Disse skal kåre vinneren av skrivekonkurransen

Susanna Ferizi
Redaktør

27. oktober 2020
Miljø

Vi kunne ikke arrangert denne skrivekonkurransen uten å ha en dyktig uavhengig Jury til å bedømme tekstene. Derfor er vi kjempetakknemlige for å ha disse dyktige forskerne, forfatterne og formidlerne på vår side. Det er med glede vi kan introdusere dere for Juryen vår!

Anja Røyne
Først ut har vi Anja Røyne som for tiden arbeider som som forsker og førstelektor ved Fysisk institutt på Universitetet i Oslo. Hun er en ettertraktet taler på populærvitenskapelige eventer og har vært intervjuet i radioprogrammet EKKO på P2 en rekke ganger i forbindelse med sin forskning på kondenserte fasers fysikk. Røyne har også en publisert en imponerende samling med vitenskapelige artikler som førsteforfatter og selv utgitt læreboken «Fysikk enkelt forklart» Ved Universitetsforlaget. I 2018 mottok hun den prestisjetunge brageprisen for boken sin «Menneskets Grunnstoffer» utgitt ved Kagge Forlag. Menneskets grunnstoffer har siden blitt oversatt til 5 språk og solgt til 11 land. For tiden er hun aktuell med sin nye bok «Varm klode kaldt hode – løsninger på klimakrisen». Du finner begge bøkene her på Ark bokhandel sine hjemmesider

Katharina Vestre

Katharina Vestre er stipendiat ved Institutt for biovitenskap på Universitetet i Oslo. Hun brenner for vitenskapsformidling og har vært skribent for Aftenposten Viten, samt tidsskriftet Argument. I tillegg har hun sittet i panelet til radioprogrammet Abels tårn på NRK P2. Vestre skrev i 2018 boken Det første mysteriet som ble utgitt på Aschehoug forlag og siden har blitt oversatt til over 20 språk. For tiden er Vestre aktuell med barneboken Dyrenes rekordbok utgitt på samme forlag. Du finner begge bøkene her på Ark bokhandel sine hjemmesider .

Janicke S. Kaasa

Janicke S. Kaasa har en doktorgrad i allmenn litteraturvitenskap fra Universitetet i Oslo. Hun har skrevet en rekke vitenskapelige artikler og kapitler. Kaasa mottok i 2018 den prestisjetunge utmerkelsen Hans Majestet Kongens gullmedalje for doktoravhandlingen sin «Shaped by the North, Shaping the North» . Hun er i tillegg medlem av Det norske Språk- og litteraturselskap, redaksjonsmedlem i Agora og redaksjonssekretær for Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift. Blant hennes forskningsinteresser er bokhistorie, reiselitteratur og sammenhengen mellom litteratur og nasjonal identitet.

Nora Birkeland
Nora Birkeland arbeider som studiekonsulent ved Institutt for arkeologi, konservering og historie. Hun har en mastergrad i historie fra Universitetet i Oslo. Hun har tidligere jobbet som organisasjonssekretær i Den norske historiske forening. Birkeland interesserer seg for sosialhistorie og kvinnehistorie, og skjønnlitteratur med søkelys på menneskelige relasjoner.

Vi takker dere for at dere vier tiden deres til å lese tekstene og vurdere de. Hvem vinneren er og vinnerteksten får dere lese allerede på torsdag så følg med! 😀

Året da alt stengte

Susanna Ferizi
Redaktør

5. oktober 2020
Miljø

Duften av nystekte vafler og nytraktet kaffe blandet med larmen fra studentene får kjelleren til å minne litt om fellesrommene på Galtvort. Overalt rundt meg er det studenter som prater, ler og koser seg med et stykke Blindern magi. Nemlig verdens beste vafler som går under navnet «Baffler» og er ukens høydepunkt for mang en Blindernstudent. Det er januar 2019 og det blåser kaldt i snøstormen utenfor. Men det gjør ikke noe for i RF-kjelleren er det både husrom og hjerterom. Jeg har akkurat møtt de andre for å diskutere redaktørstillingen i studentavisen Husbjørnen. Et frivillig verv som gir mye glede og muligheter til å la Blindernstudentene skinne litt ekstra med tekster om alt fra studenthverdagen til alt det spennende som er å lære. Enten det er om nye ukjente stjernekonstellasjoner, fysikken bak den perfekte koppen kaffe eller hvordan monarksommerfuglen hvert år migrerer fra Sør-Amerika og så langt som til Afrika og Sør-Europa.

