Kategoriarkiv: Vitenskap


Bilde tilsendt fra Norith Eckbo.

Norith Eckbo – En moderne polfarer

Jenny Skytte Af Sätra
Jenny Skytte Af Sätra
Journalist

14. oktober 2016
Miljø

Norith Eckbo har nylig vært tre måneder i Antarktisk og forsket på pingviner! Hun tar en doktorgrad ved Universitet i Oslo på prosjektet POLAR ECOTOX, og har tidligere studert biologi her, både bachelor- og mastergrad. Etter mastergraden jobbet hun i Miljødirektoratet i litt over tre år, før hun tok permisjon derifra for å forske.

Turen til Antarktis var et feltarbeid for å samle blodprøver fra pingviner. Dette materialet skal brukes for å måle miljøgifter og for å se på skade i DNAet til fuglene. Miljøgifter transporteres via atmosfæren fra tempererte strøk til polområdene, hvor de samles opp i snø, is og dyr. . Dermed rammer miljøgiftene som blir sluppet ut av oss mennesker i stor grad økosystemer ved polene.

Norith skal sammenligne miljøgifter i Antarktiske sjøfugler med sjøfugler fra Svalbard: adéliepingviner og sørjo fra Adélie Land og teist og storjo fra Kongsfjorden. I tillegg skal 17 år med blodprøver fra Kongepingvin analyseres for miljøgifter for å se på tidstrender og undersøke hva miljøgifter sammen med klimaendringer kan ha å si for populasjonsdynamikken til pingvinene.   

Hvor lenge var du på Sydpolen?

Jeg var 3 måneder på den franske forskningsstasjonen Dumont d’Urville på Adélie Land. For å komme dit tok jeg båt i en uke fra Tasmania i Australia.

Hva var din oppgave?

De har en pingvinkoloni der nede som de overvåker hvert år: hvor mange de er, hvor mange unger de får og hvordan det står til med populasjonen. De vet utrolig mye om kolonien, om individene og har ofte data helt tilbake til pingvinene ble klekket. Her jobbet jeg sammen med andre pingvinforskere, samtidig som jeg samlet inn prøver til eget prosjekt. Det innebar alt fra ID-merking av ungene til øyturer i nærområdet for å finne igjen individer med antenner. Vi jobbet veldig mye, fra 5-6 om morgenen til 9 om kvelden. Siden vi skulle ta blodprøver av bestemte individer under fasting (de har høyere verdier av miljøgifter i blodet da), var det veldig konkrete tidspunkt da vi måtte fange pingvinene, og alt avhenger av pingvinene og hva de bestemmer seg for å gjøre.

Bilde av pingviner, tatt av Norith Eckbo.

Bilde av pingviner, tatt av Norith Eckbo.

Hva var det beste med turen?

Det beste med Antarktis er fargene, snøstormer, lydene og lukten av adéliepingviner, og samfunnet på forskningsstasjonen.

Fikk du hjemmelengsel?

Nei! Jeg trodde at jeg skulle få det da Antarktis er så langt borte og isolert, men jeg følte meg fullstendig tilfreds og savnet ingenting. Det var utrolig å se landskapet i stadig endring og føle at en ikke fikk nok av det.

Bilde fra Antarktis tatt av Norith Eckbo.

Bilde fra Antarktis tatt av Norith Eckbo.

Hvordan var det å jobbe med pingviner?

Det er en av de største opplevelsene i mitt liv så langt. Pingvinene har ulike personligheter, noen er stille og rolige mens andre er sinte. Adéliepingvinger har mye attitude og løper fort, så det blir mye knall og fall når man skal fange en pingvin som spretter unna. De er små, rekker meg kanskje til knærne og veier rundt 5 kg. På forskningsstasjonen  bor man så og si sammen med pingvinene, så de bryr seg veldig lite om at du er der. Alle som jobbet der ble liksom litt pingviner etterhvert fordi man blir både glad i dem og påvirket av dem.

