Category Archives: Underholdning



Er Netflix en hobby?

Christian Sant Gjermestad
Journalist

28. november 2015
Filmer

Har du noen gang vært fristet til å svare med dette spørsmålet når noen spør deg hva du gjør på fritiden? For mange av oss består hverdagen av dette: Stå opp, spise frokost, dra på forelesning, lese, og så lage middag. Plutselig er det sent, og man har verken tid eller ork til å sette i gang med noe som kan ansees som en anstendig hobby, og man ender opp med så se et par episoder av et eller annet i stedet. Høres det kjent ut? Så klart er det tid til å ha hobbyer i helger. Når det ikke er oblig. Og når det ikke er hyttetur. Og når det ikke er bestemors bursdag. Men spørsmålet er: Er dette egentlig så dumt? Kan Netflix være en givende hobby?

Når man tenker tilbake på hva som var hobbyer før, er det lett å komme på tingene man selv gjorde som barn, som å spille ballspill eller leke. Hvis man skal sammenligne hva studenters hobbyer var før og nå, blir det derfor fort feil å tenke slik, i hvert fall hvis man tar høyde for at det i alle fall blir litt feil å sammenligne barn og studenter. Når jeg tenker på studenter “før i tiden”,  tenker jeg på reportasjer fra nyhetene hvor en ung student uttaler seg om en politisk sak, men dette må være et skeivt bilde av datidens studenter. Trolig fantes det en versjon av “Netflix-studenten” da også. Studenters hobbyer for 20 år siden var nok heller ikke så omfattende, for det å studere var også da en heltidsjobb. Om fortidens studenter hadde flere hobbyer, er usikkert, men det er i alle fall sikkert at studentenes liv da også i stor grad besto av lesing og drikking.

Foto: Wikipedia Commons

Foto: Wikipedia Commons

En hobby sies å være noe man gjør  regelmessig for å slappe av. Å se Netflix faller åpenbart inn under denne definisjonen, men får man samme tilfredsstillelse på lang sikt som man kan få av for eksempel å lære seg å snekre eller å lese bøker? Dette kan fort bringe opp emnet om serier og filmer kan være kunst, men det får andre krangle om. Personlig får jeg ofte en følelse av at jeg sløser tiden hvis jeg bare surfer nettet, men sjeldent av å se serier. Noen serier er nødvendigvis “dummere” underholding enn andre, men disse kan jo også være god avkobling. Som student får man jo en “selvbedringseffekt” ved å studere, og derfor kan det hende at det er greit at hobbyen bare er til for å koble av, og ikke krever så mye kreativitet eller aktivitet.

Det er interessant at hobbyene våre blir mer inaktive samtidig som trening utenfor lagsport tilsynelatende blir mer og mer vanlig. Kanskje summen av fritidsaktivitet er konstant? At det i hele tatt diskuteres om filmer og serier kan være kunst, må være en positiv utvikling. Serier og filmer har blitt mer “seriøse”, og er en mer ordentlig underholdningsform nå enn før.  Man kan jo bare sammenligne Breaking Bad med Full House fra 90-tallet. Det kan hende at Netflix har blitt en mer populær “hobby” i det siste fordi folk har dårligere tid, men hvorvidt det er tilfellet, er ikke lett å si. At Netflix er så lett å nyte i små doser og passer inn på kveldene etter lange dager, er likevel trolig årsaken til at den har blitt studentenes store tidsfordriv, på godt og vondt.

NB: Husbjørnen sponses dessverre ikke av Netflix

 



Bokanmeldelse: Promise of Blood

Christian Sant Gjermestad
Journalist

29. november 2014
Underholdning

Originaltittel: «Promise of Blood»
Forfatter: Brian McClellan
Advarsel: I denne bokanmeldelsen er alle engelske særord, sitater, og omtrentlige sitater konsekvent oversatt til nynorsk.