RF-kjelleren er stedet der du får verdens beste «baffler». Foto: Helene Gjerde Aamdal.

Jeg vet det ikke da, men allerede idet jeg står i kø for «Baffler» og nyhetsmeldingen «mystisk lungevirus sprer seg …» er dette første frempek på hvordan våren blir. Hverdagen skulle bli alt annet enn den hadde vært før. Bare noen måneder senere hadde det samme viruset rukket å få et vitenskapelig navn SARS-COV2 for selve viruset og COVID-19 for sykdommen det gir opphav til. Viruset fortsatte å spre seg rundt kloden og har i skrivende stund tatt over en million menneskeliv. Det er en underdrivelse å si at viruset har endret hverdagen vår. Men endringene vi opplevde der både universitetet og RF-kjelleren er relativt små målt opp mot det mange andre går gjennom nå.

«Folketomt på Blindern» Foto: Susanna Ferizi

Fordi dette året er ulikt alt annet ville vi i Husbjørnen og Realistforeningen gi dere muligheten til å fortelle hvordan dere opplever denne tiden. Derfor har vi for første gang arrangert skrivekonkurransen «studentlivet i disse dager» der vinneren stikker av med kule hodetelefoner fra Sony og får publisert bidraget sitt her. Vi håper at mange av dere vil sende inn tekster til skrivekonkurransen og bidra til å gi et innblikk i deres studiehverdag. Bidraget ditt sender du inn til redaktoerhusbjoernen@gmail.com innen den 8 oktober for å være med i konkurransen.

Skrivekonkurransen «Studentlivet I disse dager». Illustrasjon: Helene Gjerde Aamdal

Kanskje du ikke rekker å skrive noe innen fristen eller har lyst til å skrive om noe annet? Fortvil ikke! Vi i Husbjørnen er alltid på jakt etter nye talenter som vil skrive for oss og publisere tekstene sine. Vår tanke er at Husbjørnen skal være en publiseringsarena for alle studentene på Blindern. Føler du for å bli med kan jeg opplyse om at dette semesteret kommer all kommunikasjon til å gå digitalt og at Husbjørnen driftes på frivillig basis. Det betyr at det ikke settes noen krav til antallet tekster du skriver for oss eller hvor ofte du skal skrive og at det selvsagt ikke er noe oppmøtekrav.

Ta vare på dere selv til vi sees igjen! 😊

Hilsen

Susanna,

Husbjørnens nye Redaktør

OSLO: FRA A TIL Å

Katarina Torgersen
Journalist

18. april 2019
Miljø

En lang vinter er endelig over – sommeren er rett rundt hjørnet, og Oslo viser seg fra sin fineste side. Om du skal ut med venner, ut på date eller bare kose deg litt alene, har Oslo mye å tilby.

Selv om Oslo er Norges største by, er vi likevel omringet av natur. Ta for eksempel en sykkel- eller gåtur rundt Sognsvann, i Østmarka eller i Nordmarka. Hva med å fyre opp en engangsgrill sammen med venner?

Pakk gjerne en matpakke en fin solskinnsdag og dra til Bygdøy, Hovedøya eller Frognerparken. Alt er inkludert i Ruter-billetten, og en piknik med venner er en utrolig koselig sosial opplevelse.

Oslo har også mange museer, og mange av dem er kjempespennende. For de som liker kunst – sjekk ut Nasjonalmuseet, Vigeland-museet eller Astrup Fearnley Museet. Om du er en historienerd, er det veldig mye å se – Kulturhistorisk museum, Vikingskipshuset og mye mer. Norsk Folkemuseum selger veldig gode lefser, som jeg absolutt anbefaler å smake.

