Kategoriarkiv: Miljø



Norge for en tysker: Jeg er litt forelsket i Norge

Tim Gammerdinger
Journalist

17. desember 2018
Miljø

.

.

«Hyggelig» – Det er antakelig ordet, jeg husker til slutt av livet mitt. Men det er også ordet som beskriver Norge best. Jeg har vært i Norge i to måneder nå og jeg liker det mye her. I Tübingen (Tyskland), hvor jeg studerer matematikk og fysikk, har jeg lært norsk i ett år og da kom jeg til UiO som utvekslingsstudent for ett semester. Derfor beklager jeg hvis det er noen feil – jeg lærer fortsatt.

«Hvorfor Norge?» – De fleste jeg snakker med spør meg hvorfor jeg kom til Norge og jeg svarer som oftest «hvorfor ikke?». Men ja, hvorfor egentlig? Jeg tror at Norge, og spesielt Oslo, har et godt omdømme. Norge var verdens lykkeligste land i 2017 og har andreplass i 2018. Selv om Norge har mange skip og båter som er skadelig for miljøet, er nordmenn forbilder for fornybar energi. Kikk på elbiler i Oslo, jeg har aldri sett så mange før. Sammen med teknologisk realiseringen, som for eksempel at man har en app for nesten alt, synes jeg av og til at jeg bor i fremtida her. Dessuten er utdanninga i Norge en av de beste av hele verden. I Tyskland hører man ofte om positive ting som likestillingslov eller oppdragelse fra Norge og Skandinavia. Og ikke glem nydelig naturen. Man kan altså være stolt av Norge. Alt det er grunnene til jeg bestemte meg å studerer i Norge.

Nå er jeg veldig glad å være her i Oslo og på UiO. Jeg har allerede sett Bergen, Stavanger, Prekestolen, Trolltunga og masse ting i Oslo. Når jeg er i Norges naturen, tror jeg innimellom ikke at det er ekte fordi det er så nydelig. Dessuten ble jeg kjent med mange mennesker i de siste ni ukene og jeg gleder meg alltid mest hvis de er nordmenn. Da kan jeg prøve å snakke norsk. Det er ikke alltid mulig, men etter hvert gå det bedre. Utover synes jeg at nordmenn er veldig vennlig. De hjelper gjerne hvis man har problemer eller spørsmål. Egentlig synd at jeg må gå hjem igjen i desember.

Hva er da skyggesida? Kanskje mørke i vinteren – vi vil se. Nei, jeg vet hva det er. Oslo er verdens dyreste by. Det finnes ofte dyr mat her. En Øl i butikken her koster det sammen med ølen i restauranten i Tyskland. Men jeg tror det er til rette. Når man se på alle ting man får og kan gjøre her, er det ikke lenger så dyrt. Det er gratis konserter eller utekinoer i byen. Hvis man er student får man mange ting billigere eller kan delta i stevne fra froskjellige foreninger, UiO eller SiO. Universitetet virkelig gir studentene en god dag. Det er faktisk mulig å kombinere gøy og arbeid på UiO. Å ha så mange barer og kafféer som RF på campusen eller noe som onsdagskino, er forskjellig fra Tyskland.

I øyeblikket henger jeg opp et Norge flagg i rommet mitt. Jeg har egentlig ikke dekorert rommet mitt, men nå fikk jeg flagget til fødseldagen min fra andre utvekslingsstudenter. Jeg tror det beviser at vi som er her med ERASMUS eller et annet utvekslingsprogram liker det her i Norge. Vi skal ta flotte fortellinger om Norge og semesteret hjem. Det er som vi sier takk til Norge og alle nordmenn. Takk for være så hyggelig til oss.



KAFFEANMELDELSE

Anne Caroline Thomlevold Tennøe
Anne Caroline Thomlevold Tennøe
Redaktør

3. desember 2018
Miljø

.

.

.

Av Ingrid Aas Kittang og Anne Caroline Thomlevold Tennøe

Illustrasjon av Ayla Steffensencoder

Illustrasjon av Ayla Steffensencoder

Norge er på andreplass over de landene i verden som drikker mest kaffe per hode. Vi drikker til sammen 9.9 kg kaffe hver i året. Det er til sammen 51 806 700 kg i året! De eneste som drikker mer kaffe enn oss, er finnene, som drikker 12 kg per person i året. Men vi vet jo alle at finnene er litt craycray, så det er kanskje greit å ikke måle seg med dem.

