Motorsport på studentbudsjett

Ole-Christian Schmidt Hagenes
Ole-Christian Schmidt Hagenes
Journalist

18. januar 2016
Spill

Motorsport er, som dei fleste kanskje veit, ein av dei dyrare
hobbyane ein kan drive med. Når ein så sluttar i fulltidsarbeid,
for å byrje å studere, må ein sjå seg om etter alternativ.

Alternativet eg valde var å flytte motorsporten over til pcen.
Ratt og pedalar til pc får ein frå ein tusenlapp og oppover. Du
trenger og ein pc som kan kjøre dei fleste nyare spel. Alt dette
burde være innanfor dei økonomiske rammene til dei fleste
studentar. Det finnes fleire plattformer for å kappast over
internett.

iRacing er ein abonnementsbasert online liga, som tilbyr servere
å spele på, samt eit organ som overser konkurransane. Dei har
samarbeid med fleire av dei største racingseriane i verda, slik
at du kan køyre dei same bilane som du har sett på tv.

Alle vanlege ligaer følgjer ein 12 vekers sesong, der ein får
vekespoeng. Det er inga øvre grense på kor mange løp ein kan
delta på i løpet av ei veka, men vekespoenga utreknast som eit
gjennomsnitt av dei 25% beste løpa dine. Det konkurrerast på seks
forskjellige nivå. Det lågaste er kalla «Rookie», øvste er kalla
«Pro», og i mellom ligg D til A. Ein byrjar, som namnet tilseier,
i «Rookie» klassen, og etter å ha fullført minst to løp i løpet
av ein 12 vekers sesong, får ein D-lisens.

rFactor2 er den racingsimulatoren med best fysikkmotor på
markedet i skrivande stund. Mange racing-team bruker rFactor2
både til å gjere seg kjend med baner, men og til å prøve ut
forskjellige oppsett på bilane, sidan rFactor2 har større
mogelegheit til å justere på oppsett av bilane enn konkurrentane.
Hovudfokuset er på modifisering, og det finnes store mengder av
ekstra bilar og baner å laste ned.

Produsenten av rFactor, i motsetnad til iRacing, står ikkje for
organisering av online ligaer. Det er likevel eit stort utvalg av
ligaer. Nokon følgjer ein serie i røynleg tid, dvs. at ein sesong
varar eit heilt år og det er bestemte tidspunkt i løpet av ei
helg at løpet går.

Dirt Rally er for dei som tykkjer at asfalt og avkøyringssoner
vert for keisamt. Denne er for tida ute som «early access» på
steam, men er absolutt å anbefale. Foreløpig er det litt begrensa
med etappar og bilar, men det kjem månedlige oppdateringer under
heile «early access» perioden, samt at utgjevaren, Codemasters,
legg ut oppdateringar på nett kvar veke. Det er tre
konkurranserformar, rally, bakkeløp og rallycross. Online delen
av rally og bakkeløp er i god rallyånd, «asynkron», dvs at du har
eit sett med etappar som skal fullførast innan eit gitt
tidspunkt. Det er forskjellig totalt antall etappar etter kor
lang tid ein sesong er. Foreløpig er den lengste på ein månad. I
Rallycross kan ein enter konkurrera på tid med å køyre mot AI,
eller invitere vener til PvP. Hittil har Richard Burns Rally, som
kom ut i 2005 vært «kongen på haugen» blant rally-simulatorene,
men no ser det ut til at Dirt Rally vipper den av pinnen

Etter timevis med kappkøyring trenger ein litt avslapping, og då
passer Euro Truck Simulator 2 heilt perfekt. Kven drøymde ikkje
om å køyra lastebil som liten? No kan du leve ut draumen i din
eigen heim. Alle europeiske lastebilprodusentar er med, så det
burde ikkje vere noko problem å finne din favoritt. Mesteparten
av sentral-Europa er dekka, og det finnes tilleggspakkar for
Skandinavia og aust-Europa. Hovudoppgåvene er, ikkje uventa, å
transportere last. Etterkvart vert avstandene større og lasta
meir skjør. Offisielt er det ikkje noko online multiplayer
støtte, men det eksisterer uoffisielle tilleggspakker.