For de av dere som ønsker litt variasjon fra den typiske kinodaten, er det bare å stikke innom Den Norske Opera & Ballett, Folketeateret eller Det Norske Teateret. De har alle sammen studenttilbud på mange av forestillingene, og dette koster deg ikke noe særlig mer enn en vanlig kinobillett. Om du ønsker å gjøre noe mer sosialt, har Oslo flere Escape Rooms, både for større og mindre grupper. Kanskje du ønsker å være med på en karaokekveld? Oslo Syng tilbyr gratis karaoke for studenter på tirsdager.

Selvsagt er det viktig å ikke glemme Blindern. Hovedcampuset til UiO har mye å tilby, både av barer, spise- og møtesteder. Sjekk ut de ulike foreningene og engasjer deg – det er den beste måten å bli ordentlig kjent med studentmiljøet her i Oslo. Vi i Husbjørnen håper å se så mange som mulig av dere på Realistforeningen, og vi gleder oss til å bli bedre kjent med dere.

Blakk og sulten – Studentmat

Adrian Kølbæk
Journalist

14. januar 2019
Mat

Blakk og sulten? Studietiden byr på mange utfordringer, og disse utfordringene er litt lettere om man har mat i magen. Husbjørnen gir deg tre oppskrifter på enkle og kjappe middagsretter til en rimelig og studentvennlig pris! Vi tar i bruk så lite forskjellig kjøkkenutstyr som mulig, slik at middagsrettene skal kunne lages av alle. Ikke vær redd for å eksperimentere med egne versjoner av middagsrettene.

Pasta med kjøttdeig og tomatsaus

Italiensk delikatesse på sitt beste, blandet med kriseingredienser som kan finnes i mange norske studenthjem. Nytes best til en episode av Sopranos på HBONordic iført hvit og flekkete tank-top.

Det du trenger:

200g kjøttdeig
200g spaghetti/pasta
Matolje/smør
Tomatpuré/pastasaus/ketchup/hermetikktomater
Løk, hvitløk og gulrøtter
Salt og pepper

Mengden av ingredienser er beregnet til 2 porsjoner – enten du er veldig sulten, har dårlig tid dagen etter, eller har besøk.

Det du gjør:

Skjær opp løk, hvitløk og gulrøtter.
Om du ikke har ferdiglaget pastasaus eller hermetikktomater; bland tomatpuré med litt ketchup, og smak til med krydder.
Tilsett smør eller matolje i pannen, og stek kjøttdeig sammen med grønnsaker på middels varme i 5-10 minutter. Grønnsakene kan også stekes for seg selv etterpå, om det foretrekkes.
Bland grønnsakene, kjøttdeigen og tomatsausen i en kjele/gryte (eller rett i pannen), på middels varme.
Varm opp vann tilsatt salt i en kjele, og kok pastaen.
Smak til med salt, pepper og/eller annet krydder.

Tips: Del opp og frys ned kjøttdeigen i porsjoner på 200g etter du har kjøpt den, og la den tine litt før du skal lage middag. Denne retten smaker veldig godt med litt revet ost/parmesan, og et dryss av oregano. Buon appetito.

Grandiosa

Ingen kan si noe imot at Grandiosa er både digg og billig. Vi kan gjøre Grandiosa enda mer spennende ved å tilsette noen få ingredienser som man ofte finner liggende i skapene.

Det du trenger:

Grandiosa
Diverse pålegg/kjøtt

Det du gjør:

Tilsett pålegg du har liggende i kjøleskapet. Litt ekstra ost har aldri skadet noen. Skjær opp noen skinke- eller baconbiter for en mektigere pizza.
Tilsett leftovers fra tidligere i uka. Kjøttdeig, kyllingbiter, strimlet svinekjøtt etc.

Denne retten er enkel å lage – som vi kanskje har erfart mange ganger tidligere. Den kan redde dagen om timeplanen er stappfull!

Stappe Surprise

Er det stappe med pølser? Stappe med gulrøtter? Vi vet ikke, det er stappe surprise! En gyllen mulighet til å få brukt opp alle ingrediensene som går ut på dato før du er ferdig på fylla i helga. Det som er spesielt med denne retten er at den har potensialet til å være annerledes hver gang du lager den! Lukk øynene og lat som du ikke vet hva som er oppi – det smaker som regel mest potetstappe likevel.

