KAFFEANMELDELSE

Anne Caroline Thomlevold Tennøe
Redaktør

3. desember 2018
Miljø

Av Ingrid Aas Kittang og Anne Caroline Thomlevold Tennøe

Illustrasjon av Ayla Steffensencoder

Norge er på andreplass over de landene i verden som drikker mest kaffe per hode. Vi drikker til sammen 9.9 kg kaffe hver i året. Det er til sammen 51 806 700 kg i året! De eneste som drikker mer kaffe enn oss, er finnene, som drikker 12 kg per person i året. Men vi vet jo alle at finnene er litt craycray, så det er kanskje greit å ikke måle seg med dem.

Som student er kaffe en selvsagt del av studiehverdagen. Derfor har vi i redaksjonen utført kaffesmaking av de ulike kaffestedene som finnes på Blindern. Vi har valgt de fire kaffebarene til SiO, samt fire studentdrevne kafeer. Vi har ikke vært på kantinene til SiO, kun de rene kaffebarene. Under følger vår anmeldelse av de ulike stedene.

SiO-kafeene

Georg kaffebar – Georg Sverdrups hus

Lokalet

Utforming

Denne kaffebaren har en del bord og stoler. Her egner det seg best å ta en pause, og ikke fullt så godt til å sitte og jobbe. Lokalet har store vinduer fra tak til gulv som slipper inn godt med dagslys. Det er noe rotete, og bærer preg av høy gjennomfart gjennom kaffebaren.

Atmosfære

Atmosfæren er veldig hyggelig, men det er noe høyt støynivå ettersom kaffebaren går rett ut til foajeen i bygget. Det er mye ekko, men det er ikke kaffebarens feil. Kaffebaren har utsikt ut mot Frederikkeplassen.

Service

Servicen er hyggelig og effektiv.

Priser og tilbud

Det er ganske dyrt, på nivå med de andre kaffebarene til SiO. Det er et godt utvalg av kaffedrikker her, og også et stort utvalg av matvarer. Man kan benytte seg av SiO-kruset for billigere kaffe, og de har også stempelkort så man får hver 10. kaffe gratis.

Kaffen

Pris

22 kroner for en liten kopp. De har kun pappkopper.

Kaffemerke

Solberg & Hansen – Buf Remera Rwanda.

Lukt

Ingrid: Kraftig, frisk lukt med mørke undertoner.
AC: Lukter kaffe.

Smak

Ingrid: Sterk brent smak. Tynn kropp, noe bitter. Tung ettersmak.
AC: Smaker kaffe.

Vurdering av Georg kaffebar:
Lokalet: 7/10 poteavtrykk
Kaffen: 4/10 poteavtrykk
Antall totale poter: 5.5/10 poteavtrykk

Lisa kaffebar – Helga Engs hus

Lokalet

Utforming

Lokalet bærer preg av å være en takeaway-kaffebar. Kaffebaren har ikke egne sitteplasser – sittestedet er foajeen til bygget.

Atmosfære

Atmosfæren er ikke-eksisterende, ettersom kaffebaren ikke har noe eget lokale. Foajeen bærer preg av forstyrrelser mellom timene.

Service

Servicen er hyggelig.

Priser og tilbud

Det er ganske dyrt, på nivå med resten av SiO sine priser. De har et godt utvalg av kaffedrikker, og også et lite utvalg av bakevarer. Det er ikke like stort utvalg her som hos de andre kaffebarene til SiO, ettersom Lisa er merkbart mindre. Man kan benytte seg av SiO-kruset for billigere kaffe, og de har også stempelkort så man får hver 10. kaffe gratis.

Kaffen

Pris

22 kroner for en liten kopp. De har kun pappkopper.

Kaffemerke

Solberg & Hansen – Etiopia*.

* Det virker som at dette er ukens kaffe hos SiO.

Lukt

Ingrid: Lukter brent, men søtlig. Hint av vanilje.
AC: Lukter kaffe.

Smak

Ingrid: Søtlig smak. Avrundet. Ganske tynn kropp, lite ettersmak. Lettdrikkelig.
AC: Smaker kaffe.

Vurdering av Lisa kaffebar:
Lokalet: 1/10 poteavtrykk
Kaffen: 8/10 poteavtrykk
Antall totale poter: 4.5/10 poteavtrykk

Trygve kaffebar – Eilert Sundts hus

Lokalet

Utforming

Lokalet er lyst og åpent i første etasje, med store vinduer som slipper inn mye dagslys. Ellers ganske sterilt og nøytralt. Det er en del mennesker og gjennomgang av folk, så det egner seg bedre til pauser enn å sitte og jobbe. Lokalet har mange sitteplasser og mange bord.

Atmosfære

Atmosfæren er hyggelig – man føler seg svært velkommen.

Service

Veldig god service! De ansatte var utrolig hyggelige, og på tilbudssiden. De forklarte om kaffen og det ulike tilbudet de har.

Priser og tilbud

Det er ganske dyrt, på nivå med de andre kaffebarene til SiO. De har et stort tilbud av varme drikker. De har også en del mat som sandwicher, panini og rundstykker, noe boller, kaker og andre søtsaker, yoghurt, og en del kalde drikker som smoothies og brus. Generelt et veldig bra tilbud. Man kan benytte seg av SiO-kruset for billigere kaffe, og de har også stempelkort så man får hver 10. kaffe gratis.

Kaffen

Pris

22 kroner for en liten svart kaffe. De har kun pappkopper.

Kaffemerke

Solberg & Hansen – Etiopia*.

* Det virker som at dette er ukens kaffe hos SiO.

Lukt

Ingrid: Frisk lukt. Lukter av treverk, på en positiv måte.
AC: Lukter kaffe.

Smak

Ingrid: Ganske mørk, men likevel lite brent. Tynn kropp og lite fylde. Frisk ettersmak.
AC: Smaker kaffe.

Vurdering av Trygve kaffebar:
Lokalet: 7.5/10 poteavtrykk
Kaffen: 7.5/10 poteavtrykk
Antall totale poter: 7.5/10 poteavtrykk

Valentin kaffebar – Georg Morgenstiernes hus

Lokalet

Utforming

Det er litt kantinepreg over lokalet. Det er hvite overflater, rent og ryddig. Lokalet har mange bord og stoler. De har også en uteplass hvor det er fint å sitte.

Atmosfære

Det er et konsentrert lesemiljø på kaffebaren. Her er det fint å sitte og jobbe, og samarbeide med andre. Det er mer praktisk enn koselig.

