Kategoriarkiv: Utdanning


Bilde tilsendt fra Norith Eckbo.

Norith Eckbo – En moderne polfarer

Jenny Skytte Af Sätra
Jenny Skytte Af Sätra
Journalist

14. oktober 2016
Miljø

Norith Eckbo har nylig vært tre måneder i Antarktisk og forsket på pingviner! Hun tar en doktorgrad ved Universitet i Oslo på prosjektet POLAR ECOTOX, og har tidligere studert biologi her, både bachelor- og mastergrad. Etter mastergraden jobbet hun i Miljødirektoratet i litt over tre år, før hun tok permisjon derifra for å forske.

Turen til Antarktis var et feltarbeid for å samle blodprøver fra pingviner. Dette materialet skal brukes for å måle miljøgifter og for å se på skade i DNAet til fuglene. Miljøgifter transporteres via atmosfæren fra tempererte strøk til polområdene, hvor de samles opp i snø, is og dyr. . Dermed rammer miljøgiftene som blir sluppet ut av oss mennesker i stor grad økosystemer ved polene.

Norith skal sammenligne miljøgifter i Antarktiske sjøfugler med sjøfugler fra Svalbard: adéliepingviner og sørjo fra Adélie Land og teist og storjo fra Kongsfjorden. I tillegg skal 17 år med blodprøver fra Kongepingvin analyseres for miljøgifter for å se på tidstrender og undersøke hva miljøgifter sammen med klimaendringer kan ha å si for populasjonsdynamikken til pingvinene.   

Hvor lenge var du på Sydpolen?

Jeg var 3 måneder på den franske forskningsstasjonen Dumont d’Urville på Adélie Land. For å komme dit tok jeg båt i en uke fra Tasmania i Australia.

Hva var din oppgave?

De har en pingvinkoloni der nede som de overvåker hvert år: hvor mange de er, hvor mange unger de får og hvordan det står til med populasjonen. De vet utrolig mye om kolonien, om individene og har ofte data helt tilbake til pingvinene ble klekket. Her jobbet jeg sammen med andre pingvinforskere, samtidig som jeg samlet inn prøver til eget prosjekt. Det innebar alt fra ID-merking av ungene til øyturer i nærområdet for å finne igjen individer med antenner. Vi jobbet veldig mye, fra 5-6 om morgenen til 9 om kvelden. Siden vi skulle ta blodprøver av bestemte individer under fasting (de har høyere verdier av miljøgifter i blodet da), var det veldig konkrete tidspunkt da vi måtte fange pingvinene, og alt avhenger av pingvinene og hva de bestemmer seg for å gjøre.

Bilde av pingviner, tatt av Norith Eckbo.

Bilde av pingviner, tatt av Norith Eckbo.

Hva var det beste med turen?

Det beste med Antarktis er fargene, snøstormer, lydene og lukten av adéliepingviner, og samfunnet på forskningsstasjonen.

Fikk du hjemmelengsel?

Nei! Jeg trodde at jeg skulle få det da Antarktis er så langt borte og isolert, men jeg følte meg fullstendig tilfreds og savnet ingenting. Det var utrolig å se landskapet i stadig endring og føle at en ikke fikk nok av det.

Bilde fra Antarktis tatt av Norith Eckbo.

Bilde fra Antarktis tatt av Norith Eckbo.

Hvordan var det å jobbe med pingviner?

Det er en av de største opplevelsene i mitt liv så langt. Pingvinene har ulike personligheter, noen er stille og rolige mens andre er sinte. Adéliepingvinger har mye attitude og løper fort, så det blir mye knall og fall når man skal fange en pingvin som spretter unna. De er små, rekker meg kanskje til knærne og veier rundt 5 kg. På forskningsstasjonen  bor man så og si sammen med pingvinene, så de bryr seg veldig lite om at du er der. Alle som jobbet der ble liksom litt pingviner etterhvert fordi man blir både glad i dem og påvirket av dem.

Når de tusler rundt så høres de ut som mennesker, så det var flere ganger at jeg hørte skritt bak meg og trodde at det var mennesker men når jeg snudde meg så var det pingviner som fulgte etter meg.

