Havets skrekk

Emilie Kvaløy
Emilie Kvaløy
Journalist

27. september 2016
Annet

 

Sommeren nærmer seg med stormskritt, og mange av oss gleder seg til sommervær og bading i sjøen. Likevel er det ikke alle badenymfer som tør å svømme ut mot dypet. Hva er det vi er så redde for? Jo, som regel er det den irrasjonelle frykten av å bli angrepet av hai.

 

Det finnes mer enn 500 nålevende haiarter

Haier er bruskfisker, og består av ni ordener i underklassen haier og skater (Elasmobranchii). Avhengig av haiarten, kan en hai variere fra bare noen titalls centimeter til oppimot 15 meter i lengde. Tennene er utviklet etter hva arten lever av, blant annet skjære- og gripetenner hvis haien lever av å spise fisk, mens den vil ha tenner utviklet for å knuse hvis den lever av muslinger. De fleste haiarter får få, men velutviklet avkom, og flesteparten av haiartene oppholder seg i varmere marine strøk. I nyere tid er det blitt populært å ha haier i akvariet hjemme, og kan være svært krevende å ha som kjæledyr. Mange av haiartene kan ta mye plass i voksen alder, jevnlig utbytting av saltvann eller ferskvann, forflytting kan være vanskelig, og en haiart kan leve i minst 25 år. Hai blir ikke bare holdt som kjæledyr, men blir også brukt som matkilde. Hai blir i store deler av verden fisket, enten for leveren eller kjøttets skyld, hvor eksempelvis finnene kan bli brukt i supper. Kvaliteten på haikjøtt er nokså dårlig, da urea lagres i kjøttet. Urea spaltes til ammoniakk, hvor stort inntak av ammoniakk er skadelig for mennesker. Det er ikke bare ved inntak av haikjøtt at haien kan volde skade. Den beryktede hvithaien er blant haiartene som angriper og skader flest mennesker årlig, og er blitt primærbildet folk danner seg når ordet «hai» blir nevnt. Selv om bare tanken av å bade i samme vann som hai gir de fleste grøsninger, skal vi være glad for at den prehistoriske haiarten C. Megalodon ble utryddet for nesten 2 millioner år siden. Hvithaier er kun en dverg i forhold til datidens megalodon. Selv en av dagens største hvithaier er på størrelse med en mannlig megalodons penis. Å ha en slik gigantisk skapning i havet i dag ville vært fryktinngytende.

 

Hai i Norge

Mange foreldre trøster barna sine ved å fortelle at «Det finnes ikke hai i Norge». Vel, tro om igjen. Vi har minst 9 vanlige haiarter som man kan finne langs norskekysten, blant annet håkjerring, pigghå, brugde, håbrann og gråhai. Det vi derimot ikke har, er de haiartene som står for flesteparten av haiangrepene i verden. Selv om det er registrert noen få haiangrep i Oslofjorden, blant annet i 2007, må du nok ut på dykking i det store havdypet før du møter på hai. Skulle du i så fall være uheldig å støte på en aggressiv hai i norske farvann, kommer man unna med minimalt av skader. Å bade i norske farvann er dermed ikke en stor trussel.

 

Hva har størst sannsynlighet – å bli angrepet av hai eller å vinne i lotto?

Mens du leser videre i teksten, kommer du kanskje til å tenke at «Jeg kommer aldri til å bade i sjøen igjen!». På en annen side er det lurt å ha i bakhodet at sannsynligheten for haiangrep er latterlig liten. Til enhver tid bader det rundt 3 millioner mennesker, og sannsynligheten for å bli angrepet av hai er 1: 8 300 000. Hvis du synes dette tallet er stort, kan du ta det i kontrast med å dø i en bilulykke – denne sannsynligheten ligger på 1:90! Det vil si at du har mer enn 90 000 ganger større sannsynlighet for å dø i en bilulykke enn å bli angrepet av hai. Er du fortsatt redd for å putte storetåa i sjøen til sommeren? Da skal du tenke på at det i gjennomsnitt de siste 10 årene kun er 69 mennesker som blir angrepet av hai hvert år, og bare ca. 5 av disse er fatale. Forskning gjort ved Tulane University viser at du har så å si like stor sannsynlighet for å vinne syv rette på en enkeltrekke i lotto, som å dø av haiangrep. Oddsene er dermed til lykke for alle badenymfer. Du burde heller være på utkikk etter morderiske peanøtter, som dreper ca. 90 mennesker årlig.

