Author Archives: Jenny Skytte Af Sätra



Morgendagens skrekkfilmer

Jenny Skytte Af Sätra
Journalist

16. oktober 2016
Annet

Hentet fra: https://en.wikipedia.org/wiki/Sheep#/media/File:A_sheep_in_the_long_grass.jpg

Hentet fra: https://en.wikipedia.org/wiki/Sheep#/media/File:A_sheep_in_the_long_grass.jpg

Denne artikkelen kommer til å handle om prionsykdommer, og siden du leser dette, har du blitt fanget av den spennende tittelen. Du tenker nok at prionsykdommer er tørt og kjedelig, det stemmer ikke. Dersom du hadde hørt historier om prionsykdommer da du var på speiderleir som liten, hadde du tisset på deg av skrekk og gru. Det er godt mulig at du har begynt å bli nysgjerrig nå, for prionsykdommer er kanskje litt kult alikevel? Grunnen til at jeg vet hva prionsykdommer er, har ingen kobling til uheldige situasjoner på speiderleir. Jeg studerer nemlig biologisk kjemi, og da jeg lærte om proteiner og hvordan de foldes så kom foreleseren inn på prionsykdommer. Helt siden den dagen har jeg ikke greid å slutte gruble, det er så fascinerende, og ikke minst farlig! Hvis du er typen som lett blir bekymret og ikke liker og gruble, så for all del slutt å lese her og nå!

Prion er en forkortelse for «proteinholdig infeksiøs partikkel», som er spesielle utgaver av naturlig forekommende proteiner. Det som er veldig forvirrende er at de normale utgavene av partiklene også kalles for prioner eller prionproteiner. Heldigvis benytter man ulike notasjoner når man forteller om det i vitenskaplig sammenheng, men la oss for enkelthets skyld kalle de spesielle utgavene for «onde» og de normale for «snille» i denne artikkelen fra nå av, for dette skal tross alt være en spennede artikkel og ikke en firkantet og tørr faktatekst.*

Det hadde nok ikke vært så farlig hvis det var noen som var «onde» og noen som var «snille», men det er ikke så enkelt. Problemet med de «onde» er at de har evnen til å få de «snille» over til sin side! De «onde» kan altså bli flere helt uten arvemateriale. De «onde» blir ikke brutt ned på samme måte som de «snille» slik at «den mørke siden» får større og større oppslutning i kroppen. Det blir altså en helt vanvittig kjedereaksjon, og det er dette som fascinerer meg. Skrapesyke hos sau hører til denne kategorien av sykdommer. Siden denne utgaven av Husbjørnen handler om skrekk, skal jeg fortelle litt mer detaljert om hva som skjer med de stakkars sauene. De får intens kløe og mister koordinasjonen, litt som en student med lopper, lus og litt for mange øl innenbords. Deretter kommer skjelving og utmattelse, akkurat som i køen av studenter utenfor den lokale kebabsjappen i nattens sene timer. Hele sykdommen toppes med at sauene sier takk og farvel, men dessverre er det ikke sammenlignbart med kebabkoma. For å unngå at store mengder sauer blir smittet sier man deretter også takk og farvel til nabosauene.

Creutzfeldt-Jakobs sykdom og Kuru er to prionsykdommer som rammer mennesker. Kuru opphørte heldigvis i 1960, smitteoverføringen skjedde nemlig i forbindelse med rituell kannibalisme som ble forbudt på samme tid. Sykdommen førte til at kannibalene sa takk og farvel etter 6–12 måneder, du kan jo kalle det for karma hvis du vil. Creutzfeldt-Jakobs sykdom er dessverre ikke like lett å bli kvitt, men heldigvis er den sjelden (1 per 1 million). Kugalskap (BSE) er også sannsynligvis en prionsykdom, og Storbritannia har tidligere hatt store problemer med utbrudd hos storfe.