Det du trenger:

Poteter/potetstappe/-mix
Diverse ingredienser

Det du gjør:

Stek/varm opp leftovers som ikke kan serveres rå.
Kok opp vann og tilsett potetstappemix, eller lag egen potetstappe ved å mose poteter.
Tilsett erter, mais etc. som du har liggende, og varm opp til ønsket temperatur.
Smak til med krydder.

Denne retten er både økonomisk og enkel. Nesten hva som helst av leftovers – enten det er pølser, kyllingfilét eller koteletter – kan skjæres opp og tilsettes potetstappen. Kun kreativiteten setter grenser for hvordan denne retten kan bli.

Norge for en tysker: Jeg er litt forelsket i Norge

Tim Gammerdinger
Journalist

17. desember 2018
Miljø

«Hyggelig» – Det er antakelig ordet, jeg husker til slutt av livet mitt. Men det er også ordet som beskriver Norge best. Jeg har vært i Norge i to måneder nå og jeg liker det mye her. I Tübingen (Tyskland), hvor jeg studerer matematikk og fysikk, har jeg lært norsk i ett år og da kom jeg til UiO som utvekslingsstudent for ett semester. Derfor beklager jeg hvis det er noen feil – jeg lærer fortsatt.

«Hvorfor Norge?» – De fleste jeg snakker med spør meg hvorfor jeg kom til Norge og jeg svarer som oftest «hvorfor ikke?». Men ja, hvorfor egentlig? Jeg tror at Norge, og spesielt Oslo, har et godt omdømme. Norge var verdens lykkeligste land i 2017 og har andreplass i 2018. Selv om Norge har mange skip og båter som er skadelig for miljøet, er nordmenn forbilder for fornybar energi. Kikk på elbiler i Oslo, jeg har aldri sett så mange før. Sammen med teknologisk realiseringen, som for eksempel at man har en app for nesten alt, synes jeg av og til at jeg bor i fremtida her. Dessuten er utdanninga i Norge en av de beste av hele verden. I Tyskland hører man ofte om positive ting som likestillingslov eller oppdragelse fra Norge og Skandinavia. Og ikke glem nydelig naturen. Man kan altså være stolt av Norge. Alt det er grunnene til jeg bestemte meg å studerer i Norge.

Nå er jeg veldig glad å være her i Oslo og på UiO. Jeg har allerede sett Bergen, Stavanger, Prekestolen, Trolltunga og masse ting i Oslo. Når jeg er i Norges naturen, tror jeg innimellom ikke at det er ekte fordi det er så nydelig. Dessuten ble jeg kjent med mange mennesker i de siste ni ukene og jeg gleder meg alltid mest hvis de er nordmenn. Da kan jeg prøve å snakke norsk. Det er ikke alltid mulig, men etter hvert gå det bedre. Utover synes jeg at nordmenn er veldig vennlig. De hjelper gjerne hvis man har problemer eller spørsmål. Egentlig synd at jeg må gå hjem igjen i desember.

Hva er da skyggesida? Kanskje mørke i vinteren – vi vil se. Nei, jeg vet hva det er. Oslo er verdens dyreste by. Det finnes ofte dyr mat her. En Øl i butikken her koster det sammen med ølen i restauranten i Tyskland. Men jeg tror det er til rette. Når man se på alle ting man får og kan gjøre her, er det ikke lenger så dyrt. Det er gratis konserter eller utekinoer i byen. Hvis man er student får man mange ting billigere eller kan delta i stevne fra froskjellige foreninger, UiO eller SiO. Universitetet virkelig gir studentene en god dag. Det er faktisk mulig å kombinere gøy og arbeid på UiO. Å ha så mange barer og kafféer som RF på campusen eller noe som onsdagskino, er forskjellig fra Tyskland.

