Kategoriarkiv: Filmer



Morgendagens skrekkfilmer

Jenny Skytte Af Sätra
Jenny Skytte Af Sätra
Journalist

16. oktober 2016
Annet

Hentet fra: https://en.wikipedia.org/wiki/Sheep#/media/File:A_sheep_in_the_long_grass.jpg

Hentet fra: https://en.wikipedia.org/wiki/Sheep#/media/File:A_sheep_in_the_long_grass.jpg

Denne artikkelen kommer til å handle om prionsykdommer, og siden du leser dette, har du blitt fanget av den spennende tittelen. Du tenker nok at prionsykdommer er tørt og kjedelig, det stemmer ikke. Dersom du hadde hørt historier om prionsykdommer da du var på speiderleir som liten, hadde du tisset på deg av skrekk og gru. Det er godt mulig at du har begynt å bli nysgjerrig nå, for prionsykdommer er kanskje litt kult alikevel? Grunnen til at jeg vet hva prionsykdommer er, har ingen kobling til uheldige situasjoner på speiderleir. Jeg studerer nemlig biologisk kjemi, og da jeg lærte om proteiner og hvordan de foldes så kom foreleseren inn på prionsykdommer. Helt siden den dagen har jeg ikke greid å slutte gruble, det er så fascinerende, og ikke minst farlig! Hvis du er typen som lett blir bekymret og ikke liker og gruble, så for all del slutt å lese her og nå!

Prion er en forkortelse for «proteinholdig infeksiøs partikkel», som er spesielle utgaver av naturlig forekommende proteiner. Det som er veldig forvirrende er at de normale utgavene av partiklene også kalles for prioner eller prionproteiner. Heldigvis benytter man ulike notasjoner når man forteller om det i vitenskaplig sammenheng, men la oss for enkelthets skyld kalle de spesielle utgavene for «onde» og de normale for «snille» i denne artikkelen fra nå av, for dette skal tross alt være en spennede artikkel og ikke en firkantet og tørr faktatekst.*

Det hadde nok ikke vært så farlig hvis det var noen som var «onde» og noen som var «snille», men det er ikke så enkelt. Problemet med de «onde» er at de har evnen til å få de «snille» over til sin side! De «onde» kan altså bli flere helt uten arvemateriale. De «onde» blir ikke brutt ned på samme måte som de «snille» slik at «den mørke siden» får større og større oppslutning i kroppen. Det blir altså en helt vanvittig kjedereaksjon, og det er dette som fascinerer meg. Skrapesyke hos sau hører til denne kategorien av sykdommer. Siden denne utgaven av Husbjørnen handler om skrekk, skal jeg fortelle litt mer detaljert om hva som skjer med de stakkars sauene. De får intens kløe og mister koordinasjonen, litt som en student med lopper, lus og litt for mange øl innenbords. Deretter kommer skjelving og utmattelse, akkurat som i køen av studenter utenfor den lokale kebabsjappen i nattens sene timer. Hele sykdommen toppes med at sauene sier takk og farvel, men dessverre er det ikke sammenlignbart med kebabkoma. For å unngå at store mengder sauer blir smittet sier man deretter også takk og farvel til nabosauene.

Creutzfeldt-Jakobs sykdom og Kuru er to prionsykdommer som rammer mennesker. Kuru opphørte heldigvis i 1960, smitteoverføringen skjedde nemlig i forbindelse med rituell kannibalisme som ble forbudt på samme tid. Sykdommen førte til at kannibalene sa takk og farvel etter 6–12 måneder, du kan jo kalle det for karma hvis du vil. Creutzfeldt-Jakobs sykdom er dessverre ikke like lett å bli kvitt, men heldigvis er den sjelden (1 per 1 million). Kugalskap (BSE) er også sannsynligvis en prionsykdom, og Storbritannia har tidligere hatt store problemer med utbrudd hos storfe.

Hva hvis det oppstår en ny prionsykdom hos mennesker, hva gjør vi da? Hvordan beskytter vi oss mot det? Hvordan behandler vi det? Hvis du ligger våken i natt og klør deg i hodet og tenker på dette, tar ikke jeg på meg noe som helst ansvar, jeg advarte deg tidligere.