No kan kanskje iRacing og rFactor2 virke veldig like, men
hovudforskjellen ligg i at iRacing fangar følinga av å måtte
prestere på «løpsdagen», mens rFactor2 imøtekjem den som stiller
høg krav til teknisk simulering. rFactor2 har også ein
offline-del som ikkje rammast av manglande abonnement.



Er Netflix en hobby?

Christian Sant Gjermestad
Christian Sant Gjermestad
Journalist

28. november 2015
Filmer

Har du noen gang vært fristet til å svare med dette spørsmålet når noen spør deg hva du gjør på fritiden? For mange av oss består hverdagen av dette: Stå opp, spise frokost, dra på forelesning, lese, og så lage middag. Plutselig er det sent, og man har verken tid eller ork til å sette i gang med noe som kan ansees som en anstendig hobby, og man ender opp med så se et par episoder av et eller annet i stedet. Høres det kjent ut? Så klart er det tid til å ha hobbyer i helger. Når det ikke er oblig. Og når det ikke er hyttetur. Og når det ikke er bestemors bursdag. Men spørsmålet er: Er dette egentlig så dumt? Kan Netflix være en givende hobby?

Når man tenker tilbake på hva som var hobbyer før, er det lett å komme på tingene man selv gjorde som barn, som å spille ballspill eller leke. Hvis man skal sammenligne hva studenters hobbyer var før og nå, blir det derfor fort feil å tenke slik, i hvert fall hvis man tar høyde for at det i alle fall blir litt feil å sammenligne barn og studenter. Når jeg tenker på studenter “før i tiden”,  tenker jeg på reportasjer fra nyhetene hvor en ung student uttaler seg om en politisk sak, men dette må være et skeivt bilde av datidens studenter. Trolig fantes det en versjon av “Netflix-studenten” da også. Studenters hobbyer for 20 år siden var nok heller ikke så omfattende, for det å studere var også da en heltidsjobb. Om fortidens studenter hadde flere hobbyer, er usikkert, men det er i alle fall sikkert at studentenes liv da også i stor grad besto av lesing og drikking.

Foto: Wikipedia Commons

Foto: Wikipedia Commons

En hobby sies å være noe man gjør  regelmessig for å slappe av. Å se Netflix faller åpenbart inn under denne definisjonen, men får man samme tilfredsstillelse på lang sikt som man kan få av for eksempel å lære seg å snekre eller å lese bøker? Dette kan fort bringe opp emnet om serier og filmer kan være kunst, men det får andre krangle om. Personlig får jeg ofte en følelse av at jeg sløser tiden hvis jeg bare surfer nettet, men sjeldent av å se serier. Noen serier er nødvendigvis “dummere” underholding enn andre, men disse kan jo også være god avkobling. Som student får man jo en “selvbedringseffekt” ved å studere, og derfor kan det hende at det er greit at hobbyen bare er til for å koble av, og ikke krever så mye kreativitet eller aktivitet.

Det er interessant at hobbyene våre blir mer inaktive samtidig som trening utenfor lagsport tilsynelatende blir mer og mer vanlig. Kanskje summen av fritidsaktivitet er konstant? At det i hele tatt diskuteres om filmer og serier kan være kunst, må være en positiv utvikling. Serier og filmer har blitt mer “seriøse”, og er en mer ordentlig underholdningsform nå enn før.  Man kan jo bare sammenligne Breaking Bad med Full House fra 90-tallet. Det kan hende at Netflix har blitt en mer populær “hobby” i det siste fordi folk har dårligere tid, men hvorvidt det er tilfellet, er ikke lett å si. At Netflix er så lett å nyte i små doser og passer inn på kveldene etter lange dager, er likevel trolig årsaken til at den har blitt studentenes store tidsfordriv, på godt og vondt.

NB: Husbjørnen sponses dessverre ikke av Netflix

 



Streamingtips!

