Category Archives: Reise



Norith Eckbo – En moderne polfarer

Jenny Skytte Af Sätra
Journalist

14. oktober 2016
Miljø

Norith Eckbo har nylig vært tre måneder i Antarktisk og forsket på pingviner! Hun tar en doktorgrad ved Universitet i Oslo på prosjektet POLAR ECOTOX, og har tidligere studert biologi her, både bachelor- og mastergrad. Etter mastergraden jobbet hun i Miljødirektoratet i litt over tre år, før hun tok permisjon derifra for å forske.

Turen til Antarktis var et feltarbeid for å samle blodprøver fra pingviner. Dette materialet skal brukes for å måle miljøgifter og for å se på skade i DNAet til fuglene. Miljøgifter transporteres via atmosfæren fra tempererte strøk til polområdene, hvor de samles opp i snø, is og dyr. . Dermed rammer miljøgiftene som blir sluppet ut av oss mennesker i stor grad økosystemer ved polene.

Norith skal sammenligne miljøgifter i Antarktiske sjøfugler med sjøfugler fra Svalbard: adéliepingviner og sørjo fra Adélie Land og teist og storjo fra Kongsfjorden. I tillegg skal 17 år med blodprøver fra Kongepingvin analyseres for miljøgifter for å se på tidstrender og undersøke hva miljøgifter sammen med klimaendringer kan ha å si for populasjonsdynamikken til pingvinene.   

Hvor lenge var du på Sydpolen?

Jeg var 3 måneder på den franske forskningsstasjonen Dumont d’Urville på Adélie Land. For å komme dit tok jeg båt i en uke fra Tasmania i Australia.

Hva var din oppgave?

De har en pingvinkoloni der nede som de overvåker hvert år: hvor mange de er, hvor mange unger de får og hvordan det står til med populasjonen. De vet utrolig mye om kolonien, om individene og har ofte data helt tilbake til pingvinene ble klekket. Her jobbet jeg sammen med andre pingvinforskere, samtidig som jeg samlet inn prøver til eget prosjekt. Det innebar alt fra ID-merking av ungene til øyturer i nærområdet for å finne igjen individer med antenner. Vi jobbet veldig mye, fra 5-6 om morgenen til 9 om kvelden. Siden vi skulle ta blodprøver av bestemte individer under fasting (de har høyere verdier av miljøgifter i blodet da), var det veldig konkrete tidspunkt da vi måtte fange pingvinene, og alt avhenger av pingvinene og hva de bestemmer seg for å gjøre.

Bilde av pingviner, tatt av Norith Eckbo.

Bilde av pingviner, tatt av Norith Eckbo.

Hva var det beste med turen?

Det beste med Antarktis er fargene, snøstormer, lydene og lukten av adéliepingviner, og samfunnet på forskningsstasjonen.

Fikk du hjemmelengsel?

Nei! Jeg trodde at jeg skulle få det da Antarktis er så langt borte og isolert, men jeg følte meg fullstendig tilfreds og savnet ingenting. Det var utrolig å se landskapet i stadig endring og føle at en ikke fikk nok av det.

Bilde fra Antarktis tatt av Norith Eckbo.

Bilde fra Antarktis tatt av Norith Eckbo.

Hvordan var det å jobbe med pingviner?

Det er en av de største opplevelsene i mitt liv så langt. Pingvinene har ulike personligheter, noen er stille og rolige mens andre er sinte. Adéliepingvinger har mye attitude og løper fort, så det blir mye knall og fall når man skal fange en pingvin som spretter unna. De er små, rekker meg kanskje til knærne og veier rundt 5 kg. På forskningsstasjonen  bor man så og si sammen med pingvinene, så de bryr seg veldig lite om at du er der. Alle som jobbet der ble liksom litt pingviner etterhvert fordi man blir både glad i dem og påvirket av dem.

Når de tusler rundt så høres de ut som mennesker, så det var flere ganger at jeg hørte skritt bak meg og trodde at det var mennesker men når jeg snudde meg så var det pingviner som fulgte etter meg.

Hva ser du for deg at du gjør om 10 år?

Akkurat nå håper jeg at jeg er på feltarbeid et eller annet sted i verden, gjerne på Antarktis med sjøfugler, og at jeg skriver på min andre eller tredje bok. Skriving og formidling gir meg mye glede!

Har du noen tips til dagens studenter?

