Etter flere halvmonotone uker sommerferie merket jeg en kjent følelse komme snikende. Det var som om en stemme fra underbevisstheten våknet opp når stresset fra eksamenstiden hadde roet seg godt ned, og den nye sommerjobben ikke lenger tok opp mesteparten av hjernekapasiteten. Den var der sist ferie også, og like irriterende var gjentagelsen av de samme spørsmålene: Har jeg valgt riktig studie? Kommer jeg en dag til å angre på valget jeg tok? Er det for sent til å snu og begynne på nytt?

Et ferskt semester står for tur. For noen er det det aller første noensinne, for andre er det et nytt etter mange tidligere semestere. Kanskje flere vil oppleve at spørsmål omkring studievalget svirrer i hodet? Muligens, som meg, vil man oppleve at etter en sommer med litt tid til å la tankene vandre, vil de komme på de baner som om man kunne ha klart et studie som er vanskeligere, kulere eller med bedre jobbutsikter og lønn. Eller, etter mange spørsmål fra venner og familie, begynne å tvile på om man har valgt riktig likevel?

Det er greit å tvile, det er greit å stille spørsmål ved valget man har tatt. Ikke bare er det greit, det kan være hjelpsomt! Gjennom tvilen kan man finne gode argumenter for studievalget sitt, argumenter som kan hjelpe med å holde motivasjonen oppe når det går litt trått. Det er også greit å være helt sikker, og virkelig kjenne på at man har kommet på riktig plass. Det er en god følelse å ha, og jeg har kjent den når semesterets emner er innom temaer jeg mestrer og finner spennende.

Er det likevel ikke nok argumenter som overbeviser deg, kan det likevel være bra at man i det minste har begynt å studere. Det er bedre å komme inn i et nytt miljø, møte nye mennesker, lære nye ting og ikke minst lære hvordan man selv best lærer, enn å gå og vente på at ”det riktige studiet” skal åpenbare seg for deg. På universitetet overlates man i mye større grad til seg selv en tidligere, og man får muligheten til å finne de beste læringsmetodene for seg selv. Det er ikke ubrukelig kunnskap å ha hvis man bytter studie. Det er heller ikke noe man enkelt finner ut av ved å sitte bak kassa i en butikk.

Kanskje usikkerheten rundt studievalget melder seg litt ute i semesteret, eller enda senere, når fagene ikke alltid kjennes like spennende og kule. Det skal godt gjøres å finne et studie kun med emner du liker. Noen emner er rett å slett vanskelige, kjedelige eller totalt uinteressante for deg. Fortvil ikke, de varer som oftest bare i noen måneder og så er man ferdig med det! Det kan også godt hende at de gir et nødvendig grunnlag for emner som er langt mer interessante og artige.

Hvis derimot alt faglig føles kjedelig og uinteressant, ingenting kjennes riktig, ja da kan det være greit å ombestemme seg. Det er ikke farlig å velge feil, men det kan være dumt å ikke se på hva som førte til feil valg. Undersøkte man ikke nøye nok hva studiet gikk ut på? Hadde man kanskje ikke den faglige dybden som var anbefalt slik at det ble for vanskelig? Eller var det heller slik at det var for lett, og det fantes ikke nok utfordringer? Ikke bare hopp fra studie til studie når ting ikke kjennes ”helt riktig”, prøv å finn ut av usikkerheten og grunnen til at man vil vekk.

For min del dukker alltid spørsmålene opp når det har vært for lite utfordringer på en stund, det vil si, når jeg kjeder meg. Jeg kan lett begynne å dagdrømme om andre karriereveier og prøve å finne ut hvorfor jeg droppet å følge dem. Noen ganger kjenner jeg at jo, kanskje jeg har gjort feil. Men så begynner et nytt semester, hodet får bryne seg på nye ting og følelsen forsvinner. Det blir igjen spennende, utfordrende, frustrerende og interessant. Og stemmen i underbevissheten tar seg ferie til neste ferie hvor det er litt for lite å gjøre.

Tvilen og usikkerheten rundt studievalg forsvinner nok aldri helt, men den kan lindres ved å erindre til seg selv hvorfor man har valgt det man har valgt, engasjere seg i studiehverdagen og jobbe med fagene på best mulig måte for en selv. La ikke kjedsomheten fortsette lenge, for da kan slaget være tapt. Og husk studievettregelen, det er ingen skam å snu hvis det viser seg at man ikke er skikket til turen man har begitt seg ut på!