Hvis du har lyst til å lage film, men mangler plott og fantasi, så er dette innlegget ditt gullegg. Hva med en film hvor mennesker i fremtiden drar til en annen planet og får prionsykdommer? Og når alle har glemt «I am legend», så lag en lignende film hvor det er skrapesyke for mennesker som spres. Om noen år kommer du garantert til å se filmer om zombier eller andre forvrengte menneskevesener skapt av prionsykdommer, og husk da at det var jeg som informerte deg først!

* For dere som er fakta-interesserte så ble Stanley B. Prusiner som oppdaget prioner og deres rolle ved visse sykdommer belønnet for denne oppdagelsen med Nobelprisen i fysiologi og medisin år 1997.

Dette er ikke et vitenskapelig blad som f.eks. Nature, så dersom du er en bedreviter, vennligst bare slipp det.

Kilder:

https://sml.snl.no/prion

https://sml.snl.no/prionsykdommer

https://sml.snl.no/skrapesyke

https://sml.snl.no/kugalskap

https://sml.snl.no/kuru

https://sml.snl.no/Creutzfeldt-Jakobs_sykdom

http://denstoredanske.dk/Natur_og_milj%C3%B8/Mikrobiologi/Bakterier_og_mikrobiologi_generelt/prioner



Er Netflix en hobby?

Christian Sant Gjermestad
Christian Sant Gjermestad
Journalist

28. november 2015
Filmer

Har du noen gang vært fristet til å svare med dette spørsmålet når noen spør deg hva du gjør på fritiden? For mange av oss består hverdagen av dette: Stå opp, spise frokost, dra på forelesning, lese, og så lage middag. Plutselig er det sent, og man har verken tid eller ork til å sette i gang med noe som kan ansees som en anstendig hobby, og man ender opp med så se et par episoder av et eller annet i stedet. Høres det kjent ut? Så klart er det tid til å ha hobbyer i helger. Når det ikke er oblig. Og når det ikke er hyttetur. Og når det ikke er bestemors bursdag. Men spørsmålet er: Er dette egentlig så dumt? Kan Netflix være en givende hobby?

Når man tenker tilbake på hva som var hobbyer før, er det lett å komme på tingene man selv gjorde som barn, som å spille ballspill eller leke. Hvis man skal sammenligne hva studenters hobbyer var før og nå, blir det derfor fort feil å tenke slik, i hvert fall hvis man tar høyde for at det i alle fall blir litt feil å sammenligne barn og studenter. Når jeg tenker på studenter “før i tiden”,  tenker jeg på reportasjer fra nyhetene hvor en ung student uttaler seg om en politisk sak, men dette må være et skeivt bilde av datidens studenter. Trolig fantes det en versjon av “Netflix-studenten” da også. Studenters hobbyer for 20 år siden var nok heller ikke så omfattende, for det å studere var også da en heltidsjobb. Om fortidens studenter hadde flere hobbyer, er usikkert, men det er i alle fall sikkert at studentenes liv da også i stor grad besto av lesing og drikking.

Foto: Wikipedia Commons

Foto: Wikipedia Commons

En hobby sies å være noe man gjør  regelmessig for å slappe av. Å se Netflix faller åpenbart inn under denne definisjonen, men får man samme tilfredsstillelse på lang sikt som man kan få av for eksempel å lære seg å snekre eller å lese bøker? Dette kan fort bringe opp emnet om serier og filmer kan være kunst, men det får andre krangle om. Personlig får jeg ofte en følelse av at jeg sløser tiden hvis jeg bare surfer nettet, men sjeldent av å se serier. Noen serier er nødvendigvis “dummere” underholding enn andre, men disse kan jo også være god avkobling. Som student får man jo en “selvbedringseffekt” ved å studere, og derfor kan det hende at det er greit at hobbyen bare er til for å koble av, og ikke krever så mye kreativitet eller aktivitet.