Hva ser du for deg at du gjør om 10 år?

Akkurat nå håper jeg at jeg er på feltarbeid et eller annet sted i verden, gjerne på Antarktis med sjøfugler, og at jeg skriver på min andre eller tredje bok. Skriving og formidling gir meg mye glede!

Har du noen tips til dagens studenter?

Det er viktig at man har troen på at man har noe å bidra med, at man tør å utfordre normen og gjøre kreative ting. Universitetet er fullt av muligheter så man bør gripe sjansen til å utvikle flere sider av seg selv og få perspektiv på sitt fagfelt. Selv om man studerer bioloigi, bør man studere litt filosofi, retorikk,  og miljøpolitikk for eksempel. Da møter du også folk som ser annerledes på ting enn deg selv.


lindstrom

Tom Lindstrøm – 30 år med undervisning og matematikk på Blindern

Ole Herman Schumacher Elgesem
Ole Herman Schumacher Elgesem
Journalist

17. august 2016
Utdanning

Tom Lindstrøm er undervisningsleder og professor på Matematisk Institutt og tilhører forskningsgruppen “Stokastisk analyse, finans, forsikring og risiko”. Han studerte matematikk og fysikk ved Universitetet i Oslo(UiO), jobbet to år i USA og tre år ved NTH etter studietiden. For 30 år siden ble han ansatt som førsteemanuensis ved UiO og har undervist og forsket på Blindern siden det. Han underviser “MAT2400 – Reell analyse” dette semesteret og “MAT1140 – Strukturer og argumenter” neste semester. På fritiden går Blindernprofessoren mye på tur, hører på Bob Dylan og nyere Pop-/Rock- musikk samt leser samfunnslitteratur, noveller og matematikkbøker.

lindstrom

Et fag der argumentene ga mening

Når visste du at du ville studere matematikk? Hva motiverte deg?

Matematikk var alltid det faget jeg «fikset» best på skolen, men jeg syntes også det var ganske kjedelig, og var egentlig mye mer interessert i historie og litteratur. I første klasse på videregående følte jeg at jeg begynte å miste noe av grepet på faget, og bestemte meg for å jobbe litt mer med det. I begynnelsen av annenklasse lånte jeg derfor noen matematikkbøker på skolebiblioteket, og samtidig begynte skolematematikken å bli mer spennende. Dermed var jeg «hekta», men jeg lurte likevel mye på hva jeg skulle studere. Både litteratur, psykologi, russisk og engelsk virket fristende i tillegg til matematikk og fysikk.

Jeg følte ganske fort at jeg mestret faget, og det er alltid motiverende. Samtidig var dette rett før den første folkeavstemningen om EU, og argumentene flagret i øst og vest. Jeg syntes det var deilig med et fag der argumentene ga mening og førte til konklusjoner man kunne være enige om.

Hva er det mest spennende som har skjedd i matematikken de siste tiårene?

De siste tiårene har vært en veldig rik periode for matematikken. I forrige århundre utviklet man svære teoretiske overbygninger over store deler av matematikken, og vi ser nå at de hjelper oss å løse kjente problemer som har stått uløste i mange tiår eller hundreår. De mest kjente er vel Wiles’ løsning av Fermats formodning (som han i år får Abelprisen for) og Perelmans løsning av Poincaréformodningen, men det finnes mange andre eksempler.

Hva tror du kommer til å være det mest spennende feltet innenfor matematikk de neste tiårene? Hvilke store “problemer” nærmer man seg løsninger på?

Dette er det neste umulig å si noe om, men jeg tror helt sikkert at det fortsatt kommer til å skje spennende ting rundt tallteori med forbindelser til algebraisk geometri og topologi. På den mer anvendte siden kommer det sikkert til å skje mye i grenselandet mellom matematikk/statistikk og biologi. Store datamengder er også en stor felles utfordring for matematikere, statistikere og informatikere. Den store drømmen for matematikere er at noen beviser Riemannhypotesen, men det har vel ikke vært spesielt mye aktivitet rundt den i det siste, i hvert fall ikke så vidt jeg vet.

Har du noen favoritt-teorem?