Når de tusler rundt så høres de ut som mennesker, så det var flere ganger at jeg hørte skritt bak meg og trodde at det var mennesker men når jeg snudde meg så var det pingviner som fulgte etter meg.

Hva ser du for deg at du gjør om 10 år?

Akkurat nå håper jeg at jeg er på feltarbeid et eller annet sted i verden, gjerne på Antarktis med sjøfugler, og at jeg skriver på min andre eller tredje bok. Skriving og formidling gir meg mye glede!

Har du noen tips til dagens studenter?

Det er viktig at man har troen på at man har noe å bidra med, at man tør å utfordre normen og gjøre kreative ting. Universitetet er fullt av muligheter så man bør gripe sjansen til å utvikle flere sider av seg selv og få perspektiv på sitt fagfelt. Selv om man studerer bioloigi, bør man studere litt filosofi, retorikk,  og miljøpolitikk for eksempel. Da møter du også folk som ser annerledes på ting enn deg selv.



Prosjekt hybelhage

Jenny Skytte Af Sätra
Jenny Skytte Af Sätra
Journalist

12. november 2015
Hage

De aller fleste vet hva som menes med grønne fingre, men selv ble jeg dessverre født med svarte fingre. En egenskap jeg opprinnerlig trodde var bestemt av arv og ikke miljø, helt til jeg flyttet hjemmefra og oppdaget at min kjære fikus overlevde i miljøet som orkideene opplevde som rene svartedøden. Jeg ga opp orkideer, og kjøpte meg en palme. Kjøpte meg enda en palme. Jeg og «den lille familien min» hadde det fint, og en dag bestemte jeg meg for å plante frø. Gulrøtter, paprika og salat ble dyrket på mine 22 m^2. Alle som har noe erfaring skjønner at gulrøtter i et vindu mildt sagt er en utfordring, men jeg ble sjokkert da jeg forstod at potten ikke var dyp nok.

Takket være mine erfaringer tenkte jeg at jeg nå skulle veilede deg, ja du leste riktig, deg, til å starte din egen hybelhage. Det er nemlig utrolig koselig å ha en liten hage når de eneste kjæledyrene man har tid og råd til er hybelkaniner. Svarte fingre er en myte, alt som kreves av deg er noen rutiner. Nå tenker du sikkert at rutiner høres ut som mye styr, noe som du ikke er så glad i. Rutiner er ikke styr, du må bare seriekoble de, du kan vanne plantene dine når du pusser tennene, betaler regninger eller vasker klær. Dette er rutiner som jeg regner med at du har dersom du har noenlunde grei hygiene og er sånn passe voksen. Nå må du ikke mistolke hva jeg sier, du skal ikke vanne plantene hver gang du pusser tennene dine.

De Udødelige Foto: Wikipedia Commons

De Udødelige
Foto: Wikipedia Commons

Det første trinnet er å finne ut hvilke planter du vil ha, det er som regel ganske lett siden det eksisterer tre kategorier av planter: «De udødelige», «de spiselige» og «de ubrukelige som er pene å se på». Personlig liker jeg «de spiselige» best: En peppermynteplante gjør deg til vorsets mojitogud, sukkererter er deilig eksamenssnacks og chili setter fyr på fredagstacoen. Du som tenker at du har svarte fingre vil nok føle deg mest trygg med å holde deg til «de udødelige» slik at selvtilliten kan bygge seg opp. Da vil jeg varmt anbefale fikuser, palmer eller den gode gamle kaktusen.

De Spiselige Foto: Wikipedia Commons.

De Spiselige
Foto: Wikipedia Commons.