Kine Gjerstad Eide
Kine Gjerstad Eide
Journalist

28. november 2015
Filmer

Teen er innkjøpt, bordet er rydda, og om få dagar tek årets klimatoppmøtet til! Forhandlarar med mykje kunnskap, mykje pågangsmot og litt lite makt skal innta forhandlingslokala i Paris. Eg skal innta sofaen med laptop, headset og te. FNs klimaforhandlingar blir faktisk streama! Det betyr at du, eg og alle andre har moglegheit til å få med oss det som skjer når vår felles framtid blir forhandla om.

CIMG3630At ein kan følgje med på nettet er sjølvsagt noko eg har fortald vener og kjente! På denne måten sikrar eg for det første at alle kan innta eigne sofaar og suge til seg den viktige storhendinga, og for det andre at alle har forståing for kvifor eg blir vanskeligare enn vanleg å få tak i når desember tek til. Ein kunne jo elles tru det var eksamen som gjorde meg usosial.

Det er ikkje berre slik at det er forhandlarar som deltek på desse møta. I 2011 og 2012 var eg der. ”Du?” tenkjer du kanskje no, og ja, eg stilte opp på COP16 i Sør Afrika i 2011 og COP17 i Qatar i 2012. Der var eg som sivilsamfunnsrepresentant på vegne av ein ungdomsorganisasjon. ”Sivilsamfunns-kva-for-noko?” Ja, altså ein person som representerar oss som er sivile vanlege folk. Slik som du, venene dine, foreldra dine og så vidare, vi er ikkje militære og vi er heller ikkje bedrifter. Det er sivilsamfunnsrepresentantar frå heile verda til stades på slike forhandlingar. Dei har tilgang til delar av forhandlingane og mange tilstellingar som hender samstundes som COP-en finn stad.

”Kvifor i all verda?” vel, for å ta eit konkret døme, så var det i 2010 (stemmer, eg var ikkje med då, men det er lett å forklare) forhandlingar om eit forhandlingsspor som omfatta ungdomsdeltaking, utdanning og kapasitetsbygging. Forhandlarane kom ingen veg. Til slutt sat ungdomar frå sivilsamfunnet seg ned og skreiv eit konkret tekstleg forslag. Det blei levert inn og med små endringar blei det vedteke som del av FNs arbeid. Du finn det i dag som artikkel 6 under konvensjonen. ”Konvensjon?” ja, la oss ta nokre omgrep:

CIMG3967UNFCCC = ’United Nations Framework Convention on Climate Change’ altså ein FN konvensjon, som vart laga i 1992 der målet er å stabilisere klimagassar på eit nivå som hindrar farlege endringar i klimaet på jorda.

COP = ’Conference Of the Parties’ er ein årleg konferanse der partane, (altså nasjonane) møtes for å sjekke tilstanden på konvensjonen dei vart samde om i 1992. Det står ofte eit tal bak COP, dette viser berre kva nummer i rekkamøtet er. I år vil det stå COP21.
INDCs = ’Intended Nationally Determined Contributions’ er bidrag som kvar part (nasjon) har sendt inn i forkant av klimatoppmøtet. Bidraga består i hovudsak av to delar. For det første kor mykje dei sjølv ønskjer å redusere sine klimagassutslepp. For det andre korleis dei skal førebu seg på dei klimaendringane som allereie er starta.

I Paris i år er det altså den 21 konferansen mellom partane. Noreg sendte inn sine INDCs allereie den 28. mars i år. Det som er spannande i år er å sjå i kva grad bidraga som partane har meldt inn gjer om verda går mot 2 grader, slik som målet er. At eg sitt og streamar forhandlingar på fritida mi er kanskje ei litt sær interesse, men det er absolutt verd det! Ikkje berre får ein innsyn i kva som skjer, men ein har moglegheit til å påverke. Ettersom representantar frå sivilsamfunnet er tilstades, kan ein nå desse og gjere dei oppmerksam på kva som skjer i spesifikke forhandlingar dersom ein oppdagar noko som er feil eller rart. Deretter kan desse ta det opp med forhandlarar og sjekke ståa, eller ein kan informere journalistar eller liknande for å skape merksemd. Tenk på det medan du les til eksamen i byrjinga av desember, du kan samstundes vere med å forme framtida til verda litt! Start streaminga!



