordan et kompetitivt strategispill på PC burde være. Så godt likt var spillet at det faktisk spilles den dag i dag av mange på UiO. Blant annet arrangeres det turneringer på IFI av TekNat. Det er også kommet en oppdatert versjon av dette spillet som kalles Age of Empires II: HD, med oppfrisket grafikk. Selv foretrekker jeg originalen, kanskje mest for nostalgiens skyld.

Half Life serien:

Mange vil kanskje bli overrasket over at det første spillet i Half Life serien fyller 16 år i år. Jeg husker godt hvor fantastisk det var å spille første gang, og selv om det kanskje var i overkant skummelt for en så ung person var det en eventyrlig opplevelse. Spillet var annerledes fra de fleste av sine konkurrenter ved at den brukte skriptede sekvenser der spilleren fortsatt kontrollerte karakteren i stedet for “cutscenes” som hadde en lei tendens til å ødelegge innlevelsen. En gjennomspilling nylig minte meg på hvor lurt dette var, og samtidig hvor utfordrende dette spillet kunne være til tider. Her er man avhengig av nøyaktig og riktige tastetrykk og presisjon med musa. Prosjektet “Black Mesa” har piffet opp grafikken en del men samtidig beholdt den gamle følelsen av spillet. Dette anbefales på det varmeste.

Klassiske arkadespill:

foto: Brian Katt GFDL CC

foto: Brian Katt GFDL CC

 

Manges første spillopplevelse var i møte med arkadespill. Selv om de fleste av disse spillene var svært enkle på grunn av begrenset datakraft så var de samtidig veldig underholdende. På mange måter kan man si at disse spillene var forgjengerne til mange moderne mobilspill, som er enkle men tilbyr lettbeint underholdning. Klassikere som det er verdt å nevne er Spy Hunter, Contra, Megaman og selvfølgelig Pac man. Mange av disse har oppnådd en slags kultstatus blant gamere, og det er nå mulig å spille disse og mange fler ved hjelp av emulator på PC. En mulighet er MAME (www.mamedev.org), som er den mest populære arkadeemulatoren. Det som kan være viktig å merke seg er at mange gamle arkadespill fortsatt er beskyttet av opphavsrett og det må dermed undersøkes om det er lovlig å spille disse ved hjelp av emulator.

zSNES:

Sist men ikke minst vil jeg nevne en annen emulator, denne gangen for nettopp SNES spill. Siden foreldrene mine solgte min SNES for mange år tilbake har jeg alltid satt pris på muligheten til å spille de gamle klassikerne igjen, spesielt nå som det er så få fungerende SNES maskiner til salgs og en slik kan gå for godt over tusenlappen. Her kan emulatorene komme til unnsetning igjen, og spesielt zSNES (www.zsnes.com) som er den mest stabile etter min erfaring. Med denne kan du spille mange av de beste SNES spillene, men nok en gang må lovligheten undersøkes for hvert enkelt spill.