Service

Hyggelig service.

Priser og tilbud

Det er ganske dyrt, på nivå med de andre SiO-kaffebarene. De har et godt utvalg av kaffedrikker, og også en del småting å tygge på. Man kan benytte seg av SiO-kruset for billigere kaffe, og de har også stempelkort så man får hver 10. kaffe gratis.

Kaffen

Pris

22 kroner for en liten kopp. De har kun pappkopper.

Kaffemerke

Solberg & Hansen – Etiopia*.

* Det virker som at dette er ukens kaffe hos SiO.

Lukt

Ingrid: Lukter brent, men søtlig.
AC: Lukter kaffe.

Smak

Ingrid: Smaker litt surt, med hint av kaffegrut. Bærer nok preg av dårlig vasket dispenser. Ellers fyldig og lettdrikkelig, noe søtlig ettersmak.
AC: Smaker kaffe.

Vurdering av Valentin kaffebar:
Lokalet: 5.5/10 poteavtrykk
Kaffen: 2.5/10 poteavtrykk
Antall totale poter: 4/10 poteavtrykk

Studentforeningene

Uglebo – Filologisk forening, Sofus Bugges hus

Lokalet

Utforming

Lokalet er en åpen og lys kjeller. Den er noe liten. Foreningstilhørigheten er tydelig i interiøret, hvor maskot er mye representert og det er ugletema gjennom hele kafeen. Det er litt kaldt her, men det er frisk luft. Lokalet har hovedsakelig sterile møbler, men også noen båser og én sofa.

Atmosfære

Atmosfæren er koselig, om noe steril. Det virker som et veldig bra sted å ta lunsjen sin, og er også et ypperlig lokale for å sitte og jobbe. Det er stille og rolig.

Service

Hyggelig service.

Priser og tilbud

Uglebo har studentvennlige priser. Av varme drikker er det svart kaffe, kakao eller te. De har godt utvalg av teposer. I tillegg er det vafler, småsjokolade og brus.

Kaffen

Pris

5 kroner for liten kopp. 7 kroner for stor kropp. 2 kroner ekstra for pappkopp – men samme pris dersom du har med egen kopp.

Kaffemerke

Evergood Dark Roast.

Lukt

Ingrid: Lettere brent. Noe søtlig. Hint av brente mandler.
AC: Lukter kaffe.

Smak

Ingrid: Sterk, robust kaffesmak. Fyldig. Ren avslutning, ingen bismak. Hint av mandler i ettersmaken.
AC: Smaker kaffe.

Vurdering av Uglebo:
Lokalet: 6.5/10 poteavtrykk
Kaffen: 6.5/10 poteavtrykk
Antall totale poter: 6.5/10 poteavtrykk

U1 – Samfunnsvitenskapelig Fakultetsforening, Eilert Sundts hus

Lokalet

Utforming

Lokalet er en ganske mørk kjeller. Bordene er små. Det er ganske sterilt, med lite dekorering. De har bordtennisbord og brettspill man kan låne.

Atmosfære

Det er noe bråkete. De har lav bakgrunnsmusikk som kan defineres som «Spotify: 2000-tallets hits». U1 egner seg ikke til å sitte og jobbe, men det er fint å spise lunsj eller ta seg en pause her. Det er mer «hipt» enn det er koselig. DET BLE PLUTSELIG EN QUIZ, WE WERE NOT PREPARED FOR THIS. Navn på laget vårt: Binner på avveie. Vi merka godt at vi var på avveie ettersom et av temaene under quizen var økonomi. ØKONOMI. Vi gjorde det overraskende bra likevel. Vant ikke, men kom på delt andreplass. Hyggelig overraskelse.

Service

God service og vennlige folk.

Priser og tilbud

De har studentvennlige priser. Det er et godt utvalg av ulike kaffetyper, og godt utvalg av te i løsvekt. Det er mulig å kjøpe 1.5 liters kanne for 60 kroner, og også klippekort. De selger også potetgull.

Kaffen

Pris

5 kroner for bitteliten kaffe, 8 kroner for stor kaffe. 2 kroner ekstra hvis man skal ha med.

Kaffemerke

Solberg & Hansen – Bourbon Jungle.

Lukt

Ingrid: Hint av sjokolade. Ikke brent.
AC: Lukter kaffe.

Smak

Ingrid: Smaker noe sjokolade. Ikke veldig fyldig. Tynn kropp. Lettdrikkelig og søt.
AC: Smaker kaffe.

Vurdering av U1:
Lokalet: 6/10 poteavtrykk
Kaffen: 6/10 poteavtrykk
Antall totale poter: 6/10 poteavtrykk

Escape – Cybernetisk selskab (CYB), Ole-Johan Dahls hus

Lokalet

Utforming

Lokalet er åpent og lyst, med en slags amfioppbygging. De har litt få bord og stoler, og ganske industrielt møblement – de hadde kanskje hatt godt av litt flere og større bord. Escape ligger litt på avveie for andre studenter enn IFI-studenter, men ligger svært fint til med utsikt over IFI-dammen.

Atmosfære

Atmosfæren er svært trivelig. De har rolig bakgrunnsmusikk. Det er et fint sted å sitte og jobbe, dersom man finner et ledig bord. Det er også et fint sted å ta en pause eller spise lunsj. Det finnes brettspill man kan låne.

Service

Hyggelig service.

Priser og tilbud

Escape har studentvennlige priser. De har et godt utvalg av kaffedrinker. Dessverre har de ingen oversikt over hva de har og selger, men det virker som de har godt utvalg av te i løsvekt. De selger ingenting å tygge på.

Kaffen

Pris

5 kroner for en vanlig kopp kaffe.

Kaffemerke

Solberg & Hansen – Mama Mina.

Lukt

Ingrid: Lukter mye. Mørk brent lukt. Sterk, med undertone av sjokolade. Hint av vanilje.
AC: Lukter kaffe.

Smak

Ingrid: Svak smak og tynn kropp. Bitter med sterk ettersmak av besk kaffe.
AC: Smaker kaffe.

Vurdering av Escape:
Lokalet: 8/10 poteavtrykk
Kaffen: 5/10 poteavtrykk
Antall totale poter: 6.5/10 poteavtrykk

RF-kafeen – Realistforeningen, Vilhelm Bjerknes’ hus

Lokalet

Utforming

Lokalet er en stor bombekjeller. Det er mørkt og lavt under taket. De har både båser, bord med benker, og et par sofaer på scenen. Det er godt med plass, hvor man kan både sitte og snakke, men også sitte sammen – eller aleine – og jobbe. Det er noe slitt, men dette gjør det også veldig koselig. Kafeen bærer preg av å være en brun pub. Lokalet har et personlig preg av foreningen, hvor maskot er tydelig representert.