Prosjekt hybelhage

Jenny Skytte Af Sätra
Jenny Skytte Af Sätra
Journalist

12. november 2015
Hage

De aller fleste vet hva som menes med grønne fingre, men selv ble jeg dessverre født med svarte fingre. En egenskap jeg opprinnerlig trodde var bestemt av arv og ikke miljø, helt til jeg flyttet hjemmefra og oppdaget at min kjære fikus overlevde i miljøet som orkideene opplevde som rene svartedøden. Jeg ga opp orkideer, og kjøpte meg en palme. Kjøpte meg enda en palme. Jeg og «den lille familien min» hadde det fint, og en dag bestemte jeg meg for å plante frø. Gulrøtter, paprika og salat ble dyrket på mine 22 m^2. Alle som har noe erfaring skjønner at gulrøtter i et vindu mildt sagt er en utfordring, men jeg ble sjokkert da jeg forstod at potten ikke var dyp nok.

Takket være mine erfaringer tenkte jeg at jeg nå skulle veilede deg, ja du leste riktig, deg, til å starte din egen hybelhage. Det er nemlig utrolig koselig å ha en liten hage når de eneste kjæledyrene man har tid og råd til er hybelkaniner. Svarte fingre er en myte, alt som kreves av deg er noen rutiner. Nå tenker du sikkert at rutiner høres ut som mye styr, noe som du ikke er så glad i. Rutiner er ikke styr, du må bare seriekoble de, du kan vanne plantene dine når du pusser tennene, betaler regninger eller vasker klær. Dette er rutiner som jeg regner med at du har dersom du har noenlunde grei hygiene og er sånn passe voksen. Nå må du ikke mistolke hva jeg sier, du skal ikke vanne plantene hver gang du pusser tennene dine.

De Udødelige Foto: Wikipedia Commons

De Udødelige
Foto: Wikipedia Commons

Det første trinnet er å finne ut hvilke planter du vil ha, det er som regel ganske lett siden det eksisterer tre kategorier av planter: «De udødelige», «de spiselige» og «de ubrukelige som er pene å se på». Personlig liker jeg «de spiselige» best: En peppermynteplante gjør deg til vorsets mojitogud, sukkererter er deilig eksamenssnacks og chili setter fyr på fredagstacoen. Du som tenker at du har svarte fingre vil nok føle deg mest trygg med å holde deg til «de udødelige» slik at selvtilliten kan bygge seg opp. Da vil jeg varmt anbefale fikuser, palmer eller den gode gamle kaktusen.

De Spiselige Foto: Wikipedia Commons.

De Spiselige
Foto: Wikipedia Commons.

Blant «de ubrukelige som er pene å se på» har vi orkideer*. Det finnes to «urban legends» for hvordan du skal få orkideene dine til å blomstre, den første metoden er ekstremt enkel og det er at du behandler orkideene dine som dritt, det vil si at mengden vann du gir dem er lik null. Dette prøvde jeg når jeg nettopp hadde flyttet hjemmefra, helt ubevisst om at det var en metode for å få dem til å blomstre. Jeg nevnte tidligere at orkideene døde, dette kommer enten av at vinduet var dårlig isolert slik at de frøs ihjel, eller av at teorien bare er tull. Nå tenker du nok at jeg kommer til å si at teorien bare er tull, men i et av vinduene mine står nå et bevis på at teorien ikke kan forkastes da jeg har en orkide med hele fjorten (!) knopper, selv om jeg helt ærlig ikke aner når planten sist fikk vann. Den andre måten som finnes for å få orkideer til å blomstre er betydelig mer krevende, orkideene skal da bades som greske guder en gang i uken. Du fyller opp vasken med vann og setter de oppi i fem til ti minutter, så lar du vannet renne av og setter de tilbake på plass.