I øyeblikket henger jeg opp et Norge flagg i rommet mitt. Jeg har egentlig ikke dekorert rommet mitt, men nå fikk jeg flagget til fødseldagen min fra andre utvekslingsstudenter. Jeg tror det beviser at vi som er her med ERASMUS eller et annet utvekslingsprogram liker det her i Norge. Vi skal ta flotte fortellinger om Norge og semesteret hjem. Det er som vi sier takk til Norge og alle nordmenn. Takk for være så hyggelig til oss.

NATIONAL BEAROGRAPHIC

Katarina Torgersen
Journalist

30. november 2018
Miljø

Bjørnen sover,
bjørnen sover,
i sitt lune hi.
Den er ikke farlig,
bare man går varlig,
men man kan jo,
men man kan jo,
aldri være TRYGG!

Illustrasjon av Ayla Steffensencoder

Denne barnesangen var jeg veldig glad i da jeg var liten. Jeg tenkte derimot aldri før jeg fikk som oppdrag å skrive en tekst om det, hvor utrolig det egentlig er at bjørner sover flere måneder i strekk, uten mat eller drikke.

Det finnes veldig mange ulike bjørner, fra den utrolig søte Kanelbjørnen (Ursus americanus cinnamomum) til den like søte russiske Kamchatka-bjørnen (Ursus arctos beringianus), til deres fetter fra nord, isbjørnen (Ursus maritimus). Mange tror at bjørner hibernerer om vinteren. Dette er feil. Selv om bjørner har en tendens til å være inaktive om vinteren, er de ikke i sann dvalemodus. Svartbjørner (Ursus americanus), grizzlybjørner (Ursus arctos horribilis) og brunbjørner (Ursus arctos) går derimot i en dyp søvn i løpet av vintermånedene, også kjent som torpor.

Forskjellen mellom dvalemodus og torpor går ut på at selv om dyret, i dette tilfelle bjørnen, er underaktiv i kortere perioder, er det likevel i stand til å våkne. Dette kan skje dersom bjørnen blir forstyrret, for eksempel ved høye lyder. Som bjørnesangen nevner – du kan aldri være trygg.

Selv om bjørner ikke opplever sann dvale, går de fortsatt gjennom ulike kroppsendringer når de skal legge seg til ro om vinteren.

Det er likevel ikke slik at alle bjørner sover om vinteren. I varme strøk og i dyreparker, kommer bjørner til å være ute hele året. Isbjørner (Ursus maritimus) går som regel heller ikke i dvale, selv om de bruker over 80 prosent av tiden sin mellom juli og desember til å slappe av.

Brunbjørner (Ursus arctos), svartbjørner (Ursus americanus) og grizzlybjørner (Ursus americanus) er blant de som går i dvale om vinteren. Kroppstemperaturen deres går ned, fra cirka 36 grader til 30. Når temperaturen når 30, begynner bjørnen å skjelve, og så går temperaturen opp til rundt 36 grader igjen. Slik fortsetter syklusen, som vanligvis varer mellom tre til syv dager.

I tillegg til kroppstemperaturen, går bjørnenes hvilepuls også ned. Om sommeren har de rundt 55 slag i minuttet ved hvile, men når de først begynner å hibernere, går pulsen ned til 14 slag i minuttet. Dette klarer bjørnen ved å øke antallet hjerteslag når den puster inn til nesten like mye som normen om sommeren, for så å senke hjerterytmen igjen til 14 slag i minuttet. På denne måten får bjørnen så mye oksygen som overhodet mulig i hvert åndedrag.

Ved å bruke denne teknikken unngår bjørnen å oppleve særlig reduksjon i funksjonene sine når den først våkner om våren. I motsetning til oss mennesker, blir ikke bjørner plaget av liggesår, hjerteproblemer, beinskjørhet og lignende mens de sover. Ved å forske på bjørnenes fysiologiske parametere, vil vi kanskje kunne hjelpe folk som er sengeliggende i dag. Ikke bare det – det har blitt teoretisert at vi kan lære noe fra bjørner når vi sender folk ut i verdensrommet på lange reiser. Kanskje vi mennesker også vil kunne gå i dvale når vi først lærer oss å reise mellom stjerner?