Det er interessant at hobbyene våre blir mer inaktive samtidig som trening utenfor lagsport tilsynelatende blir mer og mer vanlig. Kanskje summen av fritidsaktivitet er konstant? At det i hele tatt diskuteres om filmer og serier kan være kunst, må være en positiv utvikling. Serier og filmer har blitt mer “seriøse”, og er en mer ordentlig underholdningsform nå enn før.  Man kan jo bare sammenligne Breaking Bad med Full House fra 90-tallet. Det kan hende at Netflix har blitt en mer populær “hobby” i det siste fordi folk har dårligere tid, men hvorvidt det er tilfellet, er ikke lett å si. At Netflix er så lett å nyte i små doser og passer inn på kveldene etter lange dager, er likevel trolig årsaken til at den har blitt studentenes store tidsfordriv, på godt og vondt.

NB: Husbjørnen sponses dessverre ikke av Netflix

 



Streamingtips!

Kine Gjerstad Eide
Kine Gjerstad Eide
Journalist

28. november 2015
Filmer

Teen er innkjøpt, bordet er rydda, og om få dagar tek årets klimatoppmøtet til! Forhandlarar med mykje kunnskap, mykje pågangsmot og litt lite makt skal innta forhandlingslokala i Paris. Eg skal innta sofaen med laptop, headset og te. FNs klimaforhandlingar blir faktisk streama! Det betyr at du, eg og alle andre har moglegheit til å få med oss det som skjer når vår felles framtid blir forhandla om.

CIMG3630At ein kan følgje med på nettet er sjølvsagt noko eg har fortald vener og kjente! På denne måten sikrar eg for det første at alle kan innta eigne sofaar og suge til seg den viktige storhendinga, og for det andre at alle har forståing for kvifor eg blir vanskeligare enn vanleg å få tak i når desember tek til. Ein kunne jo elles tru det var eksamen som gjorde meg usosial.

Det er ikkje berre slik at det er forhandlarar som deltek på desse møta. I 2011 og 2012 var eg der. ”Du?” tenkjer du kanskje no, og ja, eg stilte opp på COP16 i Sør Afrika i 2011 og COP17 i Qatar i 2012. Der var eg som sivilsamfunnsrepresentant på vegne av ein ungdomsorganisasjon. ”Sivilsamfunns-kva-for-noko?” Ja, altså ein person som representerar oss som er sivile vanlege folk. Slik som du, venene dine, foreldra dine og så vidare, vi er ikkje militære og vi er heller ikkje bedrifter. Det er sivilsamfunnsrepresentantar frå heile verda til stades på slike forhandlingar. Dei har tilgang til delar av forhandlingane og mange tilstellingar som hender samstundes som COP-en finn stad.

”Kvifor i all verda?” vel, for å ta eit konkret døme, så var det i 2010 (stemmer, eg var ikkje med då, men det er lett å forklare) forhandlingar om eit forhandlingsspor som omfatta ungdomsdeltaking, utdanning og kapasitetsbygging. Forhandlarane kom ingen veg. Til slutt sat ungdomar frå sivilsamfunnet seg ned og skreiv eit konkret tekstleg forslag. Det blei levert inn og med små endringar blei det vedteke som del av FNs arbeid. Du finn det i dag som artikkel 6 under konvensjonen. ”Konvensjon?” ja, la oss ta nokre omgrep:

CIMG3967UNFCCC = ’United Nations Framework Convention on Climate Change’ altså ein FN konvensjon, som vart laga i 1992 der målet er å stabilisere klimagassar på eit nivå som hindrar farlege endringar i klimaet på jorda.

COP = ’Conference Of the Parties’ er ein årleg konferanse der partane, (altså nasjonane) møtes for å sjekke tilstanden på konvensjonen dei vart samde om i 1992. Det står ofte eit tal bak COP, dette viser berre kva nummer i rekkamøtet er. I år vil det stå COP21.
INDCs = ’Intended Nationally Determined Contributions’ er bidrag som kvar part (nasjon) har sendt inn i forkant av klimatoppmøtet. Bidraga består i hovudsak av to delar. For det første kor mykje dei sjølv ønskjer å redusere sine klimagassutslepp. For det andre korleis dei skal førebu seg på dei klimaendringane som allereie er starta.

