Universet

Ingvild Hvinden
Ingvild Hvinden
Redaktør

25. juli 2014
Vitenskap

I løpet av vinteren og våren har jeg vært på bursdagsfester og lignende tilstelninger med familien, og smalltalken sitter alltid løst. Ettersom jeg nettopp har begynt på universitetet, går som oftest spørsmålene i hvordan jeg har det, hva det er jeg egentlig studerer og hva slags jobb det er studiene mine kan gi? Det sistnevnte spørsmålet er alltid like vanskelig å svare på, mest fordi jeg egentlig ikke vet helt sikkert. Det avhenger av så mye forskjellig. Sånn er det ofte med det meste av fremtiden, det er ganske usikkert og avhenger av et drøss med faktorer.

Finnes det egentlige noe mennesket vet med en viss sikkerhet om fremtiden? De fleste forskere er enige om en del ting som gjelder fremtiden, blant annet hva som vil skje med sola og hvordan det vil gå med vår egen galakse og dens nærmeste nabo, Andromeda. Det som derimot er mindre sikkert er hva som tilslutt vil skje med universet. Det, som en fremtidig jobb, avhenger av ulike faktorer som det ikke er entydige svar på ennå.

Hva skjer så med sola? Om omlag fem til sju milliarder år vil kjernen til sola gå tom for hydrogen, og begynner å komprimeres. Denne sammenpakningen av kjernen gjør den varmere, og varmen sprer seg til de ytre lagene. Dette gjør at de ytre lagene av sola begynner å utvide seg. Etter hvert vil sola ha utvidet seg så mye at den kan betegnes som en rød kjempe. Når den har nådd sin største størrelse som rød kjempe vil solas radius gå forbi der jordkloden i dag befinner seg. Kloden vil bli slukt av sola, men vi vil ikke kunne oppleve dette på noen måte. Innen sola har nådd denne størrelsen vil temperaturen på jordkloden ha steget så mye at vannet har fordampet og alt liv vil være utslettet. Sola vil ende opp som en hvit dvergstjerne med om lag halvparten av massen den har nå. Resten av den vil ha blitt slynget utover i dens siste krampetrekninger, og dannet en planetarisk nebula.

Før sola rekker å svelle opp, vil Melkeveien gjennomgå store endringer selv. Forskerne er nemlig ganske sikre på at vår nærmeste nabogalakse Andromeda vil ha kollidert med Melkeveien om omlag fire milliarder år, slik at de sammen danner en ny galakse. En ville kanskje tro at det ville gå heftig for seg og at stjerner kom til å kollidere vilt med hverandre, og at solsystemene rundt omkring i begge galaksene ville bli revet fra hverandre. Faktisk er dette lite sannsynlig, fordi avstandene mellom stjernene og de ulike solsystemene innad i galaksene er så store at de mest sannsynlig ikke vil kollidere eller bli revet fra hverandre.

De relative plasseringene til stjernene og solsystemene vil endres, og de to massive, sorte hullene i midten av hver galakse vil gå sammen. Annet enn det, er konsekvensen av denne kollisjonen lite annet enn at det blir flere stjerner på nattehimmelen, og at jordkloden er blitt borger av Milkdromeda (eller Milkomeda). Det triste er at menneskeheten sannsynligvis ikke vil få opplevd dette heller, fordi livet på jorda allerede vil være utslettet innen den tid.

Jorda slukes like lett som smågodt i eksamenstiden, og Melkeveien og Andromeda vil kollidere like sikkert som eksamener i frie emner. Men hva så med slutten på universet? Hvilke mulige løsninger har forskerne kommet frem til her? Hva som vil skje avhenger av en rekke faktorer, deriblant universets form. Før fantes det tre ulike teorier for hvilken form den hadde; sfærisk, sadelformet eller flat. Det ble for ikke så lenge siden konstatert at den er tilnærmet flat, eller, det mennesket har mulighet til å observere har den formen.

Det at universet er flatt utelukker til dels et av de tenkte endescenarioene, nemlig the Big Crunch. Denne teorien antok at universet var sfærisk og at gravitasjonen tilslutt vil stanse dens ekspansjon. Etter at universet sluttet å utvide seg ville gravitasjonen trekke materie sammen igjen i et stort krønsj. Denne teorien utgår nå, både på grunn av oppdagelsen av universets form, men òg på grunn av den mørke energiens frastøtende effekt, som tillater universet å utvide seg forbi gravitasjonskreftenes grenser.

Andre skjebner universet kan utsettes for, er blant annet the Big Rip, the Big Freeze eller varmedød. I den førstnevnte antas det at den mørke energiens evne til å akselerere universets ekspansjon til slutt vil gjøre at all materie rives i fra hverandre. I de to andre teoriene antas det at universet vil ekspandere i det uendelige. I the Big Freeze vil universet avkjøles i løpet av ekspansjonen, og etterhvert som stjernene dør, vil de sorte hullene regjere. Likevel vil de òg dø ut etter hvert, siden de selv slipper ut stråling. I varmedød-scenariet antas det at universet når et maksimumsnivå for entropi, og at det ikke lenger finnes noen fri energi til å drive nødvendige prosesser.

Akkurat som smalltalk vil universet mest sannsynligvis ebbe ut i intet. Det finnes begrensinger for hvor lenge det hele kan pågå. Heldigvis er det lenge til det skjer! I menneskelig perspektiv er det vanskelig å forestille seg så langt frem i tid som the Big Freeze eller varmedøden, like vanskelig som det er å forestille seg at å snakke om hvor søte barnebarna til familimedlemmene er ikke fungerer som en samtaleredder.