”Frozen” – ikke akkurat typisk Disney

Siri Tveitan
Siri Tveitan
Journalist

5. august 2014
Filmer

Jeg elsker Disney-filmer. De gjør meg nostalgisk helt ut i fingertuppene. Prinsessefilmer og snakkende dyr? Jeg kunne ikke hatt det bedre på 90-tallet. Allerede som liten jente merket jeg likevel at filmene har en tendens: Kvinnene er aldri fornøyde med å bare være alene uten en sterk mann ved sin side. Greit nok at alle leter etter den store kjærligheten, men hvorfor har alle så hastverk? Det er lov å ikke gifte seg med den første personen man faller for, og det er helt greit å være litt mindre stereotypisk. Heldigvis har Disney endret på retningslinjene i filmmanuset til sin nye film ”Frozen”. I denne filmen er det to søstre som innehar hovedrollene, som ikke er avhengige av den store kjærligheten for å bedre livskvaliteten sin: det holder å ha hverandre.

Ettersom filmen fortsatt befinner seg på kinolerretet, kommer jeg ikke til å si så veldig mye mer enn at dette er en fantastisk film! Fin musikk, hjertevarmende karakterer, og en snakkende snømann som ikke helt har forstått konseptet med smelting. Det er sjelden jeg ler så godt av prinsessefilmer som er ment for barn, men Disney har klart å få denne filmen til å appellere til mennesker i alle aldre. Elsa, den påtroppende dronningen av Arendelle, er litt annerledes enn alle andre, og er redd for hva folket vil mene om henne dersom hemmeligheten hennes kommer ut. Det er ikke måte på hvor mange som kan kjenne seg igjen i situasjonen. Jeg leste et sted på internett om en som mente at situasjonen til Elsa treffer rett i hjertet til homofile, og igjen et annet sted at dette kunne være en sentral film for mennesker med mentale lidelser. Personlig relaterte jeg mest til søskenforholdet som til slutt ble godt etablert.

Summa summarum er dette en film man bare må ha sett. Jeg anbefaler å se den på engelsk, ettersom sangene er for fantastiske til å oversettes.