Om høsten spiser bjørner seg feite på bær med høyt sukkerinnhold, og larver av veps og humler. De har et behov for å danne et tykt lag med fett som vil opprettholde kroppens funksjoner og holde bjørnen varm i månedene som kommer.

Når årets første snø faller, begynner bjørnen å bygge seg et hi. Hiet vil som regel være i en utgravd maurtue, en jordhaug eller til og med bak en rotvelt. Hvor godt hiet er, kommer til å påvirke hvor mye vekt bjørnen mister i løpet av vinteren. I noen tilfeller kan den miste opptil 40 prosent av vekten sin.

Når bjørnen først våkner i sitt lune hi, er den klar til å jakte etter mat. De finner mat som er lett tilgjengelige, som oftest rester av et dyr som har dødd om vinteren. Siden bjørner er altetende, vil de også spise planter, som for eksempel ramsløk. De vil bruke de neste månedene på å lete etter mat for å få kroppsvekten tilbake til det den var før torpor.

På noen måter er studenter (Ursus discipulus) litt som bjørner – vi tar lange lurer, for så å jakte på snacks som skal få oss gjennom oblig etter oblig. Og i de kommende kalde månedene er det kanskje fristende å gjemme seg under dynen og lage sitt eget lune hi. Men skulle trangen for å gjøre dette bli for stor, vil vi gjerne minne dere på at vi i RF-kjelleren (Ursus realis vinariam) serverer varm kakao med krem (Ursus cocos crepito) på dagtid, og deilig, iskald øl (Ursus frigus cervisiam) på kveldstid, som gjør det verdt å trosse kulda. Vel møtt!

Morgendagens skrekkfilmer

Jenny Skytte Af Sätra
Journalist

16. oktober 2016
Annet

Hentet fra: https://en.wikipedia.org/wiki/Sheep#/media/File:A_sheep_in_the_long_grass.jpg

Denne artikkelen kommer til å handle om prionsykdommer, og siden du leser dette, har du blitt fanget av den spennende tittelen. Du tenker nok at prionsykdommer er tørt og kjedelig, det stemmer ikke. Dersom du hadde hørt historier om prionsykdommer da du var på speiderleir som liten, hadde du tisset på deg av skrekk og gru. Det er godt mulig at du har begynt å bli nysgjerrig nå, for prionsykdommer er kanskje litt kult alikevel? Grunnen til at jeg vet hva prionsykdommer er, har ingen kobling til uheldige situasjoner på speiderleir. Jeg studerer nemlig biologisk kjemi, og da jeg lærte om proteiner og hvordan de foldes så kom foreleseren inn på prionsykdommer. Helt siden den dagen har jeg ikke greid å slutte gruble, det er så fascinerende, og ikke minst farlig! Hvis du er typen som lett blir bekymret og ikke liker og gruble, så for all del slutt å lese her og nå!

Prion er en forkortelse for «proteinholdig infeksiøs partikkel», som er spesielle utgaver av naturlig forekommende proteiner. Det som er veldig forvirrende er at de normale utgavene av partiklene også kalles for prioner eller prionproteiner. Heldigvis benytter man ulike notasjoner når man forteller om det i vitenskaplig sammenheng, men la oss for enkelthets skyld kalle de spesielle utgavene for «onde» og de normale for «snille» i denne artikkelen fra nå av, for dette skal tross alt være en spennede artikkel og ikke en firkantet og tørr faktatekst.*

Det hadde nok ikke vært så farlig hvis det var noen som var «onde» og noen som var «snille», men det er ikke så enkelt. Problemet med de «onde» er at de har evnen til å få de «snille» over til sin side! De «onde» kan altså bli flere helt uten arvemateriale. De «onde» blir ikke brutt ned på samme måte som de «snille» slik at «den mørke siden» får større og større oppslutning i kroppen. Det blir altså en helt vanvittig kjedereaksjon, og det er dette som fascinerer meg. Skrapesyke hos sau hører til denne kategorien av sykdommer. Siden denne utgaven av Husbjørnen handler om skrekk, skal jeg fortelle litt mer detaljert om hva som skjer med de stakkars sauene. De får intens kløe og mister koordinasjonen, litt som en student med lopper, lus og litt for mange øl innenbords. Deretter kommer skjelving og utmattelse, akkurat som i køen av studenter utenfor den lokale kebabsjappen i nattens sene timer. Hele sykdommen toppes med at sauene sier takk og farvel, men dessverre er det ikke sammenlignbart med kebabkoma. For å unngå at store mengder sauer blir smittet sier man deretter også takk og farvel til nabosauene.