Atmosfære

Veldig koselig og hjemmekjær atmosfære. Det kan være noe bråkete, og av og til er det litt høy bakgrunnsmusikk. Dette er et sosialt sted, som merkes på stemning og lydnivå.

Service

Veldig hyggelig.

Priser og tilbud

RF har studentvennlige priser. De har et godt utvalg av både kaffedrikker og te i løsvekt. De selger også bafler. Det er mulig å kjøpe klippekort med 10 klipp, for både kaffe og bafler. Dersom du er intern i foreningen, får du kaffe til kun 2 (!) kroner.

Kaffen

Pris

5 kroner for en liten kaffe. 2 kroner ekstra for pappkopp.

Kaffemerke

Lippe.

Lukt

Ingrid: Sterk lukt med brente undertoner.
AC: Lukter kaffe.

Smak

Ingrid: Sterk smak, godt brent. Mye ettersmak.
AC: Smaker kaffe.

Vurdering av RF:
Lokalet: 9/10 poteavtrykk
Kaffen: 6/10 poteavtrykk
Antall totale poter: 7.5/10 poteavtrykk

NATIONAL BEAROGRAPHIC

Katarina Torgersen
Journalist

30. november 2018
Miljø

Bjørnen sover,
bjørnen sover,
i sitt lune hi.
Den er ikke farlig,
bare man går varlig,
men man kan jo,
men man kan jo,
aldri være TRYGG!

Illustrasjon av Ayla Steffensencoder

Denne barnesangen var jeg veldig glad i da jeg var liten. Jeg tenkte derimot aldri før jeg fikk som oppdrag å skrive en tekst om det, hvor utrolig det egentlig er at bjørner sover flere måneder i strekk, uten mat eller drikke.

Det finnes veldig mange ulike bjørner, fra den utrolig søte Kanelbjørnen (Ursus americanus cinnamomum) til den like søte russiske Kamchatka-bjørnen (Ursus arctos beringianus), til deres fetter fra nord, isbjørnen (Ursus maritimus). Mange tror at bjørner hibernerer om vinteren. Dette er feil. Selv om bjørner har en tendens til å være inaktive om vinteren, er de ikke i sann dvalemodus. Svartbjørner (Ursus americanus), grizzlybjørner (Ursus arctos horribilis) og brunbjørner (Ursus arctos) går derimot i en dyp søvn i løpet av vintermånedene, også kjent som torpor.

Forskjellen mellom dvalemodus og torpor går ut på at selv om dyret, i dette tilfelle bjørnen, er underaktiv i kortere perioder, er det likevel i stand til å våkne. Dette kan skje dersom bjørnen blir forstyrret, for eksempel ved høye lyder. Som bjørnesangen nevner – du kan aldri være trygg.

Selv om bjørner ikke opplever sann dvale, går de fortsatt gjennom ulike kroppsendringer når de skal legge seg til ro om vinteren.

Det er likevel ikke slik at alle bjørner sover om vinteren. I varme strøk og i dyreparker, kommer bjørner til å være ute hele året. Isbjørner (Ursus maritimus) går som regel heller ikke i dvale, selv om de bruker over 80 prosent av tiden sin mellom juli og desember til å slappe av.

Brunbjørner (Ursus arctos), svartbjørner (Ursus americanus) og grizzlybjørner (Ursus americanus) er blant de som går i dvale om vinteren. Kroppstemperaturen deres går ned, fra cirka 36 grader til 30. Når temperaturen når 30, begynner bjørnen å skjelve, og så går temperaturen opp til rundt 36 grader igjen. Slik fortsetter syklusen, som vanligvis varer mellom tre til syv dager.

I tillegg til kroppstemperaturen, går bjørnenes hvilepuls også ned. Om sommeren har de rundt 55 slag i minuttet ved hvile, men når de først begynner å hibernere, går pulsen ned til 14 slag i minuttet. Dette klarer bjørnen ved å øke antallet hjerteslag når den puster inn til nesten like mye som normen om sommeren, for så å senke hjerterytmen igjen til 14 slag i minuttet. På denne måten får bjørnen så mye oksygen som overhodet mulig i hvert åndedrag.

Ved å bruke denne teknikken unngår bjørnen å oppleve særlig reduksjon i funksjonene sine når den først våkner om våren. I motsetning til oss mennesker, blir ikke bjørner plaget av liggesår, hjerteproblemer, beinskjørhet og lignende mens de sover. Ved å forske på bjørnenes fysiologiske parametere, vil vi kanskje kunne hjelpe folk som er sengeliggende i dag. Ikke bare det – det har blitt teoretisert at vi kan lære noe fra bjørner når vi sender folk ut i verdensrommet på lange reiser. Kanskje vi mennesker også vil kunne gå i dvale når vi først lærer oss å reise mellom stjerner?

Om høsten spiser bjørner seg feite på bær med høyt sukkerinnhold, og larver av veps og humler. De har et behov for å danne et tykt lag med fett som vil opprettholde kroppens funksjoner og holde bjørnen varm i månedene som kommer.

Når årets første snø faller, begynner bjørnen å bygge seg et hi. Hiet vil som regel være i en utgravd maurtue, en jordhaug eller til og med bak en rotvelt. Hvor godt hiet er, kommer til å påvirke hvor mye vekt bjørnen mister i løpet av vinteren. I noen tilfeller kan den miste opptil 40 prosent av vekten sin.

Når bjørnen først våkner i sitt lune hi, er den klar til å jakte etter mat. De finner mat som er lett tilgjengelige, som oftest rester av et dyr som har dødd om vinteren. Siden bjørner er altetende, vil de også spise planter, som for eksempel ramsløk. De vil bruke de neste månedene på å lete etter mat for å få kroppsvekten tilbake til det den var før torpor.

På noen måter er studenter (Ursus discipulus) litt som bjørner – vi tar lange lurer, for så å jakte på snacks som skal få oss gjennom oblig etter oblig. Og i de kommende kalde månedene er det kanskje fristende å gjemme seg under dynen og lage sitt eget lune hi. Men skulle trangen for å gjøre dette bli for stor, vil vi gjerne minne dere på at vi i RF-kjelleren (Ursus realis vinariam) serverer varm kakao med krem (Ursus cocos crepito) på dagtid, og deilig, iskald øl (Ursus frigus cervisiam) på kveldstid, som gjør det verdt å trosse kulda. Vel møtt!