I Paris i år er det altså den 21 konferansen mellom partane. Noreg sendte inn sine INDCs allereie den 28. mars i år. Det som er spannande i år er å sjå i kva grad bidraga som partane har meldt inn gjer om verda går mot 2 grader, slik som målet er. At eg sitt og streamar forhandlingar på fritida mi er kanskje ei litt sær interesse, men det er absolutt verd det! Ikkje berre får ein innsyn i kva som skjer, men ein har moglegheit til å påverke. Ettersom representantar frå sivilsamfunnet er tilstades, kan ein nå desse og gjere dei oppmerksam på kva som skjer i spesifikke forhandlingar dersom ein oppdagar noko som er feil eller rart. Deretter kan desse ta det opp med forhandlarar og sjekke ståa, eller ein kan informere journalistar eller liknande for å skape merksemd. Tenk på det medan du les til eksamen i byrjinga av desember, du kan samstundes vere med å forme framtida til verda litt! Start streaminga!



Netflix-syken

Ingvild Husøy
Ingvild Husøy
Journalist

20. november 2014
Filmer

Jeg kommer inn døra etter en lang dag på universitetet. Setter meg ned på sengen med Mac-en min på fanget. Sjekker Facebook, sjekker e-post, og er jeg spesielt interessert, klikker jeg meg kanskje gjennom nyhetene også. Så skjer det noe rart. Plutselig har jeg sett seks episoder av en serie jeg egentlig ikke liker. Som jeg har sett før. Klokken er allerede ti, og jeg har ikke lagt merke til at timene har rent vekk. Hva skjedde? Jeg skulle jo lese pensum, lage fiskeboller til middag og gå på trening! Vel, vel, ingenting å gjøre med det nå. Får vel bare se tre episoder til. Tre blir til seks. Sovner klokken to. Igjen.

Dette er et fenomen mange av oss kjenner igjen: Netflix-syken. En del studenter har ikke TV, men hvorfor trenger man det, når man har hundrevis av filmer og serier på fingertuppene? Man trenger ikke vente en uke på neste episode, den bare popper opp automatisk etter 10 sekunder. Herlig for den late, forferdelig for den viljesvake student. Man skal bare se ferdig episoden, men så begynner jo den neste før man legger merke til det. Man kan jo ikke stoppe midt i en episode! Det går jo ikke.

CC

CC

Hva gjorde du når den nye sesongen av Orange is the New Black kom ut, eller når House of Cards kom ut med sin andre sesong? Så du en episode, så du noen eller så du alle? De av dere som er smittet, svarer alle. Ingen grunn til å vente på løsning av cliff-hangere, når svarene er rett der, bare et klikk unna.

Med over en million brukere i Norge, er det mange av oss som kan være lidende. Er de klar over at de har et problem, der de har et konstant behov for å bli underholdt? Det alene er ikke et problem, det finnes jo andre måter å kose seg på. Man kan lese en bok, gå på tur, klatre i et tre, gå på konsert og uendelig mye annet. Problemet begynner når man begrenser seg til ett medium. Netflix til frokost, Netflix på exphil- seminar, Netflix til avkobling, Netflix i dusjen og Netflix for å sovne. Netflix. Bare Netflix.

Før man vet ordet av det, er man i midten av oktober og halve semesteret er over. Man har sett Dexter være grotesk i syv sesonger, og man vet hvem Gossip Girl er, men hva med pensum? Der er man tre uker bak, og midtveis er neste uke. Yikes! Ingen sa det var lett å være student.

Bli med meg og kjemp mot dette mot dette fæle fenomenet. La oss innføre noen nye regler sammen, inspirert av de våre gode, gammeldagse foreldre hadde for brus. Netflix i helgene, når man er syk, og når noen man kjenner har bursdag.

La oss bli kvitt denne avhengigheten en gang for alle! Sammen er vi sterkest!

Vent litt — hvis man teller Facebook-bursdager — Netflix hver dag!

Hei. Jeg heter Ingvild, og jeg trenger hjelp.