De Ubrukelige som er Fine å se på Foto: Wikipedia Commons

De Ubrukelige som er Fine å se på
Foto: Wikipedia Commons

Hvis du har noenlunde erfaring med å lese blader så skjønner du at denne artikkelen nesten er slutt, enten føler du at det er på tide eller så syns du at det var bittelitt dumt. Uansett, dersom du har valgt å lese så langt så har du nok vilje til å legge inn innsatsen som trengs for å starte en liten hybelhage. «Hvor mye og hvor ofte skal planten ha vann?» Dette er enkelt og kan løses på en av tre måter:

  1. Spør i butikken
  2. Les på den brune potten som planten kom i
  3. Søk på kvinneguiden (kvinneguiden er bestemors svar på wikipedia)

Lykke til!

*Dette er fullstendig subjektivt og det kan godt hende at du som leser syns at orkideer er like pent som en matpakke som har oppholdt seg i bokskapet ditt hele sommerferien.**

**Det er selvfølgelig også helt subjektivt om du syns at en muggen matpakke er pent eller stygt.



Japansk Hjørne

Rune Sivertsen
Rune Sivertsen
Journalist

25. oktober 2015
Faste innlegg

Foto: Skjermdump fra "Rokka"

Foto: Skjermdump fra «Rokka»

Er du lei av å få Bleach eller Naruto i tips når du spør etter ny manga?  Føler du at du vil ha noe mer enn den klassiske shounen? Ikke vær redd, Husbjørnen kan hjelpe deg med å finne gullkornene du sliter med å finne!

Hiroyasu Ishida  (Kortfilm)
Noen følte sist jeg nevnte en del regissører innenfor animasjonsfilm, at jeg også burde ta for meg de som driver med kortere formater. Hiroyasu er ikke så veldig kjent enda, da det var først i 2009 han først begynte å få annerkjennelse. Hinata no Aoshigure, Rain Town og Typhoon Noruda er antakelig hans beste verker som definitivt burde sjekkes ut.

Rokka: Braves of the Six Flowers  (Anime/roman)
Adlet Mayer, verdens sterkeste mann, blir en dag valgt til å være en av seks krigere som skal ta ned demonkongen som har gjennoppstått. Denne animen føles som en veldig lang, god fantasyfilm med en av de beste historiene jeg har kommet over de siste årene. Om du vil se hvordan adapsjoner skal gjøres, ved å endre virkemidlene til riktig medium, er dette årets eksempel. En av mine favorittserier allerede.

Sun-Ken Rock  (manga)
Er det mulig å gjøre en historie om en vanlig manns liv som en leder for en mafiagruppe interessant? Sun-Ken Rock klarer med kløkt å få humor, realisme og klassisk shonen action til å passe i koreansk setting. Jeg vil bemerke at serien er til tider veldig grafisk; underverdenen er ikke en plass folk flest ønsker å være i.

Molester Man  (manga)
Molester Man er historien om en mann som blir uskyldig anklaget for å antaste en dame på tbanen, og hvordan han, ved å bruke råd fra et internettforum, istedenfor prøver å date henne.  En delvis sann historie fra 2Chan, fra samme personen som hjalp til med Onani Master Kurosawa. En veldig god romantisk historie som det ikke tar lang tid å lese igjennom.



Til evigheten – og forbi!

Ingvild Hvinden
Ingvild Hvinden
Redaktør

25. oktober 2015
Underholdning

Oppdagelser og eventyrlige reiser er et populær tema innen litteratur- og filmverden, og det er noe som har pirret menneskers interesse i lang tid. Hvem drømmer vel ikke om å vite hva som ligger forbi vårt eget solsystem; om det finnes liv der ute; om det finnes uante oppdagelser innenfor vitenskapen som kan gi helt ny teknologi, eller påvirke menneskeheten på en helt ny måte? Klart det er spennende å fortelle om dette, og klart det er spennende å lese, se eller høre om det også! Nedenfor har jeg forsøkt å gi et lite utvalg av gammelt og nytt innen film-, serie- og litteraturverden som jeg anbefaler til dere lesere.

