Teknologi: Da jeg var ung…

Tor Jan Berstad
Journalist

7. juli 2014
Teknologi

Vi lever i en alder av store forandringer, rask bevegelse, stadig mer digitalisert sosialisering, stadig større påvirkning fra mediene og en makeløs tilgang på informasjon. Det har ikke alltid vært slik, og man skal ikke mange årene tilbake i tid før man kommer til en enklere verden. Det kan være jeg kommer i fare til å høres ut som en gammel gubbe her, men det var bokstavelig talt slik da jeg var ung. Mye har forandret seg siden den tid, både til det positive og det negative. Det som følger er kanskje noen av de mest bemerkelsesverdige forskjellene.

Kommunikasjon:

foto: The Opte Project

foto: The Opte Project

Nå:

Kommunikasjon i disse dager er omtrent umiddelbar. De færreste er utenfor rekkevidde over lengere tid og det er tilnærmet umulig å klare seg uten minst en mobiltelefon. Ved hjelp av satellittbasert kommunikasjonsteknologi sender vi hverandre beskjeder om alt fra jobb til bilder av katter. Tusenvis av terabyte sendes over millioner av kilometer av kobberkabel for å muliggjøre at vi kan snakke med hverandre på andre siden av jordkloden, dele videoer av folk som faller og favorittsangene våres i dette øyeblikket. Et enormt maskineri av teknologi og mennesker i samarbeid er i drift for å få til dette, og de fleste av oss tar det nok for gitt. Det er svært lett å gjøre det når alt er så enkelt.

Da:

I min barndom tidlig på 90-tallet var en del ting annerledes. Mobiltelefon var ikke en utbredt teknologi, og selv om mange kunne nåes i farta ved hjelp av personsøker var det som oftest et reelt mas å få tak i noen som ikke var i nærheten av en fastlinje. Folk sendte som regel bilder til hverandre i papirformat da e-post ikke enda hadde utviklet seg til å bli en praktisk eller utbredt løsning for folk flest. Hvis jeg var ute i nabolaget og moren min ville at jeg skulle komme hjem, kontaktet hun meg likså greit ved hjelp av gutturale rop ut fra verandaen i stedet for SMS, og det fungerte som regel helt fint, uansett hvor flaut det var. Jeg kan godt huske hvor problematisk det kunne være å få tak i venner via fastlinje, spesielt dersom man ikke hadde lyst til å ha en unødvendig lang samtale med mødrene deres først. Det var også en tid der man gjerne kunne finne på å legge igjen beskjeder på telefonsvarerne til folk, og de ville faktisk sjekke disse. Som Seinfeld har påpekt ville man noen ganger til og med ønske å nå svareren frem for å faktisk snakke med personen i andre enden, spesielt kanskje i situasjoner der man ville komme med kleine beskjeder eller dårlige nyheter.

Underholdning:

Underholdning før.  foto: Public Domain

Underholdning før.
foto: Public Domain

Nå:

Underholdning er i år 2014 ett av verdens største bransjer med nesten 12 billioner kroner i omsetning i året. Vi har millioner av terabyte tilgjengelig via fingertuppene ved hjelp av mobiltelefon, tablet og datamaskin. Det har aldri før vært lettere å få tilgang på de nyeste seriene, filmene, spillene og verdens litteratur. Kanskje spesielt i Norge som er et verdens mest konkurransefylte markedene når det gjelder flatskjermer, spillkonsoller og annet underholdningsutstyr. 100 timer med video blir lastet opp til Youtube hvert eneste minutt og er tilgjengelig ved kun noen få tastetrykk. Det er sjelden at man ikke klarer å finne noe å se på, og snarere har man oftere det problemet at man ikke klarer å velge ut ifra den massive mengden med underholdning som finnes der ute. For mange har det blitt et problem at underholdningen distraherer dem fra studier og arbeid på et nivå som ikke har vært tidligere. Alle går rundt med datamaskiner i lomma som tilsvarer 1/100000 del av den totale datakraften som fantes i verden i 1989. Dette bruker vi primært til å spille enkle flash spill og sende bilder av hverandre der vi lager morsomme ansiktsuttrykk.