Jeg har i hvert fall et teorem som jeg synes er veldig fint, et bevis i modellteori som heter Vaughts teorem. Det handler om hvor mange modeller en teori kan ha, og konkluderer med at antallet kan være et vilkårlig heltall, bortsett fra 2.

 

Matematikkundervisning gjennom tre tiår

I løpet av årene dine på UiO hvordan har måten fag undervises på forandret seg?

Den største endringen er utvilsomt bruken av dataverktøy, både faglig og presentasjonsmessig. Da jeg var student, var datamaskiner fortsatt for spesialistene. Det stod en maskin i kjelleren i Abels hus der man kunne levere inne sine programmer i form av en stabel med hullkort, og så komme tilbake for å hente resultatene utpå ettermiddagen. Alle beskjeder til studentene om eksamener, ukeoppgaver osv. ble gjort på oppslagstavler i Vilhelm Bjerknes’ hus.

Har universitetet endret fokus for hvordan studenter skal lære?

Det er lagt til rette for andre læringsformer enn før, men det tror jeg nok i større grad skyldes at studentene nå arbeider på andre måter enn at universitetet har vært en stor pådriver. Da jeg var student, var hele biblioteksdelen av Vilhelm Bjerknes’ hus en enorm lesesal med nesten 500 plasser, og folk stod i kø utenfor før dørene ble åpnet klokken 8 for å sikre seg best mulig plass. Etter hvert så vi at færre og færre brukte lesesal og at det isteden ble stadig større etterspørsel etter rom der studentene kunne arbeide sammen. Dette har ført til at den ombygde utgaven av Vilhelm Bjerknes’ hus har langt færre rene lesesalsplasser og mange flere plasser som egner seg for samarbeid. Det har utvilsomt vært en utvikling fra individuelle til kollektive arbeidsformer – på både godt og ondt.

Etter å ha undervist i mange år, hva har du lært? Gjorde du noen “feil” i starten?

Jeg har gjort masse feil jeg har lært av, men det er mer snakk om mange små ting enn én stor. Det viktigste jeg har lært, er kanskje å ha større bredde og flere innfallsvinkler. Når man begynner å undervise, tror jeg man nødvendigvis tar utgangspunkt i sine egne erfaringer og sin egen læringsprosess. Etter hvert oppdager man at det også er andre måter å lære på, og det gjør at man kan variere undervisning mer for å få med flere.

Hva motiverer deg til å undervise de samme fagene flere ganger?

Jeg liker egentlig å bytte, jeg har en teori om at jeg er best andre gang jeg underviser et fag. Da har jeg lært mye fra første året og samtidig har jeg fortsatt mye engasjement for faget og undervisningen. Det er også motiverende med nye studenter hvert år.

Har du noen tips til nye matematikkstudenter?

Folk leser for lite matematikk. Jeg tror folk har dårlige vaner fra videregående skole, hvor man i stor grad kan gjøre oppgavene, og se litt i boka hvis man lurer på noe. På universitetet blir teorien mye mer omfattende og vanskelig. Da er det nye spilleregler som gjelder — man må møte forberedt på forelesninger og bruke boka i tillegg til forelesningene for å forstå teorien.

Har du noen mening om hvordan vi burde endre opplæringen i matematikk og realfag i grunnskolen/videregående skole?

Dette er et vanskelig spørsmål, men jeg tror det er stor enighet om at pensum må reduseres slik at man får bedre tid til å gå i dybden. Problemet er at det ikke er like stor enighet om hva som skal kuttes ut, og da viser erfaringen at nye læreplaner ofte blir like omfattende som de gamle. Det er også et problem å sikre at den frigjorte tiden virkelig blir brukt til å gå i dybden, og ikke bare til å gjøre mer av det samme. Her kommer lærerkompetanse til å spille en viktig rolle.

 

En teoribygger i matematikk

Hva har du forsket på?

Sannsynlighetsteori, stokastiske prosesser, hvor det er en utvikling i tid, men ikke deterministiske prosesser. Det handler om sannsynligheter for hva som kommer til å skje, og optimale strategier for hva man tror vil skje. Dette brukes innenfor Økonomi, for eksempel for å se på om man vil bygge ut fordi man tror det blir bedre tider, og eventuelt hvor mye man risikerer å tape om det slår feil. Dette er veldig relevant når man skal gjøre investeringer og vil se på usikkerheter rundt det.