”Frozen” – ikke akkurat typisk Disney

Siri Tveitan
Siri Tveitan
Journalist

5. august 2014
Filmer

Jeg elsker Disney-filmer. De gjør meg nostalgisk helt ut i fingertuppene. Prinsessefilmer og snakkende dyr? Jeg kunne ikke hatt det bedre på 90-tallet. Allerede som liten jente merket jeg likevel at filmene har en tendens: Kvinnene er aldri fornøyde med å bare være alene uten en sterk mann ved sin side. Greit nok at alle leter etter den store kjærligheten, men hvorfor har alle så hastverk? Det er lov å ikke gifte seg med den første personen man faller for, og det er helt greit å være litt mindre stereotypisk. Heldigvis har Disney endret på retningslinjene i filmmanuset til sin nye film ”Frozen”. I denne filmen er det to søstre som innehar hovedrollene, som ikke er avhengige av den store kjærligheten for å bedre livskvaliteten sin: det holder å ha hverandre.

Ettersom filmen fortsatt befinner seg på kinolerretet, kommer jeg ikke til å si så veldig mye mer enn at dette er en fantastisk film! Fin musikk, hjertevarmende karakterer, og en snakkende snømann som ikke helt har forstått konseptet med smelting. Det er sjelden jeg ler så godt av prinsessefilmer som er ment for barn, men Disney har klart å få denne filmen til å appellere til mennesker i alle aldre. Elsa, den påtroppende dronningen av Arendelle, er litt annerledes enn alle andre, og er redd for hva folket vil mene om henne dersom hemmeligheten hennes kommer ut. Det er ikke måte på hvor mange som kan kjenne seg igjen i situasjonen. Jeg leste et sted på internett om en som mente at situasjonen til Elsa treffer rett i hjertet til homofile, og igjen et annet sted at dette kunne være en sentral film for mennesker med mentale lidelser. Personlig relaterte jeg mest til søskenforholdet som til slutt ble godt etablert.

Summa summarum er dette en film man bare må ha sett. Jeg anbefaler å se den på engelsk, ettersom sangene er for fantastiske til å oversettes.



Dune (1984)

Christian Sant Gjermestad
Christian Sant Gjermestad
Journalist

17. juli 2014
Filmer

 

 

 

Spilletid: 137 min

Foto: Universal Studios

Foto: Universal Studios

I år 10 191 har menneskeheten erobret hele det kjente universet. Keiseren regjerer og mektige storfamilier krangler om hans anerkjennelse. På mange måter likner det et føydalsamfunn. Keiseren gir kontrollen over planeter til storfamilier som Harkonnen og Atreides, som til gjengjeld sørger for at keiseren får inn ressurser. Dette kan sammenlignes med hvordan føydalsamfunnets overklasse sørget for at kongen fikk inn skatter. Den viktigste av disse ressursene er krydderet «melange» – et stoff som, i tillegg til å øke menneskers livslengde, er nødvendig for å reise hurtigere enn lyset, og derfor vitalt for imperiets eksistens. Melange finnes kun på én planet i hele det kjente universet: Ørkenplaneten Arrakis, også kalt Dune. Ikke overraskende er det her hovedkonflikten utarter seg. Keiseren frykter at hertug Atreides planlegger et statskupp, og vil la familien Harkonnen overta kontrollen av Dune, og dermed også produksjonen av melange. Unge Paul Atreides, et produkt av flere generasjoner med selektiv avl, må sikre familiens kontroll over planeten.

Filmen ble laget for 30 år siden, og det synes. Spesialeffektene er til tider latterfremkallende, og man forventer nærmest å se tråder over romskipene idet de glir igjennom verdensrommet. Verdenen filmen utspiller seg i er veldig interessant, og personlig satt jeg igjen med et behov om å vite mer om det da filmen var over, og brukte derfor litt for mye tid på seriens wiki-side da denne anmeldelsen skulle skrives. Historien i filmen er dessverre mindre interessant. Dette er muligvis fordi filmen er litt gammel, og til tider vanskelig å følge med i.

Se denne filmen hvis du er glad i klassikere og/eller science-fiction!