«Ein Lovnad om Blod» av Brian McClellan er en fantasibok litt utenom det vanlige.

lovnad

En feltmarskalk med gode hensikter styrter kongen og hans adelige hoffmagikarar ved hjelp av personer som kalles kruttmagikarar. Når disse personene inntar krutt — av samme type som brukes i musketter — kan fordelene best beskrives som en blanding av kokain, hurtigvirkende steroider, og evnen til å styre kuler i lufta i samme stil som i filmen «Ettersøkt».

Boka sentrerer seg rundt feltmarskalk Tamas, hans sønn Taniel, og en privatetterforsker kalt Adamat. Feltmarskalken jobber med å opprette en ny stat samtidig som han håndterer militære trusler fra nabokongedømmet Kez. Sønnen Taniel blir sendt for å jakte ned en usedvanlig farlig hoffmagikar:ar, og ender opp med å avdekke skumle planer om å mane frem en gammel gud. Samtidig undersøker den en smule clichébetyngede pensjonerte politimesteren Adamat hva hoffmagikarane mente med deres siste ord: «Du kan ikkje krenkje lovnaden til Kresimir!»

Dette sies om stedet der adelen blir henrettet ved hjelp av giljotiner. Skattene var høye, og kongeriket var involvert i en krig folket ikke var interessert i. En gruppe mennesker som mener de vet hvordan et land bør styres setter seg ned sammen, og krangler ustanselig om hvordan dette skal gjøres. Minner dette uhorvelig mye om den franske revolusjon? Ja! Er dette en bra ting? Muligvis! Senere i boken ender dette opp mer som en bakgrunn for mer tradisjonelle emner innen fantasisjangeren.«Brusteinane på marknadsplassen rustar på grunn av alt blodet.»

Les denne boken hvis:

1: Du er glad i fantasibøker (duh).

2: Du har en forkjærlighet for logiske magisystemer.

3: Du har undret deg over hvordan den franske revolusjon ville utspilt seg hvis det hadde fantes magikarar.

4: Du er glad i bøker som Mistborn-serien, Prince/King/Emperor of Thorns, eller bøker av Robin Hobb.

 



Dune (1984)

Christian Sant Gjermestad
Journalist

17. juli 2014
Filmer

 

 

 

Spilletid: 137 min

Foto: Universal Studios

Foto: Universal Studios

I år 10 191 har menneskeheten erobret hele det kjente universet. Keiseren regjerer og mektige storfamilier krangler om hans anerkjennelse. På mange måter likner det et føydalsamfunn. Keiseren gir kontrollen over planeter til storfamilier som Harkonnen og Atreides, som til gjengjeld sørger for at keiseren får inn ressurser. Dette kan sammenlignes med hvordan føydalsamfunnets overklasse sørget for at kongen fikk inn skatter. Den viktigste av disse ressursene er krydderet «melange» – et stoff som, i tillegg til å øke menneskers livslengde, er nødvendig for å reise hurtigere enn lyset, og derfor vitalt for imperiets eksistens. Melange finnes kun på én planet i hele det kjente universet: Ørkenplaneten Arrakis, også kalt Dune. Ikke overraskende er det her hovedkonflikten utarter seg. Keiseren frykter at hertug Atreides planlegger et statskupp, og vil la familien Harkonnen overta kontrollen av Dune, og dermed også produksjonen av melange. Unge Paul Atreides, et produkt av flere generasjoner med selektiv avl, må sikre familiens kontroll over planeten.

Filmen ble laget for 30 år siden, og det synes. Spesialeffektene er til tider latterfremkallende, og man forventer nærmest å se tråder over romskipene idet de glir igjennom verdensrommet. Verdenen filmen utspiller seg i er veldig interessant, og personlig satt jeg igjen med et behov om å vite mer om det da filmen var over, og brukte derfor litt for mye tid på seriens wiki-side da denne anmeldelsen skulle skrives. Historien i filmen er dessverre mindre interessant. Dette er muligvis fordi filmen er litt gammel, og til tider vanskelig å følge med i.

Se denne filmen hvis du er glad i klassikere og/eller science-fiction!