Blant «de ubrukelige som er pene å se på» har vi orkideer*. Det finnes to «urban legends» for hvordan du skal få orkideene dine til å blomstre, den første metoden er ekstremt enkel og det er at du behandler orkideene dine som dritt, det vil si at mengden vann du gir dem er lik null. Dette prøvde jeg når jeg nettopp hadde flyttet hjemmefra, helt ubevisst om at det var en metode for å få dem til å blomstre. Jeg nevnte tidligere at orkideene døde, dette kommer enten av at vinduet var dårlig isolert slik at de frøs ihjel, eller av at teorien bare er tull. Nå tenker du nok at jeg kommer til å si at teorien bare er tull, men i et av vinduene mine står nå et bevis på at teorien ikke kan forkastes da jeg har en orkide med hele fjorten (!) knopper, selv om jeg helt ærlig ikke aner når planten sist fikk vann. Den andre måten som finnes for å få orkideer til å blomstre er betydelig mer krevende, orkideene skal da bades som greske guder en gang i uken. Du fyller opp vasken med vann og setter de oppi i fem til ti minutter, så lar du vannet renne av og setter de tilbake på plass.

De Ubrukelige som er Fine å se på Foto: Wikipedia Commons

De Ubrukelige som er Fine å se på
Foto: Wikipedia Commons

Hvis du har noenlunde erfaring med å lese blader så skjønner du at denne artikkelen nesten er slutt, enten føler du at det er på tide eller så syns du at det var bittelitt dumt. Uansett, dersom du har valgt å lese så langt så har du nok vilje til å legge inn innsatsen som trengs for å starte en liten hybelhage. «Hvor mye og hvor ofte skal planten ha vann?» Dette er enkelt og kan løses på en av tre måter:

  1. Spør i butikken
  2. Les på den brune potten som planten kom i
  3. Søk på kvinneguiden (kvinneguiden er bestemors svar på wikipedia)

Lykke til!

*Dette er fullstendig subjektivt og det kan godt hende at du som leser syns at orkideer er like pent som en matpakke som har oppholdt seg i bokskapet ditt hele sommerferien.**

**Det er selvfølgelig også helt subjektivt om du syns at en muggen matpakke er pent eller stygt.



Citizen science

Ole-Christian Schmidt Hagenes
Ole-Christian Schmidt Hagenes
Journalist

27. august 2015
Miljø

«Citizen science» er ein samlebenevning for forskingsprosjekt
som ber om hjelp frå den allmenne befolkninga. Grunnen til at du blir beden om
å hjelpa til er ofte at akademia rett og slett ikkje har alle resursane som
trengst for å «bite over» prosjektet. Enten i form av at det er samla inn enorme
mengd med data, eller at man ynskjer å vere til stades og utføre observasjonar
over heile Noreg samtidig. I denne artikkelen skal eg gå
igjennom eit par slike prosjekt som det kan tenkast at Husbjørnens lesarar kan ha
interesse av hjelpa til på.

artsobservasjoner.no er ein registreringsteneste for observasjonar av dyr og
vekstar. Tenesta er delt inn i seks undergrupper. Fuglar, småkryp, virveldyr,
vekstar, fisk og store rovdyr. Her er det gode moglegheiter for å kombinere
turane i marka med vitskap, men du treng ikkje gå langt ut i skogen for å finne
noko å registrere. Når hørte du første gjøken i år, og når kom de første grøne
knoppene på bjørka utanfor studenthybelen din. All Dataa som samlast inn skal
vere fritt tilgjenge, men du som innsamlar beheld eigarskapen til sjølve
registreringa.

Om du har meir lyst til å følgje individuelle fuglar kan du gjøre det ved å
registrere ringmerket fugl på ringmerking.no. Fuglane er merket med ein farget
plastring på eine foten, og ofte med ein ekstra metallring. Plastringen er
laga for å vere lett å lese på avstand, til dømes med kikkert. På nettsida har
du moglegheit til å sjekke kvar fuglen du har observert har våre observert før.
Tar måsane på Aker brygge sommarferie, og isåfall kvar? Dette er berre eit av
spørsmåla du ikkje visste du hadde om fuglar før du begynner å følgje med.