Hva hvis det oppstår en ny prionsykdom hos mennesker, hva gjør vi da? Hvordan beskytter vi oss mot det? Hvordan behandler vi det? Hvis du ligger våken i natt og klør deg i hodet og tenker på dette, tar ikke jeg på meg noe som helst ansvar, jeg advarte deg tidligere.

Hvis du har lyst til å lage film, men mangler plott og fantasi, så er dette innlegget ditt gullegg. Hva med en film hvor mennesker i fremtiden drar til en annen planet og får prionsykdommer? Og når alle har glemt «I am legend», så lag en lignende film hvor det er skrapesyke for mennesker som spres. Om noen år kommer du garantert til å se filmer om zombier eller andre forvrengte menneskevesener skapt av prionsykdommer, og husk da at det var jeg som informerte deg først!

* For dere som er fakta-interesserte så ble Stanley B. Prusiner som oppdaget prioner og deres rolle ved visse sykdommer belønnet for denne oppdagelsen med Nobelprisen i fysiologi og medisin år 1997.

Dette er ikke et vitenskapelig blad som f.eks. Nature, så dersom du er en bedreviter, vennligst bare slipp det.

Kilder:

https://sml.snl.no/prion

https://sml.snl.no/prionsykdommer

https://sml.snl.no/skrapesyke

https://sml.snl.no/kugalskap

https://sml.snl.no/kuru

https://sml.snl.no/Creutzfeldt-Jakobs_sykdom

http://denstoredanske.dk/Natur_og_milj%C3%B8/Mikrobiologi/Bakterier_og_mikrobiologi_generelt/prioner



Skummel quiz

Jenny Skytte Af Sätra
Journalist

15. oktober 2016
Underholdning

Bilde hentet fra: http://examtimequiz.com/wp-content/uploads/2013/07/general-knowledge-quiz-examtimequiz.com_.jpg

Bilde hentet fra: http://examtimequiz.com/wp-content/uploads/2013/07/general-knowledge-quiz-examtimequiz.com_.jpg

1. Hva er du redd for dersom du lider av coulrofobi?

2. I hvor mange år holdt Josef Fritzl sin datter fanget i en hemmelig kjeller?

3. Når ble den siste henrettelsen av «hekser» foretatt i Norge?

4. Hvor mange Saw-filmer finnes det?

5. a) Verdens mest giftige dyr (i følge store norske leksikon) er Chironex fleckeri. Hvilken klasse tilhører dette dyret? 

       b) Hvis du ikke har peiling på hva en klasse er, hva slags dyr er dette?

6. I hvilken bok om Mummitrollet av Tove Jansson dukket den skumle karakteren Hufsa opp for første gang?

7. Filmen «Alive» er basert på en flystyrt i 1972 hvor 16 mennesker overlevde i Andesfjellene uten mat. Hvordan greide de det?

Svar: 1. Klovner 2. 24 år 3. I november 1695. 4.7 filmer 5. a) Kubemaneter/sjøveps b) En manet 6. I boken «Trollmannens hatt». 7. De måtte spise sine døde medpassasjerere.



Norith Eckbo – En moderne polfarer

Jenny Skytte Af Sätra
Journalist

14. oktober 2016
Miljø

Norith Eckbo har nylig vært tre måneder i Antarktisk og forsket på pingviner! Hun tar en doktorgrad ved Universitet i Oslo på prosjektet POLAR ECOTOX, og har tidligere studert biologi her, både bachelor- og mastergrad. Etter mastergraden jobbet hun i Miljødirektoratet i litt over tre år, før hun tok permisjon derifra for å forske.

Turen til Antarktis var et feltarbeid for å samle blodprøver fra pingviner. Dette materialet skal brukes for å måle miljøgifter og for å se på skade i DNAet til fuglene. Miljøgifter transporteres via atmosfæren fra tempererte strøk til polområdene, hvor de samles opp i snø, is og dyr. . Dermed rammer miljøgiftene som blir sluppet ut av oss mennesker i stor grad økosystemer ved polene.