 

Årsaker til haiangrep

I 2015 var det 98 dokumenterte haiangrep i verden, og over halvparten var kun i USA. Denne økningen skyldes hovedsakelig global oppvarming, konstaterer flere eksperter. Økte vanntemperaturer forårsaker både endringer og spredninger av haiers jaktområder og oppholdssteder. Dette medfører igjen økt fare for sammenstøt mellom hai og mennesker, hvor ulike årsaker kan forårsake haiangrep. Haiangrep skyldes enten provoserte eller uprovoserte årsaker. Provoserte årsaker skyldes som regel at man ønsker å berøre haien. De uprovoserte angrepene blir ofte kategorisert som enten nysgjerrighet/prøvesmaking, territorielle angrep eller full-skala angrep. Ofte kommer haien av nysgjerrighet for å undersøke med smakssansen, og i slike tilfeller kan man bli påført store skader grunnet haiens spisse tenner. Territorielle angrep skyldes ofte at haien anser mennesker som konkurrenter av mat og plass, og vil kunne ty til aggresjon og angrep. Ved full-skala angrep, derimot, vil haien snike seg innpå byttedyret før den angriper i en voldsom og eksplosiv fart. Denne måten av angrep skyldes som regel at mennesket eller utstyr som blir brukt av mennesket lignet et byttedyr, deriblant en sel eller sjøløve.

 

Tips for å unngå haiangrep

I Norge er sannsynligheten for å bli bitt av hai så å si lik null. Skal du derimot til kystområder i USA, Australia eller andre feriesteder hvor haiangrep er mer vanlig, er det greit å vite noen tips for å minimere denne sannsynligheten:

  • Svøm aldri alene. Hai angriper ofte individer som er alene enn i grupper. Ikke plask for mye, da dette kan ligne et såret byttedyr og tiltrekke hai.
  • Unngå å bade hvis du blør, uansett størrelse.
  • Ikke bruk skinnende smykker da haier kan forveksle disse med fisk.
  • Ikke bad med kjæledyr.
  • Unngå områder med mye fisk eller kloakkutslipp. Kloakk tiltrekker fisk, som igjen tiltrekker seg hai.
  • Ikke bad ved sandbanker, områder som plutselig blir dypt eller elvemunninger, da disse stedene er ofte haiers tilholdssted.
  • Unngå å bade ved daggry og solnedgang. Ved disse tidspunktene er haier ofte på jakt.

 

Ta det med ro og nyt sommeren

Oddsene for å bli angrepet eller drept av hai er oppsiktsvekkende lave, og mange av oss har dermed ingen grunn til bekymring. Spesielt ikke hvis man oppholder seg i Norge i sommer. Skal man på ferie utenlands, er det alltid greit å være føre-var, og selv om tallene på haiangrep har økt, er det ikke slik at hai har sansen for menneskekjøtt. Haier er ville predatorer blant toppen av næringskjeden, og det ligger i deres natur å jakte på byttedyr. De spiller en viktig rolle i økosystemer, og vi er tross alt «bare gjester i deres element».



Artikkel: Har DU testet deg for kjønnssykdommer i det siste?

Emilie Kvaløy
Emilie Kvaløy
Journalist

3. september 2016
Annet

Kjønnssykdommer er noe alle har kjennskap til, men ikke alle tester seg. Mange smittede har verken plager eller symptomer, noe som gjør at man kan gå i både måneder og år før man oppdager at man har en kjønnssykdom.

 

Toppstatus: Nordmenn har mest ubeskyttet sex i Europa[1]

Nordmenn topper listene over europeere som dropper kondom under samleie. Mange av disse stoler blindt på at partneren ikke har en seksuelt overførbar sykdom eller bruker kondom hvis de er smittet – men mange er ikke klar over at de har en. Derfor blir alle seksuelt aktive oppfordret til å ta en kjønnssykdomstest ved partnerbytte.

 

Det er estimert at rundt 75 % av Norges befolkning vil få kjønnsvorter én eller flere ganger

Har du først fått kjønnsvorter, har du en kjønnssykdom som er livsvarig. Kjønnsvorter er forårsaket av HPV-viruset, og smitter ved hudkontakt i det infiserte området. Det betyr at kondom kan redusere smittefaren, men vil ikke gi full beskyttelse.