FILM

Foto: (FilmDistric/AP Photo)

Foto: (FilmDistric/AP Photo)

«Safety not Guaranteed» er en morsom og søt komedie om tidsreiser, forutinntattheter og vennskap. Darius Britt er nettopp uteksaminert fra universitetet og jobber som intern for Seattle Magazine. Hun bor hjemme hos faren sin og synes livet rett og slett er ganske kjedelig. En dag ser en av journalistene som jobber for bladet at en litt snål avisannonse kan bli utgangspunktet for en kul artikkel.

Annonsen søker en som tør å bli med på en tidsreise og sikkerheten til den reisende kan ikke garanteres. Darius velges ut som en av to interns for å hjelpe til med artikkelen. De tre reiser opp til en søvnig kyst-småby og oppsøker personen som søker en tidsreise-partner.

Filmen er vellaget og fortellingen flyter godt. Det er både morsomme, teite og følelsesladde øyeblikk. Det er etter hvert vanskelig å skille mellom det som skal være ekte, og det man tror er fiksjon og fantasier. Ønsker du en koselig kveld med en feelgood film som passer bra til de aller fleste er «Safety not Guarenteed» et ypperlig valg!

SERIER

Foto: Taille : 1920x1080 — Envoyée par BetaSeries le 23 septembre 2013

Foto: Taille : 1920×1080 — Envoyée par BetaSeries le 23 septembre 2013

«Adventure Time» er en tegneserie skapt av Pendleton Ward for Cartoon Network. Den er egentlig ment for barn, men er likevel underholdende for oss «voksne» også, med vitser og tull vi kan relatere til.

Serien handler om den unge gutten Finn og hans hund Jake. De lever i «Land of Ooo», en magisk verden bebodd av alt fra godterimennesker til iskonger og vampyrer. De reiser ut på alskens eventyr og tåpelige oppdrag, og lærer masse om seg selv og andre på veien.

Serien er ikke redd for å være rar, men det synes jeg er en av dens sterke sider. Skaperne har tørt å bare kjøre på og ha det gøy, noe som har resultert i en høyst underholdende serie. Noe av det beste er at hver episode er relativt kort, og fungerer fint som litt pausemateriale i studiehverdagen (midtveiseksamen nærmer seg faretruende fort). Bare pass på, det kan bli vanskelig å slutte når man først har begynt å se på!

BØKER

Foto: http://global.britannica.com/topic/Twenty-Thousand-Leagues-Under-the-Sea

Foto: http://global.britannica.com/topic/Twenty-Thousand-Leagues-Under-the-Sea

«Twenty thousand leagues under the Sea» av Jules Verne var en av de første bøkene jeg leste om oppdagelsesreiser, og jeg synes fortsatt den er like fin. Det er en helt fantastisk mengde med bøker om (oppdagelses)reiser, både basert på fakta og fiksjon, uten jeg har plass eller tid til å skrive om dem alle. Verne sin bok er en av mine favoritter, så derfor nevner jeg spesielt denne.

En av de flotte tingene med boken er hvordan den rekker over så mange ulike og fantastiske steder på jorda. Noen er basert på ekte hav og plante- og dyreliv, annet er ren fiksjon. Vernes fortelling har også tålt tidens tann ganske godt; selv om den er skrevet på 1800-tallet er mye av teknologien han beskriver realistisk nok til at boka fortsatt er fornøyelig å lese.  Hvis havets mysterier og episke reiser interesserer deg er dette en bok verdt å ta en titt på.