Det er viktig at man har troen på at man har noe å bidra med, at man tør å utfordre normen og gjøre kreative ting. Universitetet er fullt av muligheter så man bør gripe sjansen til å utvikle flere sider av seg selv og få perspektiv på sitt fagfelt. Selv om man studerer bioloigi, bør man studere litt filosofi, retorikk,  og miljøpolitikk for eksempel. Da møter du også folk som ser annerledes på ting enn deg selv.



Havets skrekk

Emilie Kvaløy
Journalist

27. september 2016
Annet

 

Sommeren nærmer seg med stormskritt, og mange av oss gleder seg til sommervær og bading i sjøen. Likevel er det ikke alle badenymfer som tør å svømme ut mot dypet. Hva er det vi er så redde for? Jo, som regel er det den irrasjonelle frykten av å bli angrepet av hai.

 

Det finnes mer enn 500 nålevende haiarter

Haier er bruskfisker, og består av ni ordener i underklassen haier og skater (Elasmobranchii). Avhengig av haiarten, kan en hai variere fra bare noen titalls centimeter til oppimot 15 meter i lengde. Tennene er utviklet etter hva arten lever av, blant annet skjære- og gripetenner hvis haien lever av å spise fisk, mens den vil ha tenner utviklet for å knuse hvis den lever av muslinger. De fleste haiarter får få, men velutviklet avkom, og flesteparten av haiartene oppholder seg i varmere marine strøk. I nyere tid er det blitt populært å ha haier i akvariet hjemme, og kan være svært krevende å ha som kjæledyr. Mange av haiartene kan ta mye plass i voksen alder, jevnlig utbytting av saltvann eller ferskvann, forflytting kan være vanskelig, og en haiart kan leve i minst 25 år. Hai blir ikke bare holdt som kjæledyr, men blir også brukt som matkilde. Hai blir i store deler av verden fisket, enten for leveren eller kjøttets skyld, hvor eksempelvis finnene kan bli brukt i supper. Kvaliteten på haikjøtt er nokså dårlig, da urea lagres i kjøttet. Urea spaltes til ammoniakk, hvor stort inntak av ammoniakk er skadelig for mennesker. Det er ikke bare ved inntak av haikjøtt at haien kan volde skade. Den beryktede hvithaien er blant haiartene som angriper og skader flest mennesker årlig, og er blitt primærbildet folk danner seg når ordet «hai» blir nevnt. Selv om bare tanken av å bade i samme vann som hai gir de fleste grøsninger, skal vi være glad for at den prehistoriske haiarten C. Megalodon ble utryddet for nesten 2 millioner år siden. Hvithaier er kun en dverg i forhold til datidens megalodon. Selv en av dagens største hvithaier er på størrelse med en mannlig megalodons penis. Å ha en slik gigantisk skapning i havet i dag ville vært fryktinngytende.

 

Hai i Norge

Mange foreldre trøster barna sine ved å fortelle at «Det finnes ikke hai i Norge». Vel, tro om igjen. Vi har minst 9 vanlige haiarter som man kan finne langs norskekysten, blant annet håkjerring, pigghå, brugde, håbrann og gråhai. Det vi derimot ikke har, er de haiartene som står for flesteparten av haiangrepene i verden. Selv om det er registrert noen få haiangrep i Oslofjorden, blant annet i 2007, må du nok ut på dykking i det store havdypet før du møter på hai. Skulle du i så fall være uheldig å støte på en aggressiv hai i norske farvann, kommer man unna med minimalt av skader. Å bade i norske farvann er dermed ikke en stor trussel.

 

Hva har størst sannsynlighet – å bli angrepet av hai eller å vinne i lotto?

Mens du leser videre i teksten, kommer du kanskje til å tenke at «Jeg kommer aldri til å bade i sjøen igjen!». På en annen side er det lurt å ha i bakhodet at sannsynligheten for haiangrep er latterlig liten. Til enhver tid bader det rundt 3 millioner mennesker, og sannsynligheten for å bli angrepet av hai er 1: 8 300 000. Hvis du synes dette tallet er stort, kan du ta det i kontrast med å dø i en bilulykke – denne sannsynligheten ligger på 1:90! Det vil si at du har mer enn 90 000 ganger større sannsynlighet for å dø i en bilulykke enn å bli angrepet av hai. Er du fortsatt redd for å putte storetåa i sjøen til sommeren? Da skal du tenke på at det i gjennomsnitt de siste 10 årene kun er 69 mennesker som blir angrepet av hai hvert år, og bare ca. 5 av disse er fatale. Forskning gjort ved Tulane University viser at du har så å si like stor sannsynlighet for å vinne syv rette på en enkeltrekke i lotto, som å dø av haiangrep. Oddsene er dermed til lykke for alle badenymfer. Du burde heller være på utkikk etter morderiske peanøtter, som dreper ca. 90 mennesker årlig.