Det finnes flere behandlingsformer mot vortene, både kremer og oppløsninger, men det finnes ingen måte å fjerne viruset for godt – viruset vil ligge latent. Går man ubehandlet i flere år, øker faren for kreft. Hos kvinner har man størst risiko for livmorhalskreft.[2]

 

Klamydia er blant de vanligste kjønnssykdommene

Hele 25 % av alle Klamydiasmittede blir sterile, og opptil 80 % av de smittede har ingen plager. Hvis plager forekommer, oppstår disse minst 1–2 uker etter smittetidspunktet. Klamydia smitter ved oralsex og samleie når en smittet og en frisk persons slimhinner kommer i kontakt. Indirekte kontakt ved å beføle kjønnsorganene med hendene er også en smittefaktor.

Klamydia er en bakterieinfeksjon som øker risikoen for andre kjønnssykdommer, men kan enkelt kureres med antibiotika. Smittesjekk og behandling av klamydia er gratis, og er man i et forhold, bør begge parter ta antibiotikakur.[3]

 

Noen seksuelt overførbare sykdommer har ingen kur

Klamydia, gonoré, syfilis og Hepatitt B skyldes bakterier, og kan enkelt og greit bli behandlet med antibiotika. Har man derimot pådratt seg kjønnsvorter, herpes eller HIV, må man leve med viruset livet ut. Flesteparten av kjønnssykdommene smitter over slimhinner, men både HIV og syfilis smitter også via blod. Flere av de seksuelt overførbare sykdommene har flere varianter med ulik grad av alvorlighet, men HIV topper listene. HIV angriper og ødelegger immunforsvaret slik at man blir mer mottakelig for infeksjoner og sykdom. Er HIV-infeksjonsstadiet kommet såpasset langt at det innebærer komplikasjoner, diagnotiseres den som AIDS. Mange smittede får effektive behandlinger som gir normal levetid, men HIV er fortsatt den mest dødbringende kjønnssykdommen, og per dags dato finnes det ingen kur.[4]

 

Hvilke symptomer bør man være på utkikk etter ved mistanke om en kjønnssykdom?

Vanlige symptomer hos både kvinner og menn:

  • Kløe, svie, vorter, utslett eller sår i eller ved kjønnsorganet
  • Utflod uten å være opphisset hos menn, endring av utflodens lukt, konsistens, mengde eller farge hos kvinner
  • Smerter eller ubehag ved urinering
  • Feber, slapphet og hovne lymfeknuter i lysken

Kvinner bør også være observant på smerter eller ubehag ved samleie eller i nedre mageregion, samt mellomblødninger i menstruasjonsperiodene.

Menn bør være på utkikk etter rød, øm eller hoven pung, eller smerter i pungen.[5]

 

Når testet du deg sist?

Alle seksuelt aktive blir oppfordret til å teste seg ved partnerbytte. Vær klar over at utslag på slike tester ikke er sikre før etter en viss periode etter smittetidspunktet – klamydia og genital mykoplasma kan bli påvist etter 1 uke, HIV og syfilis etter 3 måneder, mens herpes og kjønnsvorter ikke trenger å bli sjekket så lenge man ikke har utbrudd.

 

Kondomer – den mest effektive beskyttelsen

Det er mulig å bestille gratis kondomer på www.gratiskondomer.no. Her finnes det et bredt utvalg kondomer å velge mellom. Hos helsesøster og studenthelsetjenesten er gratis kondomer og glidemiddel også tilgjengelig.


lindstrom

Tom Lindstrøm – 30 år med undervisning og matematikk på Blindern

Ole Herman Schumacher Elgesem
Ole Herman Schumacher Elgesem
Journalist

17. august 2016
Utdanning

Tom Lindstrøm er undervisningsleder og professor på Matematisk Institutt og tilhører forskningsgruppen “Stokastisk analyse, finans, forsikring og risiko”. Han studerte matematikk og fysikk ved Universitetet i Oslo(UiO), jobbet to år i USA og tre år ved NTH etter studietiden. For 30 år siden ble han ansatt som førsteemanuensis ved UiO og har undervist og forsket på Blindern siden det. Han underviser “MAT2400 – Reell analyse” dette semesteret og “MAT1140 – Strukturer og argumenter” neste semester. På fritiden går Blindernprofessoren mye på tur, hører på Bob Dylan og nyere Pop-/Rock- musikk samt leser samfunnslitteratur, noveller og matematikkbøker.

lindstrom

Et fag der argumentene ga mening

Når visste du at du ville studere matematikk? Hva motiverte deg?