Da:

For 15 år siden var det annerledes. Da måtte man faktisk gjøre litt arbeid for å få tak i underholdningen og underholdning ble mer som en pause i hverdagen fremfor en evig påtrengende distraksjon. Det var begrenset med kanaler på TV-en. TV og film var ikke tilgjengelig på nettet slik som det er i dag, og ingen gikk rundt med enorm datakraft i lomma. Dersom du ville se film måtte du enten dra på kino eller vente månedsvis for at den skulle komme ut på VHS eller DVD og leie eller kjøpe den. Jeg kan godt huske skuffelsen av å dra til videoutleieren og oppdage at filmen man ville leie ikke var tilgjengelig. Da leide man gjerne en annen film som gjerne var mye dårligere enn den man egentlig ville se. Hvis man ville se en serie så måtte man sette av tid til det når det gikk, noe som gjerne passet svært dårlig med skole og alt annet. Gikk man glipp av en episode, og ikke kunne se reprisen som gikk før neste så var det enkelt og greit synd for deg.

Informasjon:

God gammeldags leksikon

God gammeldags leksikon

 

Nå:

Det er ikke uten grunn at de kaller vår tid for informasjonsalderen. Mengden viten og erfaring vi har tilgjengelig er uten sidestykke i menneskelig historie. En hvilken som helst person i dag kan, ved ekstremt lite arbeid, få tak i informasjon om nesten et hvilket som helst emne. Hele wikipedia kan lastes ned, uten bilder, og lagres mange ganger på en minnebrikke på størrelsen av neglen på lillefingeren din. Diskusjoner har aldri vært mer kortfattet, da det som regel fort kan avgjøres ved en sjekk på smarttelefonen hvem som har rett. Wikipedia vokser faktisk så fort at det ville vært umulig for en person å lese alt som blir skrevet der i løpet av en måned, for ikke å nevne det som ligger der fra før av. All denne informasjonen er gratis for alle å lese, og er ekstremt enkel å få tak i.

Da:

På den andre siden har vi den måten man gjorde det på før. Det var få gode ressurser for informasjon som var lett tilgjengelig på nettet, og mesteparten av informasjonen man trengte fikk man gjerne i papirformat. For å kunne ha lett tilgang til mye informasjon hjemme var omtrent det eneste alternativet å gå til innkjøp av massive sett med leksikon. Disse var gjerne på 20-30 store bind og ble utdatert etter noen få år. Når de var utdaterte var de egentlig ganske verdiløse frem til de var ekstremt utdaterte og kunne kanskje bli samlerobjekter for historikere. Det var litt kjipt fordi de var også ekstremt dyre og tok veldig mye plass på hylla. Alternativet var biblioteket, der man kunne fysisk reise og låne bøker eller sjekke fakta. Dette var det langt ifra alle som hadde tid til i hverdagen så hvis man lurte på noe som man ikke kunne spørre en venn om så ble det ofte bare til at man glemte hele saken. Denne måten å dele informasjon på førte også ofte til at mange store misoppfatninger florerte, enkelt og greit fordi ingen hadde noen enkel måte å sjekke om det stemte på.

Progresjon eller Prokrastinering?

Så da er spørsmålet, er denne teknologiske utvikling som en helhet kommet samfunnet til gode? Er vi blitt bedre, og lykkeligere, mennesker av å ha tilgang på disse enorme ressursene. Vi er iallfall blitt mer effektive, tror jeg. Det er vanskelig å si sikkert, da vi bruker mye tid på distraksjoner og underholdning som ikke var mulig før. Vi har også kanskje blitt mer frakoblede fra virkeligheten, jo mer tilkoblet den digitale verden vi blir. Som Gertrude Stein sa, “Everybody gets so much information all day long that they lose their common sense.