Kategoriarkiv: Vitenskap



Morgendagens skrekkfilmer

Jenny Skytte Af Sätra
Jenny Skytte Af Sätra
Journalist

16. oktober 2016
Annet

Hentet fra: https://en.wikipedia.org/wiki/Sheep#/media/File:A_sheep_in_the_long_grass.jpg

Hentet fra: https://en.wikipedia.org/wiki/Sheep#/media/File:A_sheep_in_the_long_grass.jpg

Denne artikkelen kommer til å handle om prionsykdommer, og siden du leser dette, har du blitt fanget av den spennende tittelen. Du tenker nok at prionsykdommer er tørt og kjedelig, det stemmer ikke. Dersom du hadde hørt historier om prionsykdommer da du var på speiderleir som liten, hadde du tisset på deg av skrekk og gru. Det er godt mulig at du har begynt å bli nysgjerrig nå, for prionsykdommer er kanskje litt kult alikevel? Grunnen til at jeg vet hva prionsykdommer er, har ingen kobling til uheldige situasjoner på speiderleir. Jeg studerer nemlig biologisk kjemi, og da jeg lærte om proteiner og hvordan de foldes så kom foreleseren inn på prionsykdommer. Helt siden den dagen har jeg ikke greid å slutte gruble, det er så fascinerende, og ikke minst farlig! Hvis du er typen som lett blir bekymret og ikke liker og gruble, så for all del slutt å lese her og nå!

Prion er en forkortelse for «proteinholdig infeksiøs partikkel», som er spesielle utgaver av naturlig forekommende proteiner. Det som er veldig forvirrende er at de normale utgavene av partiklene også kalles for prioner eller prionproteiner. Heldigvis benytter man ulike notasjoner når man forteller om det i vitenskaplig sammenheng, men la oss for enkelthets skyld kalle de spesielle utgavene for «onde» og de normale for «snille» i denne artikkelen fra nå av, for dette skal tross alt være en spennede artikkel og ikke en firkantet og tørr faktatekst.*

Det hadde nok ikke vært så farlig hvis det var noen som var «onde» og noen som var «snille», men det er ikke så enkelt. Problemet med de «onde» er at de har evnen til å få de «snille» over til sin side! De «onde» kan altså bli flere helt uten arvemateriale. De «onde» blir ikke brutt ned på samme måte som de «snille» slik at «den mørke siden» får større og større oppslutning i kroppen. Det blir altså en helt vanvittig kjedereaksjon, og det er dette som fascinerer meg. Skrapesyke hos sau hører til denne kategorien av sykdommer. Siden denne utgaven av Husbjørnen handler om skrekk, skal jeg fortelle litt mer detaljert om hva som skjer med de stakkars sauene. De får intens kløe og mister koordinasjonen, litt som en student med lopper, lus og litt for mange øl innenbords. Deretter kommer skjelving og utmattelse, akkurat som i køen av studenter utenfor den lokale kebabsjappen i nattens sene timer. Hele sykdommen toppes med at sauene sier takk og farvel, men dessverre er det ikke sammenlignbart med kebabkoma. For å unngå at store mengder sauer blir smittet sier man deretter også takk og farvel til nabosauene.

Creutzfeldt-Jakobs sykdom og Kuru er to prionsykdommer som rammer mennesker. Kuru opphørte heldigvis i 1960, smitteoverføringen skjedde nemlig i forbindelse med rituell kannibalisme som ble forbudt på samme tid. Sykdommen førte til at kannibalene sa takk og farvel etter 6–12 måneder, du kan jo kalle det for karma hvis du vil. Creutzfeldt-Jakobs sykdom er dessverre ikke like lett å bli kvitt, men heldigvis er den sjelden (1 per 1 million). Kugalskap (BSE) er også sannsynligvis en prionsykdom, og Storbritannia har tidligere hatt store problemer med utbrudd hos storfe.

Hva hvis det oppstår en ny prionsykdom hos mennesker, hva gjør vi da? Hvordan beskytter vi oss mot det? Hvordan behandler vi det? Hvis du ligger våken i natt og klør deg i hodet og tenker på dette, tar ikke jeg på meg noe som helst ansvar, jeg advarte deg tidligere.