Matematikk var alltid det faget jeg «fikset» best på skolen, men jeg syntes også det var ganske kjedelig, og var egentlig mye mer interessert i historie og litteratur. I første klasse på videregående følte jeg at jeg begynte å miste noe av grepet på faget, og bestemte meg for å jobbe litt mer med det. I begynnelsen av annenklasse lånte jeg derfor noen matematikkbøker på skolebiblioteket, og samtidig begynte skolematematikken å bli mer spennende. Dermed var jeg «hekta», men jeg lurte likevel mye på hva jeg skulle studere. Både litteratur, psykologi, russisk og engelsk virket fristende i tillegg til matematikk og fysikk.

Jeg følte ganske fort at jeg mestret faget, og det er alltid motiverende. Samtidig var dette rett før den første folkeavstemningen om EU, og argumentene flagret i øst og vest. Jeg syntes det var deilig med et fag der argumentene ga mening og førte til konklusjoner man kunne være enige om.

Hva er det mest spennende som har skjedd i matematikken de siste tiårene?

De siste tiårene har vært en veldig rik periode for matematikken. I forrige århundre utviklet man svære teoretiske overbygninger over store deler av matematikken, og vi ser nå at de hjelper oss å løse kjente problemer som har stått uløste i mange tiår eller hundreår. De mest kjente er vel Wiles’ løsning av Fermats formodning (som han i år får Abelprisen for) og Perelmans løsning av Poincaréformodningen, men det finnes mange andre eksempler.

Hva tror du kommer til å være det mest spennende feltet innenfor matematikk de neste tiårene? Hvilke store “problemer” nærmer man seg løsninger på?

Dette er det neste umulig å si noe om, men jeg tror helt sikkert at det fortsatt kommer til å skje spennende ting rundt tallteori med forbindelser til algebraisk geometri og topologi. På den mer anvendte siden kommer det sikkert til å skje mye i grenselandet mellom matematikk/statistikk og biologi. Store datamengder er også en stor felles utfordring for matematikere, statistikere og informatikere. Den store drømmen for matematikere er at noen beviser Riemannhypotesen, men det har vel ikke vært spesielt mye aktivitet rundt den i det siste, i hvert fall ikke så vidt jeg vet.

Har du noen favoritt-teorem?

Jeg har i hvert fall et teorem som jeg synes er veldig fint, et bevis i modellteori som heter Vaughts teorem. Det handler om hvor mange modeller en teori kan ha, og konkluderer med at antallet kan være et vilkårlig heltall, bortsett fra 2.

 

Matematikkundervisning gjennom tre tiår

I løpet av årene dine på UiO hvordan har måten fag undervises på forandret seg?

Den største endringen er utvilsomt bruken av dataverktøy, både faglig og presentasjonsmessig. Da jeg var student, var datamaskiner fortsatt for spesialistene. Det stod en maskin i kjelleren i Abels hus der man kunne levere inne sine programmer i form av en stabel med hullkort, og så komme tilbake for å hente resultatene utpå ettermiddagen. Alle beskjeder til studentene om eksamener, ukeoppgaver osv. ble gjort på oppslagstavler i Vilhelm Bjerknes’ hus.

Har universitetet endret fokus for hvordan studenter skal lære?

Det er lagt til rette for andre læringsformer enn før, men det tror jeg nok i større grad skyldes at studentene nå arbeider på andre måter enn at universitetet har vært en stor pådriver. Da jeg var student, var hele biblioteksdelen av Vilhelm Bjerknes’ hus en enorm lesesal med nesten 500 plasser, og folk stod i kø utenfor før dørene ble åpnet klokken 8 for å sikre seg best mulig plass. Etter hvert så vi at færre og færre brukte lesesal og at det isteden ble stadig større etterspørsel etter rom der studentene kunne arbeide sammen. Dette har ført til at den ombygde utgaven av Vilhelm Bjerknes’ hus har langt færre rene lesesalsplasser og mange flere plasser som egner seg for samarbeid. Det har utvilsomt vært en utvikling fra individuelle til kollektive arbeidsformer – på både godt og ondt.

Etter å ha undervist i mange år, hva har du lært? Gjorde du noen “feil” i starten?