Som student er kaffe en selvsagt del av studiehverdagen. Derfor har vi i redaksjonen utført kaffesmaking av de ulike kaffestedene som finnes på Blindern. Vi har valgt de fire kaffebarene til SiO, samt fire studentdrevne kafeer. Vi har ikke vært på kantinene til SiO, kun de rene kaffebarene. Under følger vår anmeldelse av de ulike stedene.

SiO-kafeene

Georg kaffebar – Georg Sverdrups hus

Lokalet

      • Utforming

Denne kaffebaren har en del bord og stoler. Her egner det seg best å ta en pause, og ikke fullt så godt til å sitte og jobbe. Lokalet har store vinduer fra tak til gulv som slipper inn godt med dagslys. Det er noe rotete, og bærer preg av høy gjennomfart gjennom kaffebaren.

            • Atmosfære

Atmosfæren er veldig hyggelig, men det er noe høyt støynivå ettersom kaffebaren går rett ut til foajeen i bygget. Det er mye ekko, men det er ikke kaffebarens feil. Kaffebaren har utsikt ut mot Frederikkeplassen.

              • Service

Servicen er hyggelig og effektiv.

              • Priser og tilbud

Det er ganske dyrt, på nivå med de andre kaffebarene til SiO. Det er et godt utvalg av kaffedrikker her, og også et stort utvalg av matvarer. Man kan benytte seg av SiO-kruset for billigere kaffe, og de har også stempelkort så man får hver 10. kaffe gratis.

Kaffen

              • Pris

22 kroner for en liten kopp. De har kun pappkopper.

              • Kaffemerke

Solberg & Hansen – Buf Remera Rwanda.

              • Lukt

Ingrid: Kraftig, frisk lukt med mørke undertoner.
AC: Lukter kaffe.

              • Smak

Ingrid: Sterk brent smak. Tynn kropp, noe bitter. Tung ettersmak.
AC: Smaker kaffe.

Vurdering av Georg kaffebar:
Lokalet: 7/10 poteavtrykk

Kaffen: 4/10 poteavtrykk
Antall totale poter: 5.5/10 poteavtrykk

 

Lisa kaffebar – Helga Engs hus

Lokalet

              • Utforming

Lokalet bærer preg av å være en takeaway-kaffebar. Kaffebaren har ikke egne sitteplasser – sittestedet er foajeen til bygget.

              • Atmosfære

Atmosfæren er ikke-eksisterende, ettersom kaffebaren ikke har noe eget lokale. Foajeen bærer preg av forstyrrelser mellom timene.

              • Service

Servicen er hyggelig.

              • Priser og tilbud

Det er ganske dyrt, på nivå med resten av SiO sine priser. De har et godt utvalg av kaffedrikker, og også et lite utvalg av bakevarer. Det er ikke like stort utvalg her som hos de andre kaffebarene til SiO, ettersom Lisa er merkbart mindre. Man kan benytte seg av SiO-kruset for billigere kaffe, og de har også stempelkort så man får hver 10. kaffe gratis.

Kaffen

              • Pris

22 kroner for en liten kopp. De har kun pappkopper.

              • Kaffemerke

Solberg & Hansen – Etiopia*.

* Det virker som at dette er ukens kaffe hos SiO.

              • Lukt

Ingrid: Lukter brent, men søtlig. Hint av vanilje.
AC: Lukter kaffe.

              • Smak

Ingrid: Søtlig smak. Avrundet. Ganske tynn kropp, lite ettersmak. Lettdrikkelig.
AC: Smaker kaffe.

Vurdering av Lisa kaffebar:
Lokalet: 1/10 poteavtrykk
Kaffen: 8/10 poteavtrykk
Antall totale poter: 4.5/10 poteavtrykk

Trygve kaffebar – Eilert Sundts hus

Lokalet

              • Utforming

Lokalet er lyst og åpent i første etasje, med store vinduer som slipper inn mye dagslys. Ellers ganske sterilt og nøytralt. Det er en del mennesker og gjennomgang av folk, så det egner seg bedre til pauser enn å sitte og jobbe. Lokalet har mange sitteplasser og mange bord.