Morgendagens skrekkfilmer

Jenny Skytte Af Sätra
Journalist

16. oktober 2016
Annet

Hentet fra: https://en.wikipedia.org/wiki/Sheep#/media/File:A_sheep_in_the_long_grass.jpg

Denne artikkelen kommer til å handle om prionsykdommer, og siden du leser dette, har du blitt fanget av den spennende tittelen. Du tenker nok at prionsykdommer er tørt og kjedelig, det stemmer ikke. Dersom du hadde hørt historier om prionsykdommer da du var på speiderleir som liten, hadde du tisset på deg av skrekk og gru. Det er godt mulig at du har begynt å bli nysgjerrig nå, for prionsykdommer er kanskje litt kult alikevel? Grunnen til at jeg vet hva prionsykdommer er, har ingen kobling til uheldige situasjoner på speiderleir. Jeg studerer nemlig biologisk kjemi, og da jeg lærte om proteiner og hvordan de foldes så kom foreleseren inn på prionsykdommer. Helt siden den dagen har jeg ikke greid å slutte gruble, det er så fascinerende, og ikke minst farlig! Hvis du er typen som lett blir bekymret og ikke liker og gruble, så for all del slutt å lese her og nå!

Prion er en forkortelse for «proteinholdig infeksiøs partikkel», som er spesielle utgaver av naturlig forekommende proteiner. Det som er veldig forvirrende er at de normale utgavene av partiklene også kalles for prioner eller prionproteiner. Heldigvis benytter man ulike notasjoner når man forteller om det i vitenskaplig sammenheng, men la oss for enkelthets skyld kalle de spesielle utgavene for «onde» og de normale for «snille» i denne artikkelen fra nå av, for dette skal tross alt være en spennede artikkel og ikke en firkantet og tørr faktatekst.*

Det hadde nok ikke vært så farlig hvis det var noen som var «onde» og noen som var «snille», men det er ikke så enkelt. Problemet med de «onde» er at de har evnen til å få de «snille» over til sin side! De «onde» kan altså bli flere helt uten arvemateriale. De «onde» blir ikke brutt ned på samme måte som de «snille» slik at «den mørke siden» får større og større oppslutning i kroppen. Det blir altså en helt vanvittig kjedereaksjon, og det er dette som fascinerer meg. Skrapesyke hos sau hører til denne kategorien av sykdommer. Siden denne utgaven av Husbjørnen handler om skrekk, skal jeg fortelle litt mer detaljert om hva som skjer med de stakkars sauene. De får intens kløe og mister koordinasjonen, litt som en student med lopper, lus og litt for mange øl innenbords. Deretter kommer skjelving og utmattelse, akkurat som i køen av studenter utenfor den lokale kebabsjappen i nattens sene timer. Hele sykdommen toppes med at sauene sier takk og farvel, men dessverre er det ikke sammenlignbart med kebabkoma. For å unngå at store mengder sauer blir smittet sier man deretter også takk og farvel til nabosauene.

Creutzfeldt-Jakobs sykdom og Kuru er to prionsykdommer som rammer mennesker. Kuru opphørte heldigvis i 1960, smitteoverføringen skjedde nemlig i forbindelse med rituell kannibalisme som ble forbudt på samme tid. Sykdommen førte til at kannibalene sa takk og farvel etter 6–12 måneder, du kan jo kalle det for karma hvis du vil. Creutzfeldt-Jakobs sykdom er dessverre ikke like lett å bli kvitt, men heldigvis er den sjelden (1 per 1 million). Kugalskap (BSE) er også sannsynligvis en prionsykdom, og Storbritannia har tidligere hatt store problemer med utbrudd hos storfe.

Hva hvis det oppstår en ny prionsykdom hos mennesker, hva gjør vi da? Hvordan beskytter vi oss mot det? Hvordan behandler vi det? Hvis du ligger våken i natt og klør deg i hodet og tenker på dette, tar ikke jeg på meg noe som helst ansvar, jeg advarte deg tidligere.

Hvis du har lyst til å lage film, men mangler plott og fantasi, så er dette innlegget ditt gullegg. Hva med en film hvor mennesker i fremtiden drar til en annen planet og får prionsykdommer? Og når alle har glemt «I am legend», så lag en lignende film hvor det er skrapesyke for mennesker som spres. Om noen år kommer du garantert til å se filmer om zombier eller andre forvrengte menneskevesener skapt av prionsykdommer, og husk da at det var jeg som informerte deg først!

* For dere som er fakta-interesserte så ble Stanley B. Prusiner som oppdaget prioner og deres rolle ved visse sykdommer belønnet for denne oppdagelsen med Nobelprisen i fysiologi og medisin år 1997.

Dette er ikke et vitenskapelig blad som f.eks. Nature, så dersom du er en bedreviter, vennligst bare slipp det.

Kilder:

https://sml.snl.no/prion

https://sml.snl.no/prionsykdommer

https://sml.snl.no/skrapesyke

https://sml.snl.no/kugalskap

https://sml.snl.no/kuru

https://sml.snl.no/Creutzfeldt-Jakobs_sykdom

http://denstoredanske.dk/Natur_og_milj%C3%B8/Mikrobiologi/Bakterier_og_mikrobiologi_generelt/prioner

Skummel quiz

Jenny Skytte Af Sätra
Journalist

15. oktober 2016
Underholdning

Bilde hentet fra: http://examtimequiz.com/wp-content/uploads/2013/07/general-knowledge-quiz-examtimequiz.com_.jpg

1. Hva er du redd for dersom du lider av coulrofobi?

2. I hvor mange år holdt Josef Fritzl sin datter fanget i en hemmelig kjeller?

3. Når ble den siste henrettelsen av «hekser» foretatt i Norge?

4. Hvor mange Saw-filmer finnes det?

5. a) Verdens mest giftige dyr (i følge store norske leksikon) er Chironex fleckeri. Hvilken klasse tilhører dette dyret?

b) Hvis du ikke har peiling på hva en klasse er, hva slags dyr er dette?

6. I hvilken bok om Mummitrollet av Tove Jansson dukket den skumle karakteren Hufsa opp for første gang?

7. Filmen «Alive» er basert på en flystyrt i 1972 hvor 16 mennesker overlevde i Andesfjellene uten mat. Hvordan greide de det?

