Du har helt sikkert opplevd at en lukt har vekket et gammelt og kjært minne. Det kan være hva som helst – nyslått gress, nybakte solskinnsboller, kanel på risengrøten, eller den litt småmugne, men vidunderlig velkjente aromaen i dine besteforeldres hus. Det kan umiddelbart virke rart at lukter kan frembringe slike sterke minner, men luktesansen er tross alt en sans på lik linje med synet, hørselen og følesansen. Bare tenk hvordan personer i besittelse av en sjette sans har det!

 

 

Lukter består av forskjellige kjemiske forbindelser. Blant disse er aromatiske hydrokarboner, også kalt aromater. De karakteriseres av en ring av karbonatomer, som enkelt forklart har ubesluttsomme dobbeltbindinger. I tillegg har de fleste aromater også en behagelig lukt. Til og med benzen, en vital komponent i bensin, lukter søtt. Aromatet vanilin ligger bak smaken av vanilje i solskinnsboller, mens kanelaldehyd er sentral i smaken av kanel. Estere, den kjemiske stoffgruppen som karakteriseres av et oksygenatom bundet til to karbonatomer, lukter også ofte behagelig, blant annet  lukten av roser og ananas.

Neste gang du strør kanel på risengrøten, nyter en solskinnsbolle hjemme hos bestemor, eller spiser jordbær på en nyslått gressplen, kan du imponere personene rundt deg ved å si: «Kan du sende meg det kanelaldehydholdige pulveret, vær så snill?», «Hvor mye vanilin har du brukt i vaniljekremen, bestemor?», eller «Dette jordbæret har virkelig en særdeles høy konsentrasjon av bezylacetat!».