Eksempel på ringmerket fugl. (Andreas Trepte, www.photo-natur.de)

Eksempel på ringmerket fugl. (Andreas Trepte, www.photo-natur.de)

På citclops.eu skal du ut og registrera fargen på vatnet i nærleiken med ein app
på telefonen din. Du skal ta eit bilete, jamføre fargen og gje litt info om vêret.
Viss du har ein secchi disk (sjå bilete), så kan man også måle kor gjennomskinleg
vatnet er. Kvifor er det viktig å måle fargen og kor gjennomskinleg vatnet er
undrar du kanskje på? Det er rett og slett på grunn av at fargen på verdas hav
er eit av dei klimadataene vi har som går lengst tilbake i tid. Gjennomskinnet i
vatnet avslører kor mykje forureining det inneheld. Kombinert med fargen kan
man avgjere om det skyldast til døme algeoppbloming eller utslepp.

Secchi skive brukt til å måle kor gjennomskinleg ferskvatn er. (J. Albert Bowden II)

Secchi skive brukt til å måle kor gjennomskinleg ferskvatn er. (J. Albert Bowden II)

Viss du mot formodning ikkje skulle ha tid til å «reise i felt» og må lese til
eksamen så er det fleire prosjekt der alt du treng er ei datamaskin og
litt tid. Perfekt som ein 10 minutts pause. Vi begynner med
verdsrommet for dykk med ein liten astronom i magen.

På CosmoQuest.org hjelper du astronomar
med å markere krater på blant anna Mars, Merkur og Månen. Alt er nettbasert og
dei har gode instruksjonar for korleis man kjenner igjen forskjellege typar
geologiske formasjonar. Kratertettleik og -storleik er ein mykje brukt måleeining
for alder på geologi på overflata til objekta i solsystemet. Ein av hovudgrunnane
for å manuelt merke krater på bilete er rett og slett for å «kalibrere»
programvaren som leiter etter krater i bileta. Dette er eit aktivt prosjekt
med aktive forskarar bak. Berre i 2014 vart det produsert over 10 vitskaplege
artiklar med basis i cosmoquest.org.

Milkywayproject.org går ut på å kartleggje galaksen vår. Spitzer teleskopet har
tatt fleire bilete enn astronomane rekk å klassifisere sjølv. Dei treg derfor
hjelp av deg til å finne dei verkeleg interessante bileta. Du skal merke av kva
bileta inneheld, til dømes galaksar, stjernehop eller såkalla «bobler». Det er
blant anna kva desse «boblene» har med stjerneformasjon å gjere som milkywayproject
ynskjer å finne ut av. Den nyaste publikasjonen frå dataa til milkywayproject
er frå februar i år, så her er det gode moglegheiter at du «er med» på ein
publikasjon.

Spizter teleskopet (NASA/JPL-Caltech/R. Hurt (SSC) )

Spizter teleskopet (NASA/JPL-Caltech/R. Hurt (SSC) )

Viss verdsrommet ikkje er noko for deg, eller du rett og slett har lyst å sjå
på noko anna enn stjerner og planetar, så kan du heller dykka ned i havet på
planktonportal.org. Vi veit rett og slett for lite om kva klimaendringane har å
sei for det mikroskopiske dyrelivet i havet. Derfor er det viktig å byggje opp
ein database over kva plankton som lever på kva djupner og til dømes kva
temperaturen og CO2-nivået er der dei lever. Det er her du kjem inn og skal
registrere art, storleik og retning planktonet på bileta har. Samstundes som
du hjelper med at vi lærer meir om verdshava våre så lærer du også om mangfaldet
til planktonet i verdshava.

På penguinwatch.org kan du følgje livet til fleire pingvinkoloniar i Antarktis
samstundes som du hjelp til med å bygge opp datagrunnlag for å forstår kva
om endringar i pingvinkoloniane kan koplast mot klimaendringar eller menneskeleg
aktivitet. Sidan pingvinane er dei øvste predatorane i deler av Sørishavet, er
endringar i bestanden eller handlingsmønster regnet som indikator for endring
i økosystemet. Sidan klimaet i Antarktis er ugjestmildt for menneske har forskarane
installert kamera for å følgje pingvinkoloniane over tid. Blant anna ynskjer
forskarane å finne ut om tida når pingvinane ankommer, parer seg og egga klekkas
endrar seg. Andre viktige datapunkt er overlevelsesrate i redet jamført andre
lokasjoner, og om det er menneskeleg aktivitet, til dømes fiskeri, som kan
vere grunnen til variasjonen.