~~Svar: 1. Klovner 2. 24 år 3. I november 1695. 4.7 filmer 5. a) Kubemaneter/sjøveps b) En manet 6. I boken «Trollmannens hatt». 7. De måtte spise sine døde medpassasjerere.~~

Norith Eckbo – En moderne polfarer

Jenny Skytte Af Sätra
Journalist

14. oktober 2016
Miljø

Norith Eckbo har nylig vært tre måneder i Antarktisk og forsket på pingviner! Hun tar en doktorgrad ved Universitet i Oslo på prosjektet POLAR ECOTOX, og har tidligere studert biologi her, både bachelor- og mastergrad. Etter mastergraden jobbet hun i Miljødirektoratet i litt over tre år, før hun tok permisjon derifra for å forske.

Turen til Antarktis var et feltarbeid for å samle blodprøver fra pingviner. Dette materialet skal brukes for å måle miljøgifter og for å se på skade i DNAet til fuglene. Miljøgifter transporteres via atmosfæren fra tempererte strøk til polområdene, hvor de samles opp i snø, is og dyr. . Dermed rammer miljøgiftene som blir sluppet ut av oss mennesker i stor grad økosystemer ved polene.

Norith skal sammenligne miljøgifter i Antarktiske sjøfugler med sjøfugler fra Svalbard: adéliepingviner og sørjo fra Adélie Land og teist og storjo fra Kongsfjorden. I tillegg skal 17 år med blodprøver fra Kongepingvin analyseres for miljøgifter for å se på tidstrender og undersøke hva miljøgifter sammen med klimaendringer kan ha å si for populasjonsdynamikken til pingvinene.

Hvor lenge var du på Sydpolen?

Jeg var 3 måneder på den franske forskningsstasjonen Dumont d’Urville på Adélie Land. For å komme dit tok jeg båt i en uke fra Tasmania i Australia.

Hva var din oppgave?

De har en pingvinkoloni der nede som de overvåker hvert år: hvor mange de er, hvor mange unger de får og hvordan det står til med populasjonen. De vet utrolig mye om kolonien, om individene og har ofte data helt tilbake til pingvinene ble klekket. Her jobbet jeg sammen med andre pingvinforskere, samtidig som jeg samlet inn prøver til eget prosjekt. Det innebar alt fra ID-merking av ungene til øyturer i nærområdet for å finne igjen individer med antenner. Vi jobbet veldig mye, fra 5-6 om morgenen til 9 om kvelden. Siden vi skulle ta blodprøver av bestemte individer under fasting (de har høyere verdier av miljøgifter i blodet da), var det veldig konkrete tidspunkt da vi måtte fange pingvinene, og alt avhenger av pingvinene og hva de bestemmer seg for å gjøre.

Bilde av pingviner, tatt av Norith Eckbo.

Hva var det beste med turen?

Det beste med Antarktis er fargene, snøstormer, lydene og lukten av adéliepingviner, og samfunnet på forskningsstasjonen.

Fikk du hjemmelengsel?

Nei! Jeg trodde at jeg skulle få det da Antarktis er så langt borte og isolert, men jeg følte meg fullstendig tilfreds og savnet ingenting. Det var utrolig å se landskapet i stadig endring og føle at en ikke fikk nok av det.

Bilde fra Antarktis tatt av Norith Eckbo.

Hvordan var det å jobbe med pingviner?

Det er en av de største opplevelsene i mitt liv så langt. Pingvinene har ulike personligheter, noen er stille og rolige mens andre er sinte. Adéliepingvinger har mye attitude og løper fort, så det blir mye knall og fall når man skal fange en pingvin som spretter unna. De er små, rekker meg kanskje til knærne og veier rundt 5 kg. På forskningsstasjonen bor man så og si sammen med pingvinene, så de bryr seg veldig lite om at du er der. Alle som jobbet der ble liksom litt pingviner etterhvert fordi man blir både glad i dem og påvirket av dem.

Når de tusler rundt så høres de ut som mennesker, så det var flere ganger at jeg hørte skritt bak meg og trodde at det var mennesker men når jeg snudde meg så var det pingviner som fulgte etter meg.

Hva ser du for deg at du gjør om 10 år?

Akkurat nå håper jeg at jeg er på feltarbeid et eller annet sted i verden, gjerne på Antarktis med sjøfugler, og at jeg skriver på min andre eller tredje bok. Skriving og formidling gir meg mye glede!

Har du noen tips til dagens studenter?

Det er viktig at man har troen på at man har noe å bidra med, at man tør å utfordre normen og gjøre kreative ting. Universitetet er fullt av muligheter så man bør gripe sjansen til å utvikle flere sider av seg selv og få perspektiv på sitt fagfelt. Selv om man studerer bioloigi, bør man studere litt filosofi, retorikk, og miljøpolitikk for eksempel. Da møter du også folk som ser annerledes på ting enn deg selv.

Havets skrekk

Emilie Kvaløy
Journalist

27. september 2016
Annet

Sommeren nærmer seg med stormskritt, og mange av oss gleder seg til sommervær og bading i sjøen. Likevel er det ikke alle badenymfer som tør å svømme ut mot dypet. Hva er det vi er så redde for? Jo, som regel er det den irrasjonelle frykten av å bli angrepet av hai.

Det finnes mer enn 500 nålevende haiarter

Haier er bruskfisker, og består av ni ordener i underklassen haier og skater (Elasmobranchii). Avhengig av haiarten, kan en hai variere fra bare noen titalls centimeter til oppimot 15 meter i lengde. Tennene er utviklet etter hva arten lever av, blant annet skjære- og gripetenner hvis haien lever av å spise fisk, mens den vil ha tenner utviklet for å knuse hvis den lever av muslinger. De fleste haiarter får få, men velutviklet avkom, og flesteparten av haiartene oppholder seg i varmere marine strøk. I nyere tid er det blitt populært å ha haier i akvariet hjemme, og kan være svært krevende å ha som kjæledyr. Mange av haiartene kan ta mye plass i voksen alder, jevnlig utbytting av saltvann eller ferskvann, forflytting kan være vanskelig, og en haiart kan leve i minst 25 år. Hai blir ikke bare holdt som kjæledyr, men blir også brukt som matkilde. Hai blir i store deler av verden fisket, enten for leveren eller kjøttets skyld, hvor eksempelvis finnene kan bli brukt i supper. Kvaliteten på haikjøtt er nokså dårlig, da urea lagres i kjøttet. Urea spaltes til ammoniakk, hvor stort inntak av ammoniakk er skadelig for mennesker. Det er ikke bare ved inntak av haikjøtt at haien kan volde skade. Den beryktede hvithaien er blant haiartene som angriper og skader flest mennesker årlig, og er blitt primærbildet folk danner seg når ordet «hai» blir nevnt. Selv om bare tanken av å bade i samme vann som hai gir de fleste grøsninger, skal vi være glad for at den prehistoriske haiarten C. Megalodon ble utryddet for nesten 2 millioner år siden. Hvithaier er kun en dverg i forhold til datidens megalodon. Selv en av dagens største hvithaier er på størrelse med en mannlig megalodons penis. Å ha en slik gigantisk skapning i havet i dag ville vært fryktinngytende.

