Sommeren nærmer seg med stormskritt, og mange av oss gleder seg til sommervær og bading i sjøen. Likevel er det ikke alle badenymfer som tør å svømme ut mot dypet. Hva er det vi er så redde for? Jo, som regel er det den irrasjonelle frykten av å bli angrepet av hai.

 

Det finnes mer enn 500 nålevende haiarter

Haier er bruskfisker, og består av ni ordener i underklassen haier og skater (Elasmobranchii). Avhengig av haiarten, kan en hai variere fra bare noen titalls centimeter til oppimot 15 meter i lengde. Tennene er utviklet etter hva arten lever av, blant annet skjære- og gripetenner hvis haien lever av å spise fisk, mens den vil ha tenner utviklet for å knuse hvis den lever av muslinger. De fleste haiarter får få, men velutviklet avkom, og flesteparten av haiartene oppholder seg i varmere marine strøk. I nyere tid er det blitt populært å ha haier i akvariet hjemme, og kan være svært krevende å ha som kjæledyr. Mange av haiartene kan ta mye plass i voksen alder, jevnlig utbytting av saltvann eller ferskvann, forflytting kan være vanskelig, og en haiart kan leve i minst 25 år. Hai blir ikke bare holdt som kjæledyr, men blir også brukt som matkilde. Hai blir i store deler av verden fisket, enten for leveren eller kjøttets skyld, hvor eksempelvis finnene kan bli brukt i supper. Kvaliteten på haikjøtt er nokså dårlig, da urea lagres i kjøttet. Urea spaltes til ammoniakk, hvor stort inntak av ammoniakk er skadelig for mennesker. Det er ikke bare ved inntak av haikjøtt at haien kan volde skade. Den beryktede hvithaien er blant haiartene som angriper og skader flest mennesker årlig, og er blitt primærbildet folk danner seg når ordet «hai» blir nevnt. Selv om bare tanken av å bade i samme vann som hai gir de fleste grøsninger, skal vi være glad for at den prehistoriske haiarten C. Megalodon ble utryddet for nesten 2 millioner år siden. Hvithaier er kun en dverg i forhold til datidens megalodon. Selv en av dagens største hvithaier er på størrelse med en mannlig megalodons penis. Å ha en slik gigantisk skapning i havet i dag ville vært fryktinngytende.

 

Hai i Norge

Mange foreldre trøster barna sine ved å fortelle at «Det finnes ikke hai i Norge». Vel, tro om igjen. Vi har minst 9 vanlige haiarter som man kan finne langs norskekysten, blant annet håkjerring, pigghå, brugde, håbrann og gråhai. Det vi derimot ikke har, er de haiartene som står for flesteparten av haiangrepene i verden. Selv om det er registrert noen få haiangrep i Oslofjorden, blant annet i 2007, må du nok ut på dykking i det store havdypet før du møter på hai. Skulle du i så fall være uheldig å støte på en aggressiv hai i norske farvann, kommer man unna med minimalt av skader. Å bade i norske farvann er dermed ikke en stor trussel.

 

Hva har størst sannsynlighet – å bli angrepet av hai eller å vinne i lotto?

Mens du leser videre i teksten, kommer du kanskje til å tenke at «Jeg kommer aldri til å bade i sjøen igjen!». På en annen side er det lurt å ha i bakhodet at sannsynligheten for haiangrep er latterlig liten. Til enhver tid bader det rundt 3 millioner mennesker, og sannsynligheten for å bli angrepet av hai er 1: 8 300 000. Hvis du synes dette tallet er stort, kan du ta det i kontrast med å dø i en bilulykke – denne sannsynligheten ligger på 1:90! Det vil si at du har mer enn 90 000 ganger større sannsynlighet for å dø i en bilulykke enn å bli angrepet av hai. Er du fortsatt redd for å putte storetåa i sjøen til sommeren? Da skal du tenke på at det i gjennomsnitt de siste 10 årene kun er 69 mennesker som blir angrepet av hai hvert år, og bare ca. 5 av disse er fatale. Forskning gjort ved Tulane University viser at du har så å si like stor sannsynlighet for å vinne syv rette på en enkeltrekke i lotto, som å dø av haiangrep. Oddsene er dermed til lykke for alle badenymfer. Du burde heller være på utkikk etter morderiske peanøtter, som dreper ca. 90 mennesker årlig.

 

Årsaker til haiangrep

I 2015 var det 98 dokumenterte haiangrep i verden, og over halvparten var kun i USA. Denne økningen skyldes hovedsakelig global oppvarming, konstaterer flere eksperter. Økte vanntemperaturer forårsaker både endringer og spredninger av haiers jaktområder og oppholdssteder. Dette medfører igjen økt fare for sammenstøt mellom hai og mennesker, hvor ulike årsaker kan forårsake haiangrep. Haiangrep skyldes enten provoserte eller uprovoserte årsaker. Provoserte årsaker skyldes som regel at man ønsker å berøre haien. De uprovoserte angrepene blir ofte kategorisert som enten nysgjerrighet/prøvesmaking, territorielle angrep eller full-skala angrep. Ofte kommer haien av nysgjerrighet for å undersøke med smakssansen, og i slike tilfeller kan man bli påført store skader grunnet haiens spisse tenner. Territorielle angrep skyldes ofte at haien anser mennesker som konkurrenter av mat og plass, og vil kunne ty til aggresjon og angrep. Ved full-skala angrep, derimot, vil haien snike seg innpå byttedyret før den angriper i en voldsom og eksplosiv fart. Denne måten av angrep skyldes som regel at mennesket eller utstyr som blir brukt av mennesket lignet et byttedyr, deriblant en sel eller sjøløve.

 

Tips for å unngå haiangrep

I Norge er sannsynligheten for å bli bitt av hai så å si lik null. Skal du derimot til kystområder i USA, Australia eller andre feriesteder hvor haiangrep er mer vanlig, er det greit å vite noen tips for å minimere denne sannsynligheten:

• Svøm aldri alene. Hai angriper ofte individer som er alene enn i grupper. Ikke plask for mye, da dette kan ligne et såret byttedyr og tiltrekke hai.
• Unngå å bade hvis du blør, uansett størrelse.
• Ikke bruk skinnende smykker da haier kan forveksle disse med fisk.
• Ikke bad med kjæledyr.
• Unngå områder med mye fisk eller kloakkutslipp. Kloakk tiltrekker fisk, som igjen tiltrekker seg hai.
• Ikke bad ved sandbanker, områder som plutselig blir dypt eller elvemunninger, da disse stedene er ofte haiers tilholdssted.
• Unngå å bade ved daggry og solnedgang. Ved disse tidspunktene er haier ofte på jakt.

 

Ta det med ro og nyt sommeren

Oddsene for å bli angrepet eller drept av hai er oppsiktsvekkende lave, og mange av oss har dermed ingen grunn til bekymring. Spesielt ikke hvis man oppholder seg i Norge i sommer. Skal man på ferie utenlands, er det alltid greit å være føre-var, og selv om tallene på haiangrep har økt, er det ikke slik at hai har sansen for menneskekjøtt. Haier er ville predatorer blant toppen av næringskjeden, og det ligger i deres natur å jakte på byttedyr. De spiller en viktig rolle i økosystemer, og vi er tross alt «bare gjester i deres element».