Hvis du har lyst til å lage film, men mangler plott og fantasi, så er dette innlegget ditt gullegg. Hva med en film hvor mennesker i fremtiden drar til en annen planet og får prionsykdommer? Og når alle har glemt «I am legend», så lag en lignende film hvor det er skrapesyke for mennesker som spres. Om noen år kommer du garantert til å se filmer om zombier eller andre forvrengte menneskevesener skapt av prionsykdommer, og husk da at det var jeg som informerte deg først!

* For dere som er fakta-interesserte så ble Stanley B. Prusiner som oppdaget prioner og deres rolle ved visse sykdommer belønnet for denne oppdagelsen med Nobelprisen i fysiologi og medisin år 1997.

Dette er ikke et vitenskapelig blad som f.eks. Nature, så dersom du er en bedreviter, vennligst bare slipp det.

Kilder:

https://sml.snl.no/prion

https://sml.snl.no/prionsykdommer

https://sml.snl.no/skrapesyke

https://sml.snl.no/kugalskap

https://sml.snl.no/kuru

https://sml.snl.no/Creutzfeldt-Jakobs_sykdom

http://denstoredanske.dk/Natur_og_milj%C3%B8/Mikrobiologi/Bakterier_og_mikrobiologi_generelt/prioner



En Teoretisk Situasjon

Rune Sivertsen
Rune Sivertsen
Journalist

3. mai 2015
Annet

Det er rundt 7.3 milliarder i verden, den samme verden som føder flere hundre tusen nye mennesker hver eneste dag i følge UNICEF. Med andre ord vil den menneskelige befolkningen bare fortsette å øke til man når et bristepunkt, om man ikke allerede har det. Det er veldig få måter å effektivt senket antallet, ved krig og sykdom for eksempel. Vi kan dog la også tenke oss en teoretisk situasjon; hva om man fikk tilgang til alle verdens kjernevåpen, ville det hjelpe på å senke tallene?

 

Det første man da må finne ut er hvor man skal finne den beste kandidaten til et slikt formål. Om man sjekker statistikken for atomvåpen som har blitt brukt opp igjennom årene, finner man russernes «Tsar Bomba», en hydrogen bombe med energi på 50 Mt testet i 1961. Dette er også den største bomben som både finnes (som vi vet om), og som har blitt testet. Dette monsteret ville skapt brannskader når man var hundre kilometer unna, men hva om vi brukte den på nytt et annet sted?

 

Det viktigste kriteriet for å kverke flest mulig er å velge en plass der befolkningstettheten er veldig høy over et stort areal. Med andre ord vil det kun funke om vi velger en by. Om vi bruker et lite hendig verktøy fra Alex Wellerstein, kan vi regne ut akkurat hvilken by som egner seg. Gode kandidater er Shanghai, Tokyo, Delhi og Beijing, alle disse byene er noen av de største verden både med areal og befolkningstetthet. Blant annet vil Tokyo være gigantisk om man tok med alle byene i utkanten av den allerede store byen.

 

Siden vi alle har sett den fine regnbuen i Terror in Resonance, bestemmer vi oss for å utløse den i lufta. Om den gikk av over Tokyo ville 11 372 360 mennesker fått en kjip kveld, i Delhi lengre vest ville 13 989 210 lidd den samme skjebnen mens byene i Kina ville være noen millioner unna. Med andre ord vil man maksimalt klart å ta ut rundt 2 promille av hele verdens befolkning i løpet av en dag. Et antall menneskeheten ville brukt 2 måneder på å føde tilbake.

 

Det er faktisk ikke det verste heller. Du kan ikke, med å begå et slikt ekstremt massemord, komme nær de fleste andre groteske handlinger opp igjennom historien. Selv bare en region under andre verdenskrig, Østfronten, har rundt de tilsvarende dødstallene. En atombombe i seg selv er med andre ord ikke en gang like dødelig som en krig mellom to verdensmakter uten noen. I Japan ville nå rundt 10% av hele landets befolkning være død.

 

Et kjernevåpen ville med andre ord, om det var helt alene, ikke kunne gjøre noe med menneskeheten i det hele om man så bort fra alle problemene i ettertid. Japan er tross alt en øy man kan flytte bort fra. Man kan godt argumentere for at det ville være bra at første Juli i 1916 ikke lenger var den ‘blodigste dagen i mannsminne’; det er vel kanskje verdt å ha Guinness verdensrekord som vil vare en stund? Lykke til!