Hai i Norge

Mange foreldre trøster barna sine ved å fortelle at «Det finnes ikke hai i Norge». Vel, tro om igjen. Vi har minst 9 vanlige haiarter som man kan finne langs norskekysten, blant annet håkjerring, pigghå, brugde, håbrann og gråhai. Det vi derimot ikke har, er de haiartene som står for flesteparten av haiangrepene i verden. Selv om det er registrert noen få haiangrep i Oslofjorden, blant annet i 2007, må du nok ut på dykking i det store havdypet før du møter på hai. Skulle du i så fall være uheldig å støte på en aggressiv hai i norske farvann, kommer man unna med minimalt av skader. Å bade i norske farvann er dermed ikke en stor trussel.

Hva har størst sannsynlighet – å bli angrepet av hai eller å vinne i lotto?

Mens du leser videre i teksten, kommer du kanskje til å tenke at «Jeg kommer aldri til å bade i sjøen igjen!». På en annen side er det lurt å ha i bakhodet at sannsynligheten for haiangrep er latterlig liten. Til enhver tid bader det rundt 3 millioner mennesker, og sannsynligheten for å bli angrepet av hai er 1: 8 300 000. Hvis du synes dette tallet er stort, kan du ta det i kontrast med å dø i en bilulykke – denne sannsynligheten ligger på 1:90! Det vil si at du har mer enn 90 000 ganger større sannsynlighet for å dø i en bilulykke enn å bli angrepet av hai. Er du fortsatt redd for å putte storetåa i sjøen til sommeren? Da skal du tenke på at det i gjennomsnitt de siste 10 årene kun er 69 mennesker som blir angrepet av hai hvert år, og bare ca. 5 av disse er fatale. Forskning gjort ved Tulane University viser at du har så å si like stor sannsynlighet for å vinne syv rette på en enkeltrekke i lotto, som å dø av haiangrep. Oddsene er dermed til lykke for alle badenymfer. Du burde heller være på utkikk etter morderiske peanøtter, som dreper ca. 90 mennesker årlig.

Årsaker til haiangrep

I 2015 var det 98 dokumenterte haiangrep i verden, og over halvparten var kun i USA. Denne økningen skyldes hovedsakelig global oppvarming, konstaterer flere eksperter. Økte vanntemperaturer forårsaker både endringer og spredninger av haiers jaktområder og oppholdssteder. Dette medfører igjen økt fare for sammenstøt mellom hai og mennesker, hvor ulike årsaker kan forårsake haiangrep. Haiangrep skyldes enten provoserte eller uprovoserte årsaker. Provoserte årsaker skyldes som regel at man ønsker å berøre haien. De uprovoserte angrepene blir ofte kategorisert som enten nysgjerrighet/prøvesmaking, territorielle angrep eller full-skala angrep. Ofte kommer haien av nysgjerrighet for å undersøke med smakssansen, og i slike tilfeller kan man bli påført store skader grunnet haiens spisse tenner. Territorielle angrep skyldes ofte at haien anser mennesker som konkurrenter av mat og plass, og vil kunne ty til aggresjon og angrep. Ved full-skala angrep, derimot, vil haien snike seg innpå byttedyret før den angriper i en voldsom og eksplosiv fart. Denne måten av angrep skyldes som regel at mennesket eller utstyr som blir brukt av mennesket lignet et byttedyr, deriblant en sel eller sjøløve.

Tips for å unngå haiangrep

I Norge er sannsynligheten for å bli bitt av hai så å si lik null. Skal du derimot til kystområder i USA, Australia eller andre feriesteder hvor haiangrep er mer vanlig, er det greit å vite noen tips for å minimere denne sannsynligheten:

Svøm aldri alene. Hai angriper ofte individer som er alene enn i grupper. Ikke plask for mye, da dette kan ligne et såret byttedyr og tiltrekke hai.
Unngå å bade hvis du blør, uansett størrelse.
Ikke bruk skinnende smykker da haier kan forveksle disse med fisk.
Ikke bad med kjæledyr.
Unngå områder med mye fisk eller kloakkutslipp. Kloakk tiltrekker fisk, som igjen tiltrekker seg hai.
Ikke bad ved sandbanker, områder som plutselig blir dypt eller elvemunninger, da disse stedene er ofte haiers tilholdssted.
Unngå å bade ved daggry og solnedgang. Ved disse tidspunktene er haier ofte på jakt.

Ta det med ro og nyt sommeren

Oddsene for å bli angrepet eller drept av hai er oppsiktsvekkende lave, og mange av oss har dermed ingen grunn til bekymring. Spesielt ikke hvis man oppholder seg i Norge i sommer. Skal man på ferie utenlands, er det alltid greit å være føre-var, og selv om tallene på haiangrep har økt, er det ikke slik at hai har sansen for menneskekjøtt. Haier er ville predatorer blant toppen av næringskjeden, og det ligger i deres natur å jakte på byttedyr. De spiller en viktig rolle i økosystemer, og vi er tross alt «bare gjester i deres element».

Artikkel: Har DU testet deg for kjønnssykdommer i det siste?

Emilie Kvaløy
Journalist

3. september 2016
Annet

Kjønnssykdommer er noe alle har kjennskap til, men ikke alle tester seg. Mange smittede har verken plager eller symptomer, noe som gjør at man kan gå i både måneder og år før man oppdager at man har en kjønnssykdom.

Toppstatus: Nordmenn har mest ubeskyttet sex i Europa[1]

Nordmenn topper listene over europeere som dropper kondom under samleie. Mange av disse stoler blindt på at partneren ikke har en seksuelt overførbar sykdom eller bruker kondom hvis de er smittet – men mange er ikke klar over at de har en. Derfor blir alle seksuelt aktive oppfordret til å ta en kjønnssykdomstest ved partnerbytte.