              • Atmosfære

Atmosfæren er hyggelig – man føler seg svært velkommen.

              • Service

Veldig god service! De ansatte var utrolig hyggelige, og på tilbudssiden. De forklarte om kaffen og det ulike tilbudet de har.

              • Priser og tilbud

Det er ganske dyrt, på nivå med de andre kaffebarene til SiO. De har et stort tilbud av varme drikker. De har også en del mat som sandwicher, panini og rundstykker, noe boller, kaker og andre søtsaker, yoghurt, og en del kalde drikker som smoothies og brus. Generelt et veldig bra tilbud. Man kan benytte seg av SiO-kruset for billigere kaffe, og de har også stempelkort så man får hver 10. kaffe gratis.

Kaffen

              • Pris

22 kroner for en liten svart kaffe. De har kun pappkopper.

              • Kaffemerke

Solberg & Hansen – Etiopia*.

* Det virker som at dette er ukens kaffe hos SiO.

              • Lukt

Ingrid: Frisk lukt. Lukter av treverk, på en positiv måte.
AC: Lukter kaffe.

              • Smak

Ingrid: Ganske mørk, men likevel lite brent. Tynn kropp og lite fylde. Frisk ettersmak.
AC: Smaker kaffe.

Vurdering av Trygve kaffebar:
Lokalet: 7.5/10 poteavtrykk
Kaffen: 7.5/10 poteavtrykk
Antall totale poter: 7.5/10 poteavtrykk

Valentin kaffebar – Georg Morgenstiernes hus

Lokalet

              • Utforming

Det er litt kantinepreg over lokalet. Det er hvite overflater, rent og ryddig. Lokalet har mange bord og stoler. De har også en uteplass hvor det er fint å sitte.

              • Atmosfære

Det er et konsentrert lesemiljø på kaffebaren. Her er det fint å sitte og jobbe, og samarbeide med andre. Det er mer praktisk enn koselig.

              • Service

Hyggelig service.

              • Priser og tilbud

Det er ganske dyrt, på nivå med de andre SiO-kaffebarene. De har et godt utvalg av kaffedrikker, og også en del småting å tygge på. Man kan benytte seg av SiO-kruset for billigere kaffe, og de har også stempelkort så man får hver 10. kaffe gratis.

Kaffen

              • Pris

22 kroner for en liten kopp. De har kun pappkopper.

              • Kaffemerke

Solberg & Hansen – Etiopia*.

* Det virker som at dette er ukens kaffe hos SiO.

              • Lukt

Ingrid: Lukter brent, men søtlig.
AC: Lukter kaffe.

              • Smak

Ingrid: Smaker litt surt, med hint av kaffegrut. Bærer nok preg av dårlig vasket dispenser. Ellers fyldig og lettdrikkelig, noe søtlig ettersmak.
AC: Smaker kaffe.

Vurdering av Valentin kaffebar:
Lokalet: 5.5/10 poteavtrykk
Kaffen: 2.5/10 poteavtrykk
Antall totale poter: 4/10 poteavtrykk

Studentforeningene

Uglebo – Filologisk forening, Sofus Bugges hus

Lokalet

              • Utforming

Lokalet er en åpen og lys kjeller. Den er noe liten. Foreningstilhørigheten er tydelig i interiøret, hvor maskot er mye representert og det er ugletema gjennom hele kafeen. Det er litt kaldt her, men det er frisk luft. Lokalet har hovedsakelig sterile møbler, men også noen båser og én sofa.

              • Atmosfære

Atmosfæren er koselig, om noe steril. Det virker som et veldig bra sted å ta lunsjen sin, og er også et ypperlig lokale for å sitte og jobbe. Det er stille og rolig.

              • Service

Hyggelig service.

              • Priser og tilbud

Uglebo har studentvennlige priser. Av varme drikker er det svart kaffe, kakao eller te. De har godt utvalg av teposer. I tillegg er det vafler, småsjokolade og brus.

