Jeg husker godt den første gangen jeg spilte et tv-spill. Det var julen 1994 og jeg var 5 år. Som vanlig hadde jeg gledet meg utrolig mye til julaften og alle de gode tingene kvelden førte med seg. Denne julaftenen skulle derimot by på en overraskelse. Under treet, innpakket i tilsynelatende harmløst gavepapir, lå det nemlig en pakke som skulle forandre livet mitt og lede til en hobby som fortsatt ville fange interessen min selv 20 år senere. Det var en Super Nintendo, og den var fantastisk. Jeg kan huske mange kvelder med faren min foran skjermen. Det var en spesiell opplevelse fordi dette var nytt for begge, ingen av oss hadde prøvd noe lignende før og vi kunne lære oss spillene sammen.

Helt siden den gang har jeg spilt data og tv-spill, og igjennom generasjonene har veldig mye forandret seg. Alt har blitt større og mer imponerende. Grafikk og lyd har eskalert til uante høyder av realisme og stemning. Vi har nå, for første gang som jeg kan huske, muligheten til å spille spill med en visuell fremstilling som er så virkelighetsnært at folk sliter med å se forskjellen. Dette er fantastisk, uten tvil, men de gamle spillene hadde også sin sjarm. Noen av dem har faktisk fortsatt det, kanskje spesielt de som følger her.

Age of Empires II:

Da Age of Empires først kom i 1997 var det en stor suksess. Strategispillet var revolusjonerende på mange måter, og var meget pent fra et estetisk standpunkt. Det var også en svært spennende styringsmekanikk som var både enklere å bruke og forstå enn tidligere strategispill, og førte til et mer balansert spill til slutt. Oppfølgeren Age of Empires II var en forbedring på veldig mange måter. Spillet satte standarden på mange måter for hvordan et kompetitivt strategispill på PC burde være. Så godt likt var spillet at det faktisk spilles den dag i dag av mange på UiO. Blant annet arrangeres det turneringer på IFI av TekNat. Det er også kommet en oppdatert versjon av dette spillet som kalles Age of Empires II: HD, med oppfrisket grafikk. Selv foretrekker jeg originalen, kanskje mest for nostalgiens skyld.

Half Life serien:

Mange vil kanskje bli overrasket over at det første spillet i Half Life serien fyller 16 år i år. Jeg husker godt hvor fantastisk det var å spille første gang, og selv om det kanskje var i overkant skummelt for en så ung person var det en eventyrlig opplevelse. Spillet var annerledes fra de fleste av sine konkurrenter ved at den brukte skriptede sekvenser der spilleren fortsatt kontrollerte karakteren i stedet for “cutscenes” som hadde en lei tendens til å ødelegge innlevelsen. En gjennomspilling nylig minte meg på hvor lurt dette var, og samtidig hvor utfordrende dette spillet kunne være til tider. Her er man avhengig av nøyaktig og riktige tastetrykk og presisjon med musa. Prosjektet “Black Mesa” har piffet opp grafikken en del men samtidig beholdt den gamle følelsen av spillet. Dette anbefales på det varmeste.

Klassiske arkadespill:

 

Manges første spillopplevelse var i møte med arkadespill. Selv om de fleste av disse spillene var svært enkle på grunn av begrenset datakraft så var de samtidig veldig underholdende. På mange måter kan man si at disse spillene var forgjengerne til mange moderne mobilspill, som er enkle men tilbyr lettbeint underholdning. Klassikere som det er verdt å nevne er Spy Hunter, Contra, Megaman og selvfølgelig Pac man. Mange av disse har oppnådd en slags kultstatus blant gamere, og det er nå mulig å spille disse og mange fler ved hjelp av emulator på PC. En mulighet er MAME (www.mamedev.org), som er den mest populære arkadeemulatoren. Det som kan være viktig å merke seg er at mange gamle arkadespill fortsatt er beskyttet av opphavsrett og det må dermed undersøkes om det er lovlig å spille disse ved hjelp av emulator.

zSNES:

Sist men ikke minst vil jeg nevne en annen emulator, denne gangen for nettopp SNES spill. Siden foreldrene mine solgte min SNES for mange år tilbake har jeg alltid satt pris på muligheten til å spille de gamle klassikerne igjen, spesielt nå som det er så få fungerende SNES maskiner til salgs og en slik kan gå for godt over tusenlappen. Her kan emulatorene komme til unnsetning igjen, og spesielt zSNES (www.zsnes.com) som er den mest stabile etter min erfaring. Med denne kan du spille mange av de beste SNES spillene, men nok en gang må lovligheten undersøkes for hvert enkelt spill.