Jeg har gjort masse feil jeg har lært av, men det er mer snakk om mange små ting enn én stor. Det viktigste jeg har lært, er kanskje å ha større bredde og flere innfallsvinkler. Når man begynner å undervise, tror jeg man nødvendigvis tar utgangspunkt i sine egne erfaringer og sin egen læringsprosess. Etter hvert oppdager man at det også er andre måter å lære på, og det gjør at man kan variere undervisning mer for å få med flere.

Hva motiverer deg til å undervise de samme fagene flere ganger?

Jeg liker egentlig å bytte, jeg har en teori om at jeg er best andre gang jeg underviser et fag. Da har jeg lært mye fra første året og samtidig har jeg fortsatt mye engasjement for faget og undervisningen. Det er også motiverende med nye studenter hvert år.

Har du noen tips til nye matematikkstudenter?

Folk leser for lite matematikk. Jeg tror folk har dårlige vaner fra videregående skole, hvor man i stor grad kan gjøre oppgavene, og se litt i boka hvis man lurer på noe. På universitetet blir teorien mye mer omfattende og vanskelig. Da er det nye spilleregler som gjelder — man må møte forberedt på forelesninger og bruke boka i tillegg til forelesningene for å forstå teorien.

Har du noen mening om hvordan vi burde endre opplæringen i matematikk og realfag i grunnskolen/videregående skole?

Dette er et vanskelig spørsmål, men jeg tror det er stor enighet om at pensum må reduseres slik at man får bedre tid til å gå i dybden. Problemet er at det ikke er like stor enighet om hva som skal kuttes ut, og da viser erfaringen at nye læreplaner ofte blir like omfattende som de gamle. Det er også et problem å sikre at den frigjorte tiden virkelig blir brukt til å gå i dybden, og ikke bare til å gjøre mer av det samme. Her kommer lærerkompetanse til å spille en viktig rolle.

 

En teoribygger i matematikk

Hva har du forsket på?

Sannsynlighetsteori, stokastiske prosesser, hvor det er en utvikling i tid, men ikke deterministiske prosesser. Det handler om sannsynligheter for hva som kommer til å skje, og optimale strategier for hva man tror vil skje. Dette brukes innenfor Økonomi, for eksempel for å se på om man vil bygge ut fordi man tror det blir bedre tider, og eventuelt hvor mye man risikerer å tape om det slår feil. Dette er veldig relevant når man skal gjøre investeringer og vil se på usikkerheter rundt det.

Hva ønsker du å oppnå? Hvilke andre fagfelt, teorier, teknologier el.l. bygger på forskning innen ditt fagfelt?

Noen liker å dele inn matematikere i problemløsere og teoribyggere, og i en slik inndeling er jeg en typisk teoribygger. Jeg liker å lage omfattende teorier som viser sammenhengen mellom ting, og jobber ikke direkte for å løse noen av de store, kjente, matematiske problemene. Selv om jeg tenker på meg selv som en «ren» matematiker som hovedsakelig er interessert i matematikken, har jeg ofte tatt utgangspunkt i problemer fra andre fag, spesielt fysikk og økonomi. Noe av det jeg har gjort, er med på å danne grunnlaget for videre forskning innenfor f.eks. stokastisk integrasjon, ikke-standard Dirichlet-former, diffusjon på fraktaler og irreversible investeringer under usikkerhet, men jeg bør vel skynde meg å understreke at disse bidragene stort sett er små biter i et stort puslespill.

Hvordan er det å kombinere forskningsarbeid og undervisningsarbeid?

Når det går dårlig med forskningen er det veldig fint å ha noe annet ved siden av. Man kan bli ganske deprimert av å holde på med det samme problemet i mange år, uten å komme noen vei. Da er det fint å kunne si at jeg har i hvert fall forelest i dag. Forskning og undervisning henger også sammen, det er mange av de samme måtene å tenke på.

Kurset “MAT4701 – Stokastisk analyse med anvendelser” er høyst aktuelt for matematikkstudenter som vil lære mer om Tom Lindstrøms fagfelt.



Skrekk(elige) puns

Hvorfor kan ikke jeg pule den første når Johannes Paul den andre?

Hvorfor døde alle mammutene ut? -Det var ikke flere papputer

Hvorfor kan ikke jeg bite guttene når politibetjentene?

Hvor ofte raker Carl i hagen?

Drakk Dean Martin mer enn min?

Alle barna hadde pult, unntatt Anne, hun satt på gulvet.

Har du hørt om gutten som ikke kunne sykle fordi faren satt i styret.

Hvorfor kan ikke A være B, når NRK?