 

Årsaker til haiangrep

I 2015 var det 98 dokumenterte haiangrep i verden, og over halvparten var kun i USA. Denne økningen skyldes hovedsakelig global oppvarming, konstaterer flere eksperter. Økte vanntemperaturer forårsaker både endringer og spredninger av haiers jaktområder og oppholdssteder. Dette medfører igjen økt fare for sammenstøt mellom hai og mennesker, hvor ulike årsaker kan forårsake haiangrep. Haiangrep skyldes enten provoserte eller uprovoserte årsaker. Provoserte årsaker skyldes som regel at man ønsker å berøre haien. De uprovoserte angrepene blir ofte kategorisert som enten nysgjerrighet/prøvesmaking, territorielle angrep eller full-skala angrep. Ofte kommer haien av nysgjerrighet for å undersøke med smakssansen, og i slike tilfeller kan man bli påført store skader grunnet haiens spisse tenner. Territorielle angrep skyldes ofte at haien anser mennesker som konkurrenter av mat og plass, og vil kunne ty til aggresjon og angrep. Ved full-skala angrep, derimot, vil haien snike seg innpå byttedyret før den angriper i en voldsom og eksplosiv fart. Denne måten av angrep skyldes som regel at mennesket eller utstyr som blir brukt av mennesket lignet et byttedyr, deriblant en sel eller sjøløve.

 

Tips for å unngå haiangrep

I Norge er sannsynligheten for å bli bitt av hai så å si lik null. Skal du derimot til kystområder i USA, Australia eller andre feriesteder hvor haiangrep er mer vanlig, er det greit å vite noen tips for å minimere denne sannsynligheten:

  • Svøm aldri alene. Hai angriper ofte individer som er alene enn i grupper. Ikke plask for mye, da dette kan ligne et såret byttedyr og tiltrekke hai.
  • Unngå å bade hvis du blør, uansett størrelse.
  • Ikke bruk skinnende smykker da haier kan forveksle disse med fisk.
  • Ikke bad med kjæledyr.
  • Unngå områder med mye fisk eller kloakkutslipp. Kloakk tiltrekker fisk, som igjen tiltrekker seg hai.
  • Ikke bad ved sandbanker, områder som plutselig blir dypt eller elvemunninger, da disse stedene er ofte haiers tilholdssted.
  • Unngå å bade ved daggry og solnedgang. Ved disse tidspunktene er haier ofte på jakt.

 

Ta det med ro og nyt sommeren

Oddsene for å bli angrepet eller drept av hai er oppsiktsvekkende lave, og mange av oss har dermed ingen grunn til bekymring. Spesielt ikke hvis man oppholder seg i Norge i sommer. Skal man på ferie utenlands, er det alltid greit å være føre-var, og selv om tallene på haiangrep har økt, er det ikke slik at hai har sansen for menneskekjøtt. Haier er ville predatorer blant toppen av næringskjeden, og det ligger i deres natur å jakte på byttedyr. De spiller en viktig rolle i økosystemer, og vi er tross alt «bare gjester i deres element».



Reiseguide til ismånane

Ole-Christian Schmidt Hagenes
Journalist

19. april 2015
Astronomi

For dei som tykkjer at Alpene er for nærme og sørpolen ikkje er
eksotisk nok for ein påskeferie så finnest det no heldigvis
alternativ, nemlig ismånane i det ytre solsystemet. Vi byrjar
nærmast med månene rundt Jupiter. Reisetida er berre omlag 2år og
det er fleire attraksjonar å velje i.

Europa er den minste galileiske månen og er eit av dei jamnaste
objekta i solsystemet. Altså lite å by på for de som likar
fjellklatring eller slalom. Derimot er det endelause sletter som
ikkje eingong Nansen eller Amundsen har drøymt om å kryssa.
Problemet med overflateaktivitetar er strålinga frå Jupiter, uten
tunge verneklede overleverer man knapt ein dag. Heldigvis har
Europa eit hav under overflaten av is som man kan dykke i.
Snorkling etter krabbe blir nok ein utfordring da det er nærare
100km djupt. Men ingen veit kva som er å finne på botn. Kanskje
kjem du til å vere den første til å ete utanomjordisk sjømat?