Norith skal sammenligne miljøgifter i Antarktiske sjøfugler med sjøfugler fra Svalbard: adéliepingviner og sørjo fra Adélie Land og teist og storjo fra Kongsfjorden. I tillegg skal 17 år med blodprøver fra Kongepingvin analyseres for miljøgifter for å se på tidstrender og undersøke hva miljøgifter sammen med klimaendringer kan ha å si for populasjonsdynamikken til pingvinene.   

Hvor lenge var du på Sydpolen?

Jeg var 3 måneder på den franske forskningsstasjonen Dumont d’Urville på Adélie Land. For å komme dit tok jeg båt i en uke fra Tasmania i Australia.

Hva var din oppgave?

De har en pingvinkoloni der nede som de overvåker hvert år: hvor mange de er, hvor mange unger de får og hvordan det står til med populasjonen. De vet utrolig mye om kolonien, om individene og har ofte data helt tilbake til pingvinene ble klekket. Her jobbet jeg sammen med andre pingvinforskere, samtidig som jeg samlet inn prøver til eget prosjekt. Det innebar alt fra ID-merking av ungene til øyturer i nærområdet for å finne igjen individer med antenner. Vi jobbet veldig mye, fra 5-6 om morgenen til 9 om kvelden. Siden vi skulle ta blodprøver av bestemte individer under fasting (de har høyere verdier av miljøgifter i blodet da), var det veldig konkrete tidspunkt da vi måtte fange pingvinene, og alt avhenger av pingvinene og hva de bestemmer seg for å gjøre.

Bilde av pingviner, tatt av Norith Eckbo.

Bilde av pingviner, tatt av Norith Eckbo.

Hva var det beste med turen?

Det beste med Antarktis er fargene, snøstormer, lydene og lukten av adéliepingviner, og samfunnet på forskningsstasjonen.

Fikk du hjemmelengsel?

Nei! Jeg trodde at jeg skulle få det da Antarktis er så langt borte og isolert, men jeg følte meg fullstendig tilfreds og savnet ingenting. Det var utrolig å se landskapet i stadig endring og føle at en ikke fikk nok av det.

Bilde fra Antarktis tatt av Norith Eckbo.

Bilde fra Antarktis tatt av Norith Eckbo.

Hvordan var det å jobbe med pingviner?

Det er en av de største opplevelsene i mitt liv så langt. Pingvinene har ulike personligheter, noen er stille og rolige mens andre er sinte. Adéliepingvinger har mye attitude og løper fort, så det blir mye knall og fall når man skal fange en pingvin som spretter unna. De er små, rekker meg kanskje til knærne og veier rundt 5 kg. På forskningsstasjonen  bor man så og si sammen med pingvinene, så de bryr seg veldig lite om at du er der. Alle som jobbet der ble liksom litt pingviner etterhvert fordi man blir både glad i dem og påvirket av dem.

Når de tusler rundt så høres de ut som mennesker, så det var flere ganger at jeg hørte skritt bak meg og trodde at det var mennesker men når jeg snudde meg så var det pingviner som fulgte etter meg.

Hva ser du for deg at du gjør om 10 år?

Akkurat nå håper jeg at jeg er på feltarbeid et eller annet sted i verden, gjerne på Antarktis med sjøfugler, og at jeg skriver på min andre eller tredje bok. Skriving og formidling gir meg mye glede!

Har du noen tips til dagens studenter?

Det er viktig at man har troen på at man har noe å bidra med, at man tør å utfordre normen og gjøre kreative ting. Universitetet er fullt av muligheter så man bør gripe sjansen til å utvikle flere sider av seg selv og få perspektiv på sitt fagfelt. Selv om man studerer bioloigi, bør man studere litt filosofi, retorikk,  og miljøpolitikk for eksempel. Da møter du også folk som ser annerledes på ting enn deg selv.