En serie «uheldige» oppdagelser

Rune Sivertsen
Rune Sivertsen
Journalist

25. oktober 2015
Vitenskap

De fleste oppdagelser dukker opp som konsekvenser av andre. Michelson–Morley eksperimentet som klarte å motbevise sitt premiss om et universelt eter, banet vei for et teoretisk hull den spesielle relativitetsteorien tettet noen år etterpå. Andre oppdagelser, veldig ofte i matematikk,  kommer ofte av at de motbeviser ting de prøvde selv å bevise eller fra påstander de måtte anta som sanne. Men de beste oppdagelsene er når de dukker opp uventet, enten som et uhell eller fra en plass man ikke skulle forvente. I denne artikkelen skal jeg forklare historien til flere ‘uheldige’ oppdagelser.

Viagra
I 1989 ble sildenafil laget av Pfizer, og de første testene visste at det kunne hjelpe med å senke blodtrykket og hjelpe mot hjertekramper. Ian Osterloh begynte noen år etterpå med en relativ stor klinisk undersøkelse for å se om sildenafil kunne brukes for nettopp hjertekrampe. En av bieffektene de oppdaget tidlig, var at menn fikk ereksjoner etter langtidsbruk flere dager etter at middelet ble tatt. Dette kunne åpenlyst ikke løse erektil dysfunksjon, men en annen rapport fra samme perioden visste at det å åpne blodkarene kunne hjelpe for seksuell stimulasjon hos menn. Denne rapporten ga Osterloh idé om å bruke sildenafil som potensmiddel, og i 1998 ( bare ti år etterpå) kom det på markedet som Viagra.

Den kosmiske bakgrunnsstrålingen
Den kosmiske bakgrunnsstrålingen er termisk stråling som ligger på mikrobølgespekteret (160 GHz), som er en veldig viktig del av Big Bang-teorien. Arno Penzias og Robert Wilson drev i 1964 med måling av radiobølger fra satelitter, og måtte derfor fjerne alle andre signaler som kunne påvirke resultatet. De fjernet alle signaler fra radiokanaler, men likevel hadde de for høy, konstant støy hele tiden i alle retninger. Noe måtte være galt, så de prøvde å bytte ut deler av utstyret for å se om noe var defekte. Det funket ikke. Neste teori var fuglebæsj ironisk nok, men selv det å rengjøre antennen og drepe alle fuglene i området fikset ikke problemet. I enden ble det bare antatt som stråling fra universet, noe som visste seg å være en hypotetisk mulighet andre fysikere ville ha eksperimentelle data på.

Warfarin
Warfarin er en gammel rottegift introdusert i 1948, og en del amerikanere bruker fortsatt dette til dette formålet. Dette hadde opprinnelig blitt oppdaget på grunn av et utbrudd av sykdom hos kveg tjue år tidligere. Warfarin hadde trolig fortsatt å være bare gift om ikke en heldig sjel hadde brukt det i et selvmordsforsøk, og de oppdaget at warfarin sammen med vitamin K hadde blodfortynnede effekt. Dette er et godt eksempel på at forsøk på mus ikke gir nødvendigvis samme effekt på mennesker.

Radioaktivitet
Becquerell jobbet med selvlysende materialer. Etter at de hadde funnet røngtenstråling, som også skaper glød, begynte han å sjekke om disse to fenomenene hadde en sammenheng. Han brukte derfor en fotografisk glassplate, dekket den for lys og la på forskjellige selvlysende materialer. Ingenting skjedde før han brukte uraniumsalt, som i denne perioden blant annet ble brukt til å lage farge i glass. Glassplaten ble endret som om den hadde blitt eksponert for vanlig lys, og dette skjedde også når han brukte uran som ikke var selvlysende. Med andre ord hadde det ikke sammenheng med røntgenstråling, men kom fra uran i seg selv. Vi hadde oppdaget radioaktivitet.

Insulin
Bukspyttkjertler hadde ukjent funksjon i kroppen på slutten av det 19.-århundret, og flere prøvde å finne ut hva dets funksjon var. Etter at de hadde operert ut kjertlene  fra en hund, oppdaget de etter en tid at fluer var veldig glad i urinen, full av sukker. Hunden hadde fått diabetes. Med andre ord var det problemer med bukspyttkjertlene som ga diabetes. Forskere prøvde deretter å hindre tilgangen mellom kjertlene og fordøyelsessystemet, men da fikk ikke hunden diabetes og kun en del fordøyelsesproblemer. Med andre ord måtte bukspyttkjertel produsere et stoff som regulerte sukker. Tjue år senere, under den første verdenskrigen, klarte de å isolere insulin og i 1922 ble det brukt på mennesker for første gang.