Hva ønsker du å oppnå? Hvilke andre fagfelt, teorier, teknologier el.l. bygger på forskning innen ditt fagfelt?

Noen liker å dele inn matematikere i problemløsere og teoribyggere, og i en slik inndeling er jeg en typisk teoribygger. Jeg liker å lage omfattende teorier som viser sammenhengen mellom ting, og jobber ikke direkte for å løse noen av de store, kjente, matematiske problemene. Selv om jeg tenker på meg selv som en «ren» matematiker som hovedsakelig er interessert i matematikken, har jeg ofte tatt utgangspunkt i problemer fra andre fag, spesielt fysikk og økonomi. Noe av det jeg har gjort, er med på å danne grunnlaget for videre forskning innenfor f.eks. stokastisk integrasjon, ikke-standard Dirichlet-former, diffusjon på fraktaler og irreversible investeringer under usikkerhet, men jeg bør vel skynde meg å understreke at disse bidragene stort sett er små biter i et stort puslespill.

Hvordan er det å kombinere forskningsarbeid og undervisningsarbeid?

Når det går dårlig med forskningen er det veldig fint å ha noe annet ved siden av. Man kan bli ganske deprimert av å holde på med det samme problemet i mange år, uten å komme noen vei. Da er det fint å kunne si at jeg har i hvert fall forelest i dag. Forskning og undervisning henger også sammen, det er mange av de samme måtene å tenke på.

Kurset “MAT4701 – Stokastisk analyse med anvendelser” er høyst aktuelt for matematikkstudenter som vil lære mer om Tom Lindstrøms fagfelt.



Valgets kval

Ingvild Hvinden
Ingvild Hvinden
Redaktør

18. august 2014
Utdanning

Etter flere halvmonotone uker sommerferie merket jeg en kjent følelse komme snikende. Det var som om en stemme fra underbevisstheten våknet opp når stresset fra eksamenstiden hadde roet seg godt ned, og den nye sommerjobben ikke lenger tok opp mesteparten av hjernekapasiteten. Den var der sist ferie også, og like irriterende var gjentagelsen av de samme spørsmålene: Har jeg valgt riktig studie? Kommer jeg en dag til å angre på valget jeg tok? Er det for sent til å snu og begynne på nytt?

Et ferskt semester står for tur. For noen er det det aller første noensinne, for andre er det et nytt etter mange tidligere semestere. Kanskje flere vil oppleve at spørsmål omkring studievalget svirrer i hodet? Muligens, som meg, vil man oppleve at etter en sommer med litt tid til å la tankene vandre, vil de komme på de baner som om man kunne ha klart et studie som er vanskeligere, kulere eller med bedre jobbutsikter og lønn. Eller, etter mange spørsmål fra venner og familie, begynne å tvile på om man har valgt riktig likevel?

Det er greit å tvile, det er greit å stille spørsmål ved valget man har tatt. Ikke bare er det greit, det kan være hjelpsomt! Gjennom tvilen kan man finne gode argumenter for studievalget sitt, argumenter som kan hjelpe med å holde motivasjonen oppe når det går litt trått. Det er også greit å være helt sikker, og virkelig kjenne på at man har kommet på riktig plass. Det er en god følelse å ha, og jeg har kjent den når semesterets emner er innom temaer jeg mestrer og finner spennende.

Er det likevel ikke nok argumenter som overbeviser deg, kan det likevel være bra at man i det minste har begynt å studere. Det er bedre å komme inn i et nytt miljø, møte nye mennesker, lære nye ting og ikke minst lære hvordan man selv best lærer, enn å gå og vente på at ”det riktige studiet” skal åpenbare seg for deg. På universitetet overlates man i mye større grad til seg selv en tidligere, og man får muligheten til å finne de beste læringsmetodene for seg selv. Det er ikke ubrukelig kunnskap å ha hvis man bytter studie. Det er heller ikke noe man enkelt finner ut av ved å sitte bak kassa i en butikk.