Prosjekt hybelhage

Jenny Skytte Af Sätra
Journalist

12. november 2015
Hage

De aller fleste vet hva som menes med grønne fingre, men selv ble jeg dessverre født med svarte fingre. En egenskap jeg opprinnerlig trodde var bestemt av arv og ikke miljø, helt til jeg flyttet hjemmefra og oppdaget at min kjære fikus overlevde i miljøet som orkideene opplevde som rene svartedøden. Jeg ga opp orkideer, og kjøpte meg en palme. Kjøpte meg enda en palme. Jeg og «den lille familien min» hadde det fint, og en dag bestemte jeg meg for å plante frø. Gulrøtter, paprika og salat ble dyrket på mine 22 m^2. Alle som har noe erfaring skjønner at gulrøtter i et vindu mildt sagt er en utfordring, men jeg ble sjokkert da jeg forstod at potten ikke var dyp nok.

Takket være mine erfaringer tenkte jeg at jeg nå skulle veilede deg, ja du leste riktig, deg, til å starte din egen hybelhage. Det er nemlig utrolig koselig å ha en liten hage når de eneste kjæledyrene man har tid og råd til er hybelkaniner. Svarte fingre er en myte, alt som kreves av deg er noen rutiner. Nå tenker du sikkert at rutiner høres ut som mye styr, noe som du ikke er så glad i. Rutiner er ikke styr, du må bare seriekoble de, du kan vanne plantene dine når du pusser tennene, betaler regninger eller vasker klær. Dette er rutiner som jeg regner med at du har dersom du har noenlunde grei hygiene og er sånn passe voksen. Nå må du ikke mistolke hva jeg sier, du skal ikke vanne plantene hver gang du pusser tennene dine.

De Udødelige Foto: Wikipedia Commons

De Udødelige
Foto: Wikipedia Commons

Det første trinnet er å finne ut hvilke planter du vil ha, det er som regel ganske lett siden det eksisterer tre kategorier av planter: «De udødelige», «de spiselige» og «de ubrukelige som er pene å se på». Personlig liker jeg «de spiselige» best: En peppermynteplante gjør deg til vorsets mojitogud, sukkererter er deilig eksamenssnacks og chili setter fyr på fredagstacoen. Du som tenker at du har svarte fingre vil nok føle deg mest trygg med å holde deg til «de udødelige» slik at selvtilliten kan bygge seg opp. Da vil jeg varmt anbefale fikuser, palmer eller den gode gamle kaktusen.

De Spiselige Foto: Wikipedia Commons.

De Spiselige
Foto: Wikipedia Commons.

Blant «de ubrukelige som er pene å se på» har vi orkideer*. Det finnes to «urban legends» for hvordan du skal få orkideene dine til å blomstre, den første metoden er ekstremt enkel og det er at du behandler orkideene dine som dritt, det vil si at mengden vann du gir dem er lik null. Dette prøvde jeg når jeg nettopp hadde flyttet hjemmefra, helt ubevisst om at det var en metode for å få dem til å blomstre. Jeg nevnte tidligere at orkideene døde, dette kommer enten av at vinduet var dårlig isolert slik at de frøs ihjel, eller av at teorien bare er tull. Nå tenker du nok at jeg kommer til å si at teorien bare er tull, men i et av vinduene mine står nå et bevis på at teorien ikke kan forkastes da jeg har en orkide med hele fjorten (!) knopper, selv om jeg helt ærlig ikke aner når planten sist fikk vann. Den andre måten som finnes for å få orkideer til å blomstre er betydelig mer krevende, orkideene skal da bades som greske guder en gang i uken. Du fyller opp vasken med vann og setter de oppi i fem til ti minutter, så lar du vannet renne av og setter de tilbake på plass.