Creutzfeldt-Jakobs sykdom og Kuru er to prionsykdommer som rammer mennesker. Kuru opphørte heldigvis i 1960, smitteoverføringen skjedde nemlig i forbindelse med rituell kannibalisme som ble forbudt på samme tid. Sykdommen førte til at kannibalene sa takk og farvel etter 6–12 måneder, du kan jo kalle det for karma hvis du vil. Creutzfeldt-Jakobs sykdom er dessverre ikke like lett å bli kvitt, men heldigvis er den sjelden (1 per 1 million). Kugalskap (BSE) er også sannsynligvis en prionsykdom, og Storbritannia har tidligere hatt store problemer med utbrudd hos storfe.

Hva hvis det oppstår en ny prionsykdom hos mennesker, hva gjør vi da? Hvordan beskytter vi oss mot det? Hvordan behandler vi det? Hvis du ligger våken i natt og klør deg i hodet og tenker på dette, tar ikke jeg på meg noe som helst ansvar, jeg advarte deg tidligere.

Hvis du har lyst til å lage film, men mangler plott og fantasi, så er dette innlegget ditt gullegg. Hva med en film hvor mennesker i fremtiden drar til en annen planet og får prionsykdommer? Og når alle har glemt «I am legend», så lag en lignende film hvor det er skrapesyke for mennesker som spres. Om noen år kommer du garantert til å se filmer om zombier eller andre forvrengte menneskevesener skapt av prionsykdommer, og husk da at det var jeg som informerte deg først!

* For dere som er fakta-interesserte så ble Stanley B. Prusiner som oppdaget prioner og deres rolle ved visse sykdommer belønnet for denne oppdagelsen med Nobelprisen i fysiologi og medisin år 1997.

Dette er ikke et vitenskapelig blad som f.eks. Nature, så dersom du er en bedreviter, vennligst bare slipp det.

Kilder:

https://sml.snl.no/prion

https://sml.snl.no/prionsykdommer

https://sml.snl.no/skrapesyke

https://sml.snl.no/kugalskap

https://sml.snl.no/kuru

https://sml.snl.no/Creutzfeldt-Jakobs_sykdom

http://denstoredanske.dk/Natur_og_milj%C3%B8/Mikrobiologi/Bakterier_og_mikrobiologi_generelt/prioner

Skummel quiz

Jenny Skytte Af Sätra
Journalist

15. oktober 2016
Underholdning

Bilde hentet fra: http://examtimequiz.com/wp-content/uploads/2013/07/general-knowledge-quiz-examtimequiz.com_.jpg

1. Hva er du redd for dersom du lider av coulrofobi?

2. I hvor mange år holdt Josef Fritzl sin datter fanget i en hemmelig kjeller?

3. Når ble den siste henrettelsen av «hekser» foretatt i Norge?

4. Hvor mange Saw-filmer finnes det?

5. a) Verdens mest giftige dyr (i følge store norske leksikon) er Chironex fleckeri. Hvilken klasse tilhører dette dyret?

b) Hvis du ikke har peiling på hva en klasse er, hva slags dyr er dette?

6. I hvilken bok om Mummitrollet av Tove Jansson dukket den skumle karakteren Hufsa opp for første gang?

7. Filmen «Alive» er basert på en flystyrt i 1972 hvor 16 mennesker overlevde i Andesfjellene uten mat. Hvordan greide de det?

~~Svar: 1. Klovner 2. 24 år 3. I november 1695. 4.7 filmer 5. a) Kubemaneter/sjøveps b) En manet 6. I boken «Trollmannens hatt». 7. De måtte spise sine døde medpassasjerere.~~

Siste artikler :

Pasta med kjøttdeig og tomatsaus

Grandiosa

Stappe Surprise