Bjørnen sover,
bjørnen sover,
i sitt lune hi.
Den er ikke farlig,
bare man går varlig,
men man kan jo,
men man kan jo,
aldri være TRYGG!
Illustrasjon av Ayla Steffensencoder
Denne barnesangen var jeg veldig glad i da jeg var liten. Jeg tenkte derimot aldri før jeg fikk som oppdrag å skrive en tekst om det, hvor utrolig det egentlig er at bjørner sover flere måneder i strekk, uten mat eller drikke.
Det finnes veldig mange ulike bjørner, fra den utrolig søte Kanelbjørnen (Ursus americanus cinnamomum) til den like søte russiske Kamchatka-bjørnen (Ursus arctos beringianus), til deres fetter fra nord, isbjørnen (Ursus maritimus). Mange tror at bjørner hibernerer om vinteren. Dette er feil. Selv om bjørner har en tendens til å være inaktive om vinteren, er de ikke i sann dvalemodus. Svartbjørner (Ursus americanus), grizzlybjørner (Ursus arctos horribilis) og brunbjørner (Ursus arctos) går derimot i en dyp søvn i løpet av vintermånedene, også kjent som torpor.
Forskjellen mellom dvalemodus og torpor går ut på at selv om dyret, i dette tilfelle bjørnen, er underaktiv i kortere perioder, er det likevel i stand til å våkne. Dette kan skje dersom bjørnen blir forstyrret, for eksempel ved høye lyder. Som bjørnesangen nevner – du kan aldri være trygg.
Selv om bjørner ikke opplever sann dvale, går de fortsatt gjennom ulike kroppsendringer når de skal legge seg til ro om vinteren.
Det er likevel ikke slik at alle bjørner sover om vinteren. I varme strøk og i dyreparker, kommer bjørner til å være ute hele året. Isbjørner (Ursus maritimus) går som regel heller ikke i dvale, selv om de bruker over 80 prosent av tiden sin mellom juli og desember til å slappe av.
Brunbjørner (Ursus arctos), svartbjørner (Ursus americanus) og grizzlybjørner (Ursus americanus) er blant de som går i dvale om vinteren. Kroppstemperaturen deres går ned, fra cirka 36 grader til 30. Når temperaturen når 30, begynner bjørnen å skjelve, og så går temperaturen opp til rundt 36 grader igjen. Slik fortsetter syklusen, som vanligvis varer mellom tre til syv dager.
I tillegg til kroppstemperaturen, går bjørnenes hvilepuls også ned. Om sommeren har de rundt 55 slag i minuttet ved hvile, men når de først begynner å hibernere, går pulsen ned til 14 slag i minuttet. Dette klarer bjørnen ved å øke antallet hjerteslag når den puster inn til nesten like mye som normen om sommeren, for så å senke hjerterytmen igjen til 14 slag i minuttet. På denne måten får bjørnen så mye oksygen som overhodet mulig i hvert åndedrag.
Ved å bruke denne teknikken unngår bjørnen å oppleve særlig reduksjon i funksjonene sine når den først våkner om våren. I motsetning til oss mennesker, blir ikke bjørner plaget av liggesår, hjerteproblemer, beinskjørhet og lignende mens de sover. Ved å forske på bjørnenes fysiologiske parametere, vil vi kanskje kunne hjelpe folk som er sengeliggende i dag. Ikke bare det – det har blitt teoretisert at vi kan lære noe fra bjørner når vi sender folk ut i verdensrommet på lange reiser. Kanskje vi mennesker også vil kunne gå i dvale når vi først lærer oss å reise mellom stjerner?
Om høsten spiser bjørner seg feite på bær med høyt sukkerinnhold, og larver av veps og humler. De har et behov for å danne et tykt lag med fett som vil opprettholde kroppens funksjoner og holde bjørnen varm i månedene som kommer.
Når årets første snø faller, begynner bjørnen å bygge seg et hi. Hiet vil som regel være i en utgravd maurtue, en jordhaug eller til og med bak en rotvelt. Hvor godt hiet er, kommer til å påvirke hvor mye vekt bjørnen mister i løpet av vinteren. I noen tilfeller kan den miste opptil 40 prosent av vekten sin.
Når bjørnen først våkner i sitt lune hi, er den klar til å jakte etter mat. De finner mat som er lett tilgjengelige, som oftest rester av et dyr som har dødd om vinteren. Siden bjørner er altetende, vil de også spise planter, som for eksempel ramsløk. De vil bruke de neste månedene på å lete etter mat for å få kroppsvekten tilbake til det den var før torpor.
På noen måter er studenter (Ursus discipulus) litt som bjørner – vi tar lange lurer, for så å jakte på snacks som skal få oss gjennom oblig etter oblig. Og i de kommende kalde månedene er det kanskje fristende å gjemme seg under dynen og lage sitt eget lune hi. Men skulle trangen for å gjøre dette bli for stor, vil vi gjerne minne dere på at vi i RF-kjelleren (Ursus realis vinariam) serverer varm kakao med krem (Ursus cocos crepito) på dagtid, og deilig, iskald øl (Ursus frigus cervisiam) på kveldstid, som gjør det verdt å trosse kulda. Vel møtt!