De Ubrukelige som er Fine å se på Foto: Wikipedia Commons

De Ubrukelige som er Fine å se på
Foto: Wikipedia Commons

Hvis du har noenlunde erfaring med å lese blader så skjønner du at denne artikkelen nesten er slutt, enten føler du at det er på tide eller så syns du at det var bittelitt dumt. Uansett, dersom du har valgt å lese så langt så har du nok vilje til å legge inn innsatsen som trengs for å starte en liten hybelhage. «Hvor mye og hvor ofte skal planten ha vann?» Dette er enkelt og kan løses på en av tre måter:

  1. Spør i butikken
  2. Les på den brune potten som planten kom i
  3. Søk på kvinneguiden (kvinneguiden er bestemors svar på wikipedia)

Lykke til!

*Dette er fullstendig subjektivt og det kan godt hende at du som leser syns at orkideer er like pent som en matpakke som har oppholdt seg i bokskapet ditt hele sommerferien.**

**Det er selvfølgelig også helt subjektivt om du syns at en muggen matpakke er pent eller stygt.



10 tips for å bli en rikere student

Jenny Skytte Af Sätra
Journalist

25. oktober 2015
Annet

Mange forbinder studiestart med fadderuke og mye annet gøy. Jeg forbinder studiestart med herlige tips fra forbrukerøkonomer om hvordan man skal lykkes med studentøkonomien. Det er nok mange forbrukerøkonomer som glemmer at også studenter er mennesker.

Noen av de beste tipsene er «les aviser på biblioteket»? For alle studenter sløser jo bort pengene på avisabonnementer ellers. «Ikke tjen for mye penger»? Dette betyr at du må ha en deltidsjobb, altså anbefaler forbruksøkonomene at du skal ha en arbeidsuke som har høyere timetall enn anbefalt. «Opprett BSU»? Hele problemet er jo mangel på penger, sparing er da logisk nok ikke første prioritet. «Få penger hjemmefra»? Hvis det var tilfellet ville man vel ikke ha hatt behov for økonomitips. Som erfaren student tenkte jeg derfor å dele mine egne helt unike tips.

1. Vurder hvorvidt du virkelig trenger begge nyrene dine. På det svarte markedet kan et organ fort være verdt en liten formue!
Bonus: Du får et hardcore arr som du kan vise frem på stranden.

2. Bli avholds! Alkohol er veldig dyrt. Hvis du allerede er avholds, dropp brusen og kjøp en sodastreamer og saft.
Bonus: Du får en fin lever som du kan få masse penger for å selge.

3. Slipp din indre kleptoman fri! Jeg mener ikke at du skal stjele overalt, alltid, men litt uskyldig nasking i mat- og vinskapet til mor og far er helt innenfor.
Bonus: Du kan gi søsknene dine skylden og på den måten skape litt underholdende hverdagsdrama.

4. Bruk noen timer foran speilet til å perfeksjonere det berømte dådyrblikket. Dette kan lønne seg til alt fra gratis øl til hjelp med obligatoriske innleveringer.
Bonus: Uendelig med bonuser.

5. Meld deg opp som «forsøkskanin» til uttesting av nye legemidler.
Bonus: Spenning i hverdagen og muligens gratis rus.

6. Leieprisene i Oslo er altfor høye for stakkars små studenter. Vurder evig sofasurfing.
Bonus: Du blir kjent med mange nye mennesker.

7. Vurder å flytte i telt i Nordmarka.
Bonus: Du blir ikke kjent med nye mennesker. Du kan dessuten nyte frisk luft og massevis av blåbær.

8. Lag dorullnisser og selg på finn.no.
Bonus: Fint for deg med fritidsproblemer.

9. Bestill gratis kondomer på helsenorge.no og selg dyrt til brunstige og rastløse venner og bekjente på fest.
Bonus: Du får alltid med deg hvem som går hjem med hvem.

10. For å spare inn penger på gaver kan du gi blod før bursdager og når det nærmer seg jul for så å gi bort fine mummikopper.
Bonus: Å bli blodgiver er en god gjerning, og dette gir god samvittighet.