Kaffen

              • Pris

5 kroner for liten kopp. 7 kroner for stor kropp. 2 kroner ekstra for pappkopp – men samme pris dersom du har med egen kopp.

              • Kaffemerke

Evergood Dark Roast.

              • Lukt

Ingrid: Lettere brent. Noe søtlig. Hint av brente mandler.
AC: Lukter kaffe.

              • Smak

Ingrid: Sterk, robust kaffesmak. Fyldig. Ren avslutning, ingen bismak. Hint av mandler i ettersmaken.
AC: Smaker kaffe.

Vurdering av Uglebo:
Lokalet: 6.5/10 poteavtrykk
Kaffen: 6.5/10 poteavtrykk
Antall totale poter: 6.5/10 poteavtrykk

U1 – Samfunnsvitenskapelig Fakultetsforening, Eilert Sundts hus

Lokalet

              • Utforming

Lokalet er en ganske mørk kjeller. Bordene er små. Det er ganske sterilt, med lite dekorering. De har bordtennisbord og brettspill man kan låne.

              • Atmosfære

Det er noe bråkete. De har lav bakgrunnsmusikk som kan defineres som «Spotify: 2000-tallets hits». U1 egner seg ikke til å sitte og jobbe, men det er fint å spise lunsj eller ta seg en pause her. Det er mer «hipt» enn det er koselig. DET BLE PLUTSELIG EN QUIZ, WE WERE NOT PREPARED FOR THIS. Navn på laget vårt: Binner på avveie. Vi merka godt at vi var på avveie ettersom et av temaene under quizen var økonomi. ØKONOMI. Vi gjorde det overraskende bra likevel. Vant ikke, men kom på delt andreplass. Hyggelig overraskelse.

              • Service

God service og vennlige folk.

              • Priser og tilbud

De har studentvennlige priser. Det er et godt utvalg av ulike kaffetyper, og godt utvalg av te i løsvekt. Det er mulig å kjøpe 1.5 liters kanne for 60 kroner, og også klippekort. De selger også potetgull.

Kaffen

              • Pris

5 kroner for bitteliten kaffe, 8 kroner for stor kaffe. 2 kroner ekstra hvis man skal ha med.

              • Kaffemerke

Solberg & Hansen – Bourbon Jungle.

              • Lukt

Ingrid: Hint av sjokolade. Ikke brent.
AC: Lukter kaffe.

              • Smak

Ingrid: Smaker noe sjokolade. Ikke veldig fyldig. Tynn kropp. Lettdrikkelig og søt.
AC: Smaker kaffe.

Vurdering av U1:
Lokalet: 6/10 poteavtrykk
Kaffen: 6/10 poteavtrykk
Antall totale poter: 6/10 poteavtrykk

Escape – Cybernetisk selskab (CYB), Ole-Johan Dahls hus

Lokalet

              • Utforming

Lokalet er åpent og lyst, med en slags amfioppbygging. De har litt få bord og stoler, og ganske industrielt møblement – de hadde kanskje hatt godt av litt flere og større bord. Escape ligger litt på avveie for andre studenter enn IFI-studenter, men ligger svært fint til med utsikt over IFI-dammen.

              • Atmosfære

Atmosfæren er svært trivelig. De har rolig bakgrunnsmusikk. Det er et fint sted å sitte og jobbe, dersom man finner et ledig bord. Det er også et fint sted å ta en pause eller spise lunsj. Det finnes brettspill man kan låne.

              • Service

Hyggelig service.

              • Priser og tilbud

Escape har studentvennlige priser. De har et godt utvalg av kaffedrinker. Dessverre har de ingen oversikt over hva de har og selger, men det virker som de har godt utvalg av te i løsvekt. De selger ingenting å tygge på.

Kaffen

              • Pris

5 kroner for en vanlig kopp kaffe.

              • Kaffemerke

Solberg & Hansen – Mama Mina.

              • Lukt

Ingrid: Lukter mye. Mørk brent lukt. Sterk, med undertone av sjokolade. Hint av vanilje.
AC: Lukter kaffe.

              • Smak

Ingrid: Svak smak og tynn kropp. Bitter med sterk ettersmak av besk kaffe.
AC: Smaker kaffe.