Viss merking av objekt på bilete ikkje appellerer til deg, finnast det
heldigvis andre alternativ.

På oldweather.org skal du hjelpe til med å digitalisere gamle loggbøker frå skip.
Dei historiske datasetta for vêret er full i manglar. Heldigvis kan mange av
manglane fyllast inn ved hjelp av data frå loggbøkene til gamle skip. Handskrift
er menneske framleis mykje betre til å lese enn datamaskiner, og det er her du
kjem inn. Du får vere med på ein reise tilbake i tid mens du digitaliserer. Reisa
begynner gjerne i Southampton i 1810, nedover langs Afrika før du til slutt ender
opp i det Indiske hav og fyller skipet med krydder, og heile vegen har du notert
info om vind, temperatur, lufttrykk og bølgehøgde. Er det sjørøvare på lur eller
kanskje det blåser opp til storm? Det venter eit nytt eventyr på kvar side.

Dersom du ikkje har funnet eit prosjekt du synst passer for deg men du har framleis
lyst å hjelpe til kan du sjekke ut zooniverse.org som er ei samleside for mange
citizen science prosjekter. Det som er presentert her er berre eit lite utval av
det som er tilgjengelig. Om du har lyst å hjelpe til, men følar at du ikkje har
tid å sette av, så kan du låne litt av prosessorkrafta til datamaskinen eller
mobiltelefonen din via boinc.berkeley.edu. Boinc er eit distribuert data-nettverk
med regnekraft som kan jamførast med verda topp 10 raskaste datamaskiner. Her kan
du hjelpe til med å finne løysingar på alt frå om det finnes intelligent liv i
verdsrommet til korleis protein kan brettes for å potensielt løyse kreftgåta.

Lykke til.



The Maglev

Kristina Remme
Kristina Remme
Journalist

3. mai 2015
Miljø

Nei, jeg snakker ikke om høyhastighetstoget. Maglev er en enorm vindturbin som kan revolusjonere verdens energiproduksjon fordi den benytter magnetiske lagre i stedet for konvensjonelle kulelagre som brukes i vindmøller. Dette sørger for en friksjon på tilnærmet null. Guangzhou Energy Research hevder at denne vindturbinen kan utnytte vinden selv om hastigheten kun er på 1.5 m/s. En vindmølle, derimot, trenger en vindhastighet på minst 3 m/s, og vil likevel gi lavere effekt enn maglev. I tillegg skal turbinen kunne operere selv om vindhastigheten overstiger 40 m/s.

Den største vindturbinen i verden er i dag på 5 megawatt. Maglev kan produsere så mye som en gigawatt med strøm. Det er nok til å levere energi til 750 000 boliger. I forhold til en vanlig vindturbin vil teknologien til en Maglev øke effektiviteten med 20 % og redusere driftskostnadene med 50 %. I tillegg påstås det at den har en levetid på ca 500 år.

Ed Mazur, leder for Maglev Wind Turbine Technologies, mener at de kan levere ren kraft til mindre enn ti øre per kilowattime, samtidig som den vil kreve mindre areal enn hundre vanlige vindmøller. Likevel vil det koste dem minst 444 millioner kroner å bygge denne kolossale bygningen.

I november 2007 startet byggingen av verdens største fabrikk for produksjon av maglev vindturbiner. Denne fabrikken vil kun produsere Maglev vindturbiner med kapasitet fra 400 til 5000 watt.

Kilder:

http://inhabitat.com/super-powered-magnetic-wind-turbine-maglev/