Hva kaller du en mattelærer som smatter? En smattematiker!

Hva ble isen da reven rasket over den? Overrasket…



Tearable puns

Ole Herman Schumacher Elgesem
Ole Herman Schumacher Elgesem
Journalist

22. februar 2016
Underholdning

Which animal is best at playing poker? -The bluffalo!

What do you call a fake noodle? -An impasta!

When a grizzly hibernates is he bearly sleeping?

What does a nosey pepper do? Get jalapeño business.

Why can’t you hear a pterodactyl go to the bathroom? Because the “P” is silent.

I wondered why the baseball was getting bigger. Then it hit me.

Time flies like an arrow. Fruit flies like a banana.

Why didn’t Timmy buy a Mustang? -He couldn’t afford one. I’ll escort myself out

If you hold a UNIX shell up against your ear. Can you hear the C?

I am on a seafood diet. Every time I see food, I eat it.



Motorsport på studentbudsjett

Ole-Christian Schmidt Hagenes
Ole-Christian Schmidt Hagenes
Journalist

18. januar 2016
Spill

Motorsport er, som dei fleste kanskje veit, ein av dei dyrare
hobbyane ein kan drive med. Når ein så sluttar i fulltidsarbeid,
for å byrje å studere, må ein sjå seg om etter alternativ.

Alternativet eg valde var å flytte motorsporten over til pcen.
Ratt og pedalar til pc får ein frå ein tusenlapp og oppover. Du
trenger og ein pc som kan kjøre dei fleste nyare spel. Alt dette
burde være innanfor dei økonomiske rammene til dei fleste
studentar. Det finnes fleire plattformer for å kappast over
internett.

iRacing er ein abonnementsbasert online liga, som tilbyr servere
å spele på, samt eit organ som overser konkurransane. Dei har
samarbeid med fleire av dei største racingseriane i verda, slik
at du kan køyre dei same bilane som du har sett på tv.

Alle vanlege ligaer følgjer ein 12 vekers sesong, der ein får
vekespoeng. Det er inga øvre grense på kor mange løp ein kan
delta på i løpet av ei veka, men vekespoenga utreknast som eit
gjennomsnitt av dei 25% beste løpa dine. Det konkurrerast på seks
forskjellige nivå. Det lågaste er kalla «Rookie», øvste er kalla
«Pro», og i mellom ligg D til A. Ein byrjar, som namnet tilseier,
i «Rookie» klassen, og etter å ha fullført minst to løp i løpet
av ein 12 vekers sesong, får ein D-lisens.

rFactor2 er den racingsimulatoren med best fysikkmotor på
markedet i skrivande stund. Mange racing-team bruker rFactor2
både til å gjere seg kjend med baner, men og til å prøve ut
forskjellige oppsett på bilane, sidan rFactor2 har større
mogelegheit til å justere på oppsett av bilane enn konkurrentane.
Hovudfokuset er på modifisering, og det finnes store mengder av
ekstra bilar og baner å laste ned.

Produsenten av rFactor, i motsetnad til iRacing, står ikkje for
organisering av online ligaer. Det er likevel eit stort utvalg av
ligaer. Nokon følgjer ein serie i røynleg tid, dvs. at ein sesong
varar eit heilt år og det er bestemte tidspunkt i løpet av ei
helg at løpet går.

Dirt Rally er for dei som tykkjer at asfalt og avkøyringssoner
vert for keisamt. Denne er for tida ute som «early access» på
steam, men er absolutt å anbefale. Foreløpig er det litt begrensa
med etappar og bilar, men det kjem månedlige oppdateringer under
heile «early access» perioden, samt at utgjevaren, Codemasters,
legg ut oppdateringar på nett kvar veke. Det er tre
konkurranserformar, rally, bakkeløp og rallycross. Online delen
av rally og bakkeløp er i god rallyånd, «asynkron», dvs at du har
eit sett med etappar som skal fullførast innan eit gitt
tidspunkt. Det er forskjellig totalt antall etappar etter kor
lang tid ein sesong er. Foreløpig er den lengste på ein månad. I
Rallycross kan ein enter konkurrera på tid med å køyre mot AI,
eller invitere vener til PvP. Hittil har Richard Burns Rally, som
kom ut i 2005 vært «kongen på haugen» blant rally-simulatorene,
men no ser det ut til at Dirt Rally vipper den av pinnen