Kanskje usikkerheten rundt studievalget melder seg litt ute i semesteret, eller enda senere, når fagene ikke alltid kjennes like spennende og kule. Det skal godt gjøres å finne et studie kun med emner du liker. Noen emner er rett å slett vanskelige, kjedelige eller totalt uinteressante for deg. Fortvil ikke, de varer som oftest bare i noen måneder og så er man ferdig med det! Det kan også godt hende at de gir et nødvendig grunnlag for emner som er langt mer interessante og artige.

Hvis derimot alt faglig føles kjedelig og uinteressant, ingenting kjennes riktig, ja da kan det være greit å ombestemme seg. Det er ikke farlig å velge feil, men det kan være dumt å ikke se på hva som førte til feil valg. Undersøkte man ikke nøye nok hva studiet gikk ut på? Hadde man kanskje ikke den faglige dybden som var anbefalt slik at det ble for vanskelig? Eller var det heller slik at det var for lett, og det fantes ikke nok utfordringer? Ikke bare hopp fra studie til studie når ting ikke kjennes ”helt riktig”, prøv å finn ut av usikkerheten og grunnen til at man vil vekk.

For min del dukker alltid spørsmålene opp når det har vært for lite utfordringer på en stund, det vil si, når jeg kjeder meg. Jeg kan lett begynne å dagdrømme om andre karriereveier og prøve å finne ut hvorfor jeg droppet å følge dem. Noen ganger kjenner jeg at jo, kanskje jeg har gjort feil. Men så begynner et nytt semester, hodet får bryne seg på nye ting og følelsen forsvinner. Det blir igjen spennende, utfordrende, frustrerende og interessant. Og stemmen i underbevissheten tar seg ferie til neste ferie hvor det er litt for lite å gjøre.

Tvilen og usikkerheten rundt studievalg forsvinner nok aldri helt, men den kan lindres ved å erindre til seg selv hvorfor man har valgt det man har valgt, engasjere seg i studiehverdagen og jobbe med fagene på best mulig måte for en selv. La ikke kjedsomheten fortsette lenge, for da kan slaget være tapt. Og husk studievettregelen, det er ingen skam å snu hvis det viser seg at man ikke er skikket til turen man har begitt seg ut på!