Det er estimert at rundt 75 % av Norges befolkning vil få kjønnsvorter én eller flere ganger

Har du først fått kjønnsvorter, har du en kjønnssykdom som er livsvarig. Kjønnsvorter er forårsaket av HPV-viruset, og smitter ved hudkontakt i det infiserte området. Det betyr at kondom kan redusere smittefaren, men vil ikke gi full beskyttelse.

Det finnes flere behandlingsformer mot vortene, både kremer og oppløsninger, men det finnes ingen måte å fjerne viruset for godt – viruset vil ligge latent. Går man ubehandlet i flere år, øker faren for kreft. Hos kvinner har man størst risiko for livmorhalskreft.[2]

Klamydia er blant de vanligste kjønnssykdommene

Hele 25 % av alle Klamydiasmittede blir sterile, og opptil 80 % av de smittede har ingen plager. Hvis plager forekommer, oppstår disse minst 1–2 uker etter smittetidspunktet. Klamydia smitter ved oralsex og samleie når en smittet og en frisk persons slimhinner kommer i kontakt. Indirekte kontakt ved å beføle kjønnsorganene med hendene er også en smittefaktor.

Klamydia er en bakterieinfeksjon som øker risikoen for andre kjønnssykdommer, men kan enkelt kureres med antibiotika. Smittesjekk og behandling av klamydia er gratis, og er man i et forhold, bør begge parter ta antibiotikakur.[3]

Noen seksuelt overførbare sykdommer har ingen kur

Klamydia, gonoré, syfilis og Hepatitt B skyldes bakterier, og kan enkelt og greit bli behandlet med antibiotika. Har man derimot pådratt seg kjønnsvorter, herpes eller HIV, må man leve med viruset livet ut. Flesteparten av kjønnssykdommene smitter over slimhinner, men både HIV og syfilis smitter også via blod. Flere av de seksuelt overførbare sykdommene har flere varianter med ulik grad av alvorlighet, men HIV topper listene. HIV angriper og ødelegger immunforsvaret slik at man blir mer mottakelig for infeksjoner og sykdom. Er HIV-infeksjonsstadiet kommet såpasset langt at det innebærer komplikasjoner, diagnotiseres den som AIDS. Mange smittede får effektive behandlinger som gir normal levetid, men HIV er fortsatt den mest dødbringende kjønnssykdommen, og per dags dato finnes det ingen kur.[4]

Hvilke symptomer bør man være på utkikk etter ved mistanke om en kjønnssykdom?

Vanlige symptomer hos både kvinner og menn:

Kløe, svie, vorter, utslett eller sår i eller ved kjønnsorganet
Utflod uten å være opphisset hos menn, endring av utflodens lukt, konsistens, mengde eller farge hos kvinner
Smerter eller ubehag ved urinering
Feber, slapphet og hovne lymfeknuter i lysken

Kvinner bør også være observant på smerter eller ubehag ved samleie eller i nedre mageregion, samt mellomblødninger i menstruasjonsperiodene.

Menn bør være på utkikk etter rød, øm eller hoven pung, eller smerter i pungen.[5]

Når testet du deg sist?

Alle seksuelt aktive blir oppfordret til å teste seg ved partnerbytte. Vær klar over at utslag på slike tester ikke er sikre før etter en viss periode etter smittetidspunktet – klamydia og genital mykoplasma kan bli påvist etter 1 uke, HIV og syfilis etter 3 måneder, mens herpes og kjønnsvorter ikke trenger å bli sjekket så lenge man ikke har utbrudd.

Kondomer – den mest effektive beskyttelsen

Det er mulig å bestille gratis kondomer på www.gratiskondomer.no. Her finnes det et bredt utvalg kondomer å velge mellom. Hos helsesøster og studenthelsetjenesten er gratis kondomer og glidemiddel også tilgjengelig.

Tom Lindstrøm – 30 år med undervisning og matematikk på Blindern

Ole Herman Schumacher Elgesem
Journalist

17. august 2016
Utdanning

Tom Lindstrøm er undervisningsleder og professor på Matematisk Institutt og tilhører forskningsgruppen “Stokastisk analyse, finans, forsikring og risiko”. Han studerte matematikk og fysikk ved Universitetet i Oslo(UiO), jobbet to år i USA og tre år ved NTH etter studietiden. For 30 år siden ble han ansatt som førsteemanuensis ved UiO og har undervist og forsket på Blindern siden det. Han underviser “MAT2400 – Reell analyse” dette semesteret og “MAT1140 – Strukturer og argumenter” neste semester. På fritiden går Blindernprofessoren mye på tur, hører på Bob Dylan og nyere Pop-/Rock- musikk samt leser samfunnslitteratur, noveller og matematikkbøker.

Et fag der argumentene ga mening

Når visste du at du ville studere matematikk? Hva motiverte deg?

Matematikk var alltid det faget jeg «fikset» best på skolen, men jeg syntes også det var ganske kjedelig, og var egentlig mye mer interessert i historie og litteratur. I første klasse på videregående følte jeg at jeg begynte å miste noe av grepet på faget, og bestemte meg for å jobbe litt mer med det. I begynnelsen av annenklasse lånte jeg derfor noen matematikkbøker på skolebiblioteket, og samtidig begynte skolematematikken å bli mer spennende. Dermed var jeg «hekta», men jeg lurte likevel mye på hva jeg skulle studere. Både litteratur, psykologi, russisk og engelsk virket fristende i tillegg til matematikk og fysikk.

Jeg følte ganske fort at jeg mestret faget, og det er alltid motiverende. Samtidig var dette rett før den første folkeavstemningen om EU, og argumentene flagret i øst og vest. Jeg syntes det var deilig med et fag der argumentene ga mening og førte til konklusjoner man kunne være enige om.

Hva er det mest spennende som har skjedd i matematikken de siste tiårene?

De siste tiårene har vært en veldig rik periode for matematikken. I forrige århundre utviklet man svære teoretiske overbygninger over store deler av matematikken, og vi ser nå at de hjelper oss å løse kjente problemer som har stått uløste i mange tiår eller hundreår. De mest kjente er vel Wiles’ løsning av Fermats formodning (som han i år får Abelprisen for) og Perelmans løsning av Poincaréformodningen, men det finnes mange andre eksempler.

Hva tror du kommer til å være det mest spennende feltet innenfor matematikk de neste tiårene? Hvilke store “problemer” nærmer man seg løsninger på?