Etter timevis med kappkøyring trenger ein litt avslapping, og då
passer Euro Truck Simulator 2 heilt perfekt. Kven drøymde ikkje
om å køyra lastebil som liten? No kan du leve ut draumen i din
eigen heim. Alle europeiske lastebilprodusentar er med, så det
burde ikkje vere noko problem å finne din favoritt. Mesteparten
av sentral-Europa er dekka, og det finnes tilleggspakkar for
Skandinavia og aust-Europa. Hovudoppgåvene er, ikkje uventa, å
transportere last. Etterkvart vert avstandene større og lasta
meir skjør. Offisielt er det ikkje noko online multiplayer
støtte, men det eksisterer uoffisielle tilleggspakker.

No kan kanskje iRacing og rFactor2 virke veldig like, men
hovudforskjellen ligg i at iRacing fangar følinga av å måtte
prestere på «løpsdagen», mens rFactor2 imøtekjem den som stiller
høg krav til teknisk simulering. rFactor2 har også ein
offline-del som ikkje rammast av manglande abonnement.



Er Netflix en hobby?

Christian Sant Gjermestad
Christian Sant Gjermestad
Journalist

28. november 2015
Filmer

Har du noen gang vært fristet til å svare med dette spørsmålet når noen spør deg hva du gjør på fritiden? For mange av oss består hverdagen av dette: Stå opp, spise frokost, dra på forelesning, lese, og så lage middag. Plutselig er det sent, og man har verken tid eller ork til å sette i gang med noe som kan ansees som en anstendig hobby, og man ender opp med så se et par episoder av et eller annet i stedet. Høres det kjent ut? Så klart er det tid til å ha hobbyer i helger. Når det ikke er oblig. Og når det ikke er hyttetur. Og når det ikke er bestemors bursdag. Men spørsmålet er: Er dette egentlig så dumt? Kan Netflix være en givende hobby?

Når man tenker tilbake på hva som var hobbyer før, er det lett å komme på tingene man selv gjorde som barn, som å spille ballspill eller leke. Hvis man skal sammenligne hva studenters hobbyer var før og nå, blir det derfor fort feil å tenke slik, i hvert fall hvis man tar høyde for at det i alle fall blir litt feil å sammenligne barn og studenter. Når jeg tenker på studenter “før i tiden”,  tenker jeg på reportasjer fra nyhetene hvor en ung student uttaler seg om en politisk sak, men dette må være et skeivt bilde av datidens studenter. Trolig fantes det en versjon av “Netflix-studenten” da også. Studenters hobbyer for 20 år siden var nok heller ikke så omfattende, for det å studere var også da en heltidsjobb. Om fortidens studenter hadde flere hobbyer, er usikkert, men det er i alle fall sikkert at studentenes liv da også i stor grad besto av lesing og drikking.

Foto: Wikipedia Commons

Foto: Wikipedia Commons

En hobby sies å være noe man gjør  regelmessig for å slappe av. Å se Netflix faller åpenbart inn under denne definisjonen, men får man samme tilfredsstillelse på lang sikt som man kan få av for eksempel å lære seg å snekre eller å lese bøker? Dette kan fort bringe opp emnet om serier og filmer kan være kunst, men det får andre krangle om. Personlig får jeg ofte en følelse av at jeg sløser tiden hvis jeg bare surfer nettet, men sjeldent av å se serier. Noen serier er nødvendigvis “dummere” underholding enn andre, men disse kan jo også være god avkobling. Som student får man jo en “selvbedringseffekt” ved å studere, og derfor kan det hende at det er greit at hobbyen bare er til for å koble av, og ikke krever så mye kreativitet eller aktivitet.

Det er interessant at hobbyene våre blir mer inaktive samtidig som trening utenfor lagsport tilsynelatende blir mer og mer vanlig. Kanskje summen av fritidsaktivitet er konstant? At det i hele tatt diskuteres om filmer og serier kan være kunst, må være en positiv utvikling. Serier og filmer har blitt mer “seriøse”, og er en mer ordentlig underholdningsform nå enn før.  Man kan jo bare sammenligne Breaking Bad med Full House fra 90-tallet. Det kan hende at Netflix har blitt en mer populær “hobby” i det siste fordi folk har dårligere tid, men hvorvidt det er tilfellet, er ikke lett å si. At Netflix er så lett å nyte i små doser og passer inn på kveldene etter lange dager, er likevel trolig årsaken til at den har blitt studentenes store tidsfordriv, på godt og vondt.