Autotune
Andy Hildebrand jobbet for Exxon, et amerikansk oljeselskap, der han drev med seismiske data. For å få disse dataene trengte han å prosessere signaler, og han brukte lydbølger på de forskjellige jordlagene som signal. En viktig del er blant annet autokorrelasjon, så Hildebrand skrev en kode med dette for å hjelpe til med å finne olje. Men dette har en heldig bieffekt som han oppdaget, samme prinsippet kunne bli brukt på å korrigere toner. Og hvem sa oljeindustrien ikke ga oss noe nyttig?



10 tips for å bli en rikere student

Jenny Skytte Af Sätra
Jenny Skytte Af Sätra
Journalist

25. oktober 2015
Annet

Mange forbinder studiestart med fadderuke og mye annet gøy. Jeg forbinder studiestart med herlige tips fra forbrukerøkonomer om hvordan man skal lykkes med studentøkonomien. Det er nok mange forbrukerøkonomer som glemmer at også studenter er mennesker.

Noen av de beste tipsene er «les aviser på biblioteket»? For alle studenter sløser jo bort pengene på avisabonnementer ellers. «Ikke tjen for mye penger»? Dette betyr at du må ha en deltidsjobb, altså anbefaler forbruksøkonomene at du skal ha en arbeidsuke som har høyere timetall enn anbefalt. «Opprett BSU»? Hele problemet er jo mangel på penger, sparing er da logisk nok ikke første prioritet. «Få penger hjemmefra»? Hvis det var tilfellet ville man vel ikke ha hatt behov for økonomitips. Som erfaren student tenkte jeg derfor å dele mine egne helt unike tips.

1. Vurder hvorvidt du virkelig trenger begge nyrene dine. På det svarte markedet kan et organ fort være verdt en liten formue!
Bonus: Du får et hardcore arr som du kan vise frem på stranden.

2. Bli avholds! Alkohol er veldig dyrt. Hvis du allerede er avholds, dropp brusen og kjøp en sodastreamer og saft.
Bonus: Du får en fin lever som du kan få masse penger for å selge.

3. Slipp din indre kleptoman fri! Jeg mener ikke at du skal stjele overalt, alltid, men litt uskyldig nasking i mat- og vinskapet til mor og far er helt innenfor.
Bonus: Du kan gi søsknene dine skylden og på den måten skape litt underholdende hverdagsdrama.

4. Bruk noen timer foran speilet til å perfeksjonere det berømte dådyrblikket. Dette kan lønne seg til alt fra gratis øl til hjelp med obligatoriske innleveringer.
Bonus: Uendelig med bonuser.

5. Meld deg opp som «forsøkskanin» til uttesting av nye legemidler.
Bonus: Spenning i hverdagen og muligens gratis rus.

6. Leieprisene i Oslo er altfor høye for stakkars små studenter. Vurder evig sofasurfing.
Bonus: Du blir kjent med mange nye mennesker.

7. Vurder å flytte i telt i Nordmarka.
Bonus: Du blir ikke kjent med nye mennesker. Du kan dessuten nyte frisk luft og massevis av blåbær.

8. Lag dorullnisser og selg på finn.no.
Bonus: Fint for deg med fritidsproblemer.

9. Bestill gratis kondomer på helsenorge.no og selg dyrt til brunstige og rastløse venner og bekjente på fest.
Bonus: Du får alltid med deg hvem som går hjem med hvem.

10. For å spare inn penger på gaver kan du gi blod før bursdager og når det nærmer seg jul for så å gi bort fine mummikopper.
Bonus: Å bli blodgiver er en god gjerning, og dette gir god samvittighet.