Dette er det neste umulig å si noe om, men jeg tror helt sikkert at det fortsatt kommer til å skje spennende ting rundt tallteori med forbindelser til algebraisk geometri og topologi. På den mer anvendte siden kommer det sikkert til å skje mye i grenselandet mellom matematikk/statistikk og biologi. Store datamengder er også en stor felles utfordring for matematikere, statistikere og informatikere. Den store drømmen for matematikere er at noen beviser Riemannhypotesen, men det har vel ikke vært spesielt mye aktivitet rundt den i det siste, i hvert fall ikke så vidt jeg vet.

Har du noen favoritt-teorem?

Jeg har i hvert fall et teorem som jeg synes er veldig fint, et bevis i modellteori som heter Vaughts teorem. Det handler om hvor mange modeller en teori kan ha, og konkluderer med at antallet kan være et vilkårlig heltall, bortsett fra 2.

Matematikkundervisning gjennom tre tiår

I løpet av årene dine på UiO hvordan har måten fag undervises på forandret seg?

Den største endringen er utvilsomt bruken av dataverktøy, både faglig og presentasjonsmessig. Da jeg var student, var datamaskiner fortsatt for spesialistene. Det stod en maskin i kjelleren i Abels hus der man kunne levere inne sine programmer i form av en stabel med hullkort, og så komme tilbake for å hente resultatene utpå ettermiddagen. Alle beskjeder til studentene om eksamener, ukeoppgaver osv. ble gjort på oppslagstavler i Vilhelm Bjerknes’ hus.

Har universitetet endret fokus for hvordan studenter skal lære?

Det er lagt til rette for andre læringsformer enn før, men det tror jeg nok i større grad skyldes at studentene nå arbeider på andre måter enn at universitetet har vært en stor pådriver. Da jeg var student, var hele biblioteksdelen av Vilhelm Bjerknes’ hus en enorm lesesal med nesten 500 plasser, og folk stod i kø utenfor før dørene ble åpnet klokken 8 for å sikre seg best mulig plass. Etter hvert så vi at færre og færre brukte lesesal og at det isteden ble stadig større etterspørsel etter rom der studentene kunne arbeide sammen. Dette har ført til at den ombygde utgaven av Vilhelm Bjerknes’ hus har langt færre rene lesesalsplasser og mange flere plasser som egner seg for samarbeid. Det har utvilsomt vært en utvikling fra individuelle til kollektive arbeidsformer – på både godt og ondt.

Etter å ha undervist i mange år, hva har du lært? Gjorde du noen “feil” i starten?

Jeg har gjort masse feil jeg har lært av, men det er mer snakk om mange små ting enn én stor. Det viktigste jeg har lært, er kanskje å ha større bredde og flere innfallsvinkler. Når man begynner å undervise, tror jeg man nødvendigvis tar utgangspunkt i sine egne erfaringer og sin egen læringsprosess. Etter hvert oppdager man at det også er andre måter å lære på, og det gjør at man kan variere undervisning mer for å få med flere.

Hva motiverer deg til å undervise de samme fagene flere ganger?

Jeg liker egentlig å bytte, jeg har en teori om at jeg er best andre gang jeg underviser et fag. Da har jeg lært mye fra første året og samtidig har jeg fortsatt mye engasjement for faget og undervisningen. Det er også motiverende med nye studenter hvert år.

Har du noen tips til nye matematikkstudenter?

Folk leser for lite matematikk. Jeg tror folk har dårlige vaner fra videregående skole, hvor man i stor grad kan gjøre oppgavene, og se litt i boka hvis man lurer på noe. På universitetet blir teorien mye mer omfattende og vanskelig. Da er det nye spilleregler som gjelder — man må møte forberedt på forelesninger og bruke boka i tillegg til forelesningene for å forstå teorien.

Har du noen mening om hvordan vi burde endre opplæringen i matematikk og realfag i grunnskolen/videregående skole?

Dette er et vanskelig spørsmål, men jeg tror det er stor enighet om at pensum må reduseres slik at man får bedre tid til å gå i dybden. Problemet er at det ikke er like stor enighet om hva som skal kuttes ut, og da viser erfaringen at nye læreplaner ofte blir like omfattende som de gamle. Det er også et problem å sikre at den frigjorte tiden virkelig blir brukt til å gå i dybden, og ikke bare til å gjøre mer av det samme. Her kommer lærerkompetanse til å spille en viktig rolle.

En teoribygger i matematikk

Hva har du forsket på?

Sannsynlighetsteori, stokastiske prosesser, hvor det er en utvikling i tid, men ikke deterministiske prosesser. Det handler om sannsynligheter for hva som kommer til å skje, og optimale strategier for hva man tror vil skje. Dette brukes innenfor Økonomi, for eksempel for å se på om man vil bygge ut fordi man tror det blir bedre tider, og eventuelt hvor mye man risikerer å tape om det slår feil. Dette er veldig relevant når man skal gjøre investeringer og vil se på usikkerheter rundt det.

Hva ønsker du å oppnå? Hvilke andre fagfelt, teorier, teknologier el.l. bygger på forskning innen ditt fagfelt?

Noen liker å dele inn matematikere i problemløsere og teoribyggere, og i en slik inndeling er jeg en typisk teoribygger. Jeg liker å lage omfattende teorier som viser sammenhengen mellom ting, og jobber ikke direkte for å løse noen av de store, kjente, matematiske problemene. Selv om jeg tenker på meg selv som en «ren» matematiker som hovedsakelig er interessert i matematikken, har jeg ofte tatt utgangspunkt i problemer fra andre fag, spesielt fysikk og økonomi. Noe av det jeg har gjort, er med på å danne grunnlaget for videre forskning innenfor f.eks. stokastisk integrasjon, ikke-standard Dirichlet-former, diffusjon på fraktaler og irreversible investeringer under usikkerhet, men jeg bør vel skynde meg å understreke at disse bidragene stort sett er små biter i et stort puslespill.

Hvordan er det å kombinere forskningsarbeid og undervisningsarbeid?

Når det går dårlig med forskningen er det veldig fint å ha noe annet ved siden av. Man kan bli ganske deprimert av å holde på med det samme problemet i mange år, uten å komme noen vei. Da er det fint å kunne si at jeg har i hvert fall forelest i dag. Forskning og undervisning henger også sammen, det er mange av de samme måtene å tenke på.

Kurset “MAT4701 – Stokastisk analyse med anvendelser” er høyst aktuelt for matematikkstudenter som vil lære mer om Tom Lindstrøms fagfelt.

Siste artikler :