Neste stopp rundt Jupiter er Ganymede, den største månen i
solsystemet. Ganymede har er bygd opp lagvis med is/vann med
omtrent 800km til botn. Her kan du få oppleve fleire hav på samme
dykketur. Overflata byr dessverre på få moglegheiter for
aktivitetar som ein nordmann vil forbinde med påskeferie, men vi
kan by på «Sci-Fi» rundtur. Du får blant anna sjå Ganymede City,
frå Arthur C. Clarke’s «3001: The Final Odyssey», og gården til
Bill i Robert A. Heinlein’s «Farmer in the sky».

Siste stopp på turen til Jupiter er Callisto. Her er heldigvis
strålinga ein god del lågare enn på dei andre galileiske månane.
Dette gjer at det er gode moglegheiter for guida krater-safari.
Ganymede har høgaste kratertettleik i solsystemet, så utsiktene
til ein spennande tur er til stades. Det er også eit hav under
overflata, men siden moglegheita for liv er større på Europa
anbefaler vi heller å dykke der.

Saturn er ein lengre reise på omlag 3.5 år, men til gjengjeld har
den litt av kvart å by på. Titan har ein atmosfære omlag 50%
tjukkare enn jorda, men berre 14% av tyngdekrafta, noko som
mogliggjer flyging med muskelkraft. Du kan velje mellom hang
glider der du bruke store «symjeføter» for å få fart eller eit
pedaldrevet fly. Titan har også fleire fjellkjedar med gode
moglegheitar for metan-snø. Diverre er det ingen skiheisar her
endå, men kanskje du blir den første til å kjøre slalom i
metan-pudder? Når du har slitt deg ut på ski, og vil slappe av
litt med å symje så, har Titan fleire store innsjøar å by på. Vi
anbefaler våtdrakt av tjukk type da innsjøane består av flytande
metan på omlag -190C.

Sydpolen av Enceladus kan by på geysirar som sprutar is, ein
solid paraply er påkravd då utfloda er på opptil 100kg/s. Det er
og gode moglegheiter for bre-vandring på Enceladus, men sjå opp
for sprekkar. Dei kan bli over 100km lange. Sidan Enceladus sin
omkrins berre er omlag 1500km og det ikkje er noko hav på
overflata som kan stoppa deg, har du gode moglegheiter til å bli
den første som har kryssa heile omkrinsen til eit himmellekam på
ski.

Kva er vel ein tur til ismånane utan krater? Iapetus har fleire
store krater, det største, Turgis, er heile 580km i diameter.
Kanten på krateret er ein forkasting som er opptil 15km høg. Den
beste utsikta over krateret er frå kanten i sør. Det er også
fleire andre store krater i nærleiken, som Malprimis, 377km i
diameter, og Falsaron på 424km. Det mest spektakulære krateret i
heile solsystemet kan nok Mimas by på. Sett frå rett vinkel ser
Mimas ut som «the Death Star» frå Star Wars grunna storleiken til
krateret i forhold til månen.

Uranus har ei reisetid på minst 7år, men om høge fjell er ditt
interessefelt er det vel verdt turen. Miranda har ein av dei
meste varierte topografiane i solsystemet. Blant anna den høgaste
klippeveggen i solsystemet, Verona Rupes, som er heile 20km høg.
Her ligg alt til rette for skrytebilete som er vanskeleg å slå i
dette solsystemet. Sidan Miranda berre har ein omkrins på omlag
1500km, kjem du til å gå tom for fjelltopper og daler. Då kan du
bytte til Titania. Toppene er nok ikkje like høge, men det er
nokon lange canyonar med bratte sider å velje i. Den lengste er
Messina Chasma, som går frå ekvator og nesten heilt til sydpolen.
Veggene er mellom 2 og 5 km høg, så det er nok å henge isøksene i
her og. Dessverre er lite vi veit om moglegheita for hav under
overflata til Titania då vi ikkje har besøkt Uranus sidan 1986.
Ta gjerne med dykk isbor og pilkestang og rapporter tilbake
eventuelle funn.

Ein siste åtvaring før du booker plass på neste rakett. Det er
særs dårleg mobildekning utover i solsystemet, så Instagram og
Facebook må vente til du har returnert. Lykke til og god reise.