NB: Husbjørnen sponses dessverre ikke av Netflix

 



Streamingtips!

Kine Gjerstad Eide
Kine Gjerstad Eide
Journalist

28. november 2015
Filmer

Teen er innkjøpt, bordet er rydda, og om få dagar tek årets klimatoppmøtet til! Forhandlarar med mykje kunnskap, mykje pågangsmot og litt lite makt skal innta forhandlingslokala i Paris. Eg skal innta sofaen med laptop, headset og te. FNs klimaforhandlingar blir faktisk streama! Det betyr at du, eg og alle andre har moglegheit til å få med oss det som skjer når vår felles framtid blir forhandla om.

CIMG3630At ein kan følgje med på nettet er sjølvsagt noko eg har fortald vener og kjente! På denne måten sikrar eg for det første at alle kan innta eigne sofaar og suge til seg den viktige storhendinga, og for det andre at alle har forståing for kvifor eg blir vanskeligare enn vanleg å få tak i når desember tek til. Ein kunne jo elles tru det var eksamen som gjorde meg usosial.

Det er ikkje berre slik at det er forhandlarar som deltek på desse møta. I 2011 og 2012 var eg der. ”Du?” tenkjer du kanskje no, og ja, eg stilte opp på COP16 i Sør Afrika i 2011 og COP17 i Qatar i 2012. Der var eg som sivilsamfunnsrepresentant på vegne av ein ungdomsorganisasjon. ”Sivilsamfunns-kva-for-noko?” Ja, altså ein person som representerar oss som er sivile vanlege folk. Slik som du, venene dine, foreldra dine og så vidare, vi er ikkje militære og vi er heller ikkje bedrifter. Det er sivilsamfunnsrepresentantar frå heile verda til stades på slike forhandlingar. Dei har tilgang til delar av forhandlingane og mange tilstellingar som hender samstundes som COP-en finn stad.

”Kvifor i all verda?” vel, for å ta eit konkret døme, så var det i 2010 (stemmer, eg var ikkje med då, men det er lett å forklare) forhandlingar om eit forhandlingsspor som omfatta ungdomsdeltaking, utdanning og kapasitetsbygging. Forhandlarane kom ingen veg. Til slutt sat ungdomar frå sivilsamfunnet seg ned og skreiv eit konkret tekstleg forslag. Det blei levert inn og med små endringar blei det vedteke som del av FNs arbeid. Du finn det i dag som artikkel 6 under konvensjonen. ”Konvensjon?” ja, la oss ta nokre omgrep:

CIMG3967UNFCCC = ’United Nations Framework Convention on Climate Change’ altså ein FN konvensjon, som vart laga i 1992 der målet er å stabilisere klimagassar på eit nivå som hindrar farlege endringar i klimaet på jorda.

COP = ’Conference Of the Parties’ er ein årleg konferanse der partane, (altså nasjonane) møtes for å sjekke tilstanden på konvensjonen dei vart samde om i 1992. Det står ofte eit tal bak COP, dette viser berre kva nummer i rekkamøtet er. I år vil det stå COP21.
INDCs = ’Intended Nationally Determined Contributions’ er bidrag som kvar part (nasjon) har sendt inn i forkant av klimatoppmøtet. Bidraga består i hovudsak av to delar. For det første kor mykje dei sjølv ønskjer å redusere sine klimagassutslepp. For det andre korleis dei skal førebu seg på dei klimaendringane som allereie er starta.

I Paris i år er det altså den 21 konferansen mellom partane. Noreg sendte inn sine INDCs allereie den 28. mars i år. Det som er spannande i år er å sjå i kva grad bidraga som partane har meldt inn gjer om verda går mot 2 grader, slik som målet er. At eg sitt og streamar forhandlingar på fritida mi er kanskje ei litt sær interesse, men det er absolutt verd det! Ikkje berre får ein innsyn i kva som skjer, men ein har moglegheit til å påverke. Ettersom representantar frå sivilsamfunnet er tilstades, kan ein nå desse og gjere dei oppmerksam på kva som skjer i spesifikke forhandlingar dersom ein oppdagar noko som er feil eller rart. Deretter kan desse ta det opp med forhandlarar og sjekke ståa, eller ein kan informere journalistar eller liknande for å skape merksemd. Tenk på det medan du les til eksamen i byrjinga av desember, du kan samstundes vere med å forme framtida til verda litt! Start streaminga!