Realistisk Ordliste

Elina Melteig
Elina Melteig
Journalist

1. august 2012
Utdanning

Her er en liten liste med ord og forkortelser det er nyttig å lære seg skal en overleve blandt hardbankede MatNat’ere og det virvar av informasjon du kommer til å bli utsatt for de neste månedene.
Abel
En bygning på Matematisk Institutt oppkalt etter den norske matematikeren Niels Henrik Abel.
Baffel
Verdens beste vaffel. Den ble laget og servert i den tidligere RF-kjelleren – men kommer snart
tilbake!
Bayer
En øl som drikkes (og synges om) av svært mange realister i RF.
Blindern Athletica
Et treningssenter du finner i Frederikke-bygget på Blindern.
CYB
Cybernetisk Selskap – Institutt-foreningen på Instituttet for Informatikk (IFI).
Dagens
Rester fra norsk husholdning, også kjent som skyller. Kjøpes i alle SiO-kantiner på Blindern til en relativt nesten-billing penge.
Dekan
Vanlig tittel for lederen av et fakultet på et universitet eller en avdeling på en høgskole. Ordet er fra latin og betyr noe slikt som leder for ti soldater – skal vi tro Wikipedia. Dekanen på MN er Knut Fægri.
DNS
Det Norske Studentersamfund – en forening for alle studenter i Oslo. Her skjer det mye gøy hele året!
Domus Athletica
Treningssenter som ligger et steinkast, eller fem, unna Blindern.
Fakultet
Et fakultet er en underavdeling av et universitet. Dette er gjerne en underavdeling som omfatter fag som på en eller annen måte er relatert til hverandre – slik som realfag. OBS! Dette kan også være en matematisk funksjon!
Fysikkforeningen
Dette er en instuttforening for studentene på Fysisk Institutt.
H. M. Ursus Major
 Hans Majestet er Realistforeningens maskot og høye beskytter. Ursus Major er for øvrig også det latinske navnet på stjernetegnet Storebjørn eller Karlsvogna.
Institutt
Et instiutt er gjerne en underavdeling av et fakultet i universitetets hierarki.
Kjeller
En kjeller er en betegnelse på etasjene i et bygg som er under første etasje. I studiesammenheng er det ikke uvanlig at studentforeninger disponerer et areal i disse der det drives foreningsvirksomhet på dagtid, og uvirksomhet på kveldstid. OBS! Det finnes et område utenfor Oslo med samme navn. På dette området drives det mye forskningsvirksomhet!
Konglelogen
Dette er en festforening på Biologisk Institutt og Instituttet for Molekylær Biovitenskap i Marie Bonnevies hus.
Konte
Dette er et verb som betegner det å stryke med vilje eller å trekke seg fra eksamen for å så å ta faget på et senere tidspunkt. Du stryker jo så klart ikke uten å ville det.
Linux
Dette er et operativsystem som er gratis, og et godt alternativ hvis du ikke liker Mac eller Windows. Vil gi deg umiddelbar godkjenning av flere MN’ere.
MENAgeriet
Dette er en forening for dem som studerer Materialer, Energi og Nanoteknologi. Menageri betyr for øvrig en samling av eksotiske dyr.
MNSU
Dette er MN fakultetets studentutvalg. Representantene her er for øvrig DITT talerør utad, og disse er med i utvalg som kan påvirke din studenthverdag.
Orakel
Dette er veiledning du kan få før eksamen og innleveringer. Det er svært fornuftig å forhøre seg med orakelet dersom det er ting du lurer på før eksamen. Dette er ikke av samme type orakel som det i Delfi for et par tusen år tilbake.
Panikkhjelp
Ordet taler for seg selv. Du kan få panikkhjelp i RF-kjelleren før innleveringer.
Professor
Dette er tittelen for en som forsker og underviser. En professor har gjerne en doktorgrad eller ti og er en høyst kompetent person innenfor sitt fagfelt, dog ikke nødvendigvis noen god foreleser.
Proton
Dette er instituttforeningen på Kjemisk institutt.
RF
Realistforeningen – en forening for alle MN-studenter. RF arrangerer alt fra faglige debatter til pub på fredager, i tillegg til å utgi Husbjørnen.
SiO
Studentsamskipnaden i Oslo. Disse kan hjelpe deg med et sted å bo, få hjelp av en lege, trening og diverse annet som kan hjelpe deg gjennom en ellers så travel studiehverdag.
StudentWeb
Dette er en nettside der du kan administrere studieplanen din, melde deg opp i fag, melde deg
til undervisning og til eksamen. Det er helt essensielt at du husker å gjøre dette på StudentWeb i starten av semesteret!
Studieadministrasjonen
Dette er en gruppe mennesker som styrer din studiehverdag. Du ser dem kanskje ikke til daglig, men de sitter i kulissene og drar i trådene og får likningen til å gå opp på magisk vis.
STUDiO
15-27. august arrangerer Det Norske Studentersamfund en studentfestival. Her er det konserter og mye annet gøy som markerer starten på studiene!
Termstue
Dette er dessverre ikke en badstue, selv om det kan fortone seg slik på en varm vårdag før eksamen. En termstue er et rom fullt av datamaskiner som du kan bruke – gratis – til studierelaterte ting.
UB
Universitets Biblioteket er et skattkammer av informasjon. De har også en alle tides kafé. Dersom du ønsker å bruke det som lesesal bør du dukke opp tidlig.
Universitet
Dette er gjerne betegnelsen på en institusjon som har forskningsbasert undervisning. For å kvalifisere som universitet i Norge må det tilbys mulighet til minst tre ulike doktorgrader (i tillegg til lavere grader). Det finnes per i dag åtte universiteter i Norge.
VB
Vilhelm Bjerknes Hus – et hus mange realfagsstudenter stifter et nærmere bekjentskap med i løpet av studietiden. For øyeblikket er bygget under oppussing og skal romme et Realfagsbibliotek