Vurdering av Escape:
Lokalet: 8/10 poteavtrykk
Kaffen: 5/10 poteavtrykk
Antall totale poter: 6.5/10 poteavtrykk

RF-kafeen – Realistforeningen, Vilhelm Bjerknes’ hus

Lokalet

              • Utforming

Lokalet er en stor bombekjeller. Det er mørkt og lavt under taket. De har både båser, bord med benker, og et par sofaer på scenen. Det er godt med plass, hvor man kan både sitte og snakke, men også sitte sammen – eller aleine – og jobbe. Det er noe slitt, men dette gjør det også veldig koselig. Kafeen bærer preg av å være en brun pub. Lokalet har et personlig preg av foreningen, hvor maskot er tydelig representert.

              • Atmosfære

Veldig koselig og hjemmekjær atmosfære. Det kan være noe bråkete, og av og til er det litt høy bakgrunnsmusikk. Dette er et sosialt sted, som merkes på stemning og lydnivå.

              • Service

Veldig hyggelig.

              • Priser og tilbud

RF har studentvennlige priser. De har et godt utvalg av både kaffedrikker og te i løsvekt. De selger også bafler. Det er mulig å kjøpe klippekort med 10 klipp, for både kaffe og bafler. Dersom du er intern i foreningen, får du kaffe til kun 2 (!) kroner.

Kaffen

              • Pris

5 kroner for en liten kaffe. 2 kroner ekstra for pappkopp.

              • Kaffemerke

Lippe.

              • Lukt

Ingrid: Sterk lukt med brente undertoner.
AC: Lukter kaffe.

              • Smak

Ingrid: Sterk smak, godt brent. Mye ettersmak.
AC: Smaker kaffe.

Vurdering av RF:
Lokalet: 9/10 poteavtrykk
Kaffen: 6/10 poteavtrykk
Antall totale poter: 7.5/10 poteavtrykk



NATIONAL BEAROGRAPHIC

Katarina Torgersen
Journalist

30. november 2018
Miljø

 

 

 

Bjørnen sover,
bjørnen sover,
i sitt lune hi.
Den er ikke farlig,
bare man går varlig,
men man kan jo,
men man kan jo,
aldri være TRYGG!

Illustrasjon av Ayla Steffensencoder

Illustrasjon av Ayla Steffensencoder

Denne barnesangen var jeg veldig glad i da jeg var liten. Jeg tenkte derimot aldri før jeg fikk som oppdrag å skrive en tekst om det, hvor utrolig det egentlig er at bjørner sover flere måneder i strekk, uten mat eller drikke.

Det finnes veldig mange ulike bjørner, fra den utrolig søte Kanelbjørnen (Ursus americanus cinnamomum) til den like søte russiske Kamchatka-bjørnen (Ursus arctos beringianus), til deres fetter fra nord, isbjørnen (Ursus maritimus). Mange tror at bjørner hibernerer om vinteren. Dette er feil. Selv om bjørner har en tendens til å være inaktive om vinteren, er de ikke i sann dvalemodus. Svartbjørner (Ursus americanus), grizzlybjørner (Ursus arctos horribilis) og brunbjørner (Ursus arctos) går derimot i en dyp søvn i løpet av vintermånedene, også kjent som torpor.

Forskjellen mellom dvalemodus og torpor går ut på at selv om dyret, i dette tilfelle bjørnen, er underaktiv i kortere perioder, er det likevel i stand til å våkne. Dette kan skje dersom bjørnen blir forstyrret, for eksempel ved høye lyder. Som bjørnesangen nevner – du kan aldri være trygg.

Selv om bjørner ikke opplever sann dvale, går de fortsatt gjennom ulike kroppsendringer når de skal legge seg til ro om vinteren.

Det er likevel ikke slik at alle bjørner sover om vinteren. I varme strøk og i dyreparker, kommer bjørner til å være ute hele året. Isbjørner (Ursus maritimus) går som regel heller ikke i dvale, selv om de bruker over 80 prosent av tiden sin mellom juli og desember til å slappe av.

Brunbjørner (Ursus arctos), svartbjørner (Ursus americanus) og grizzlybjørner (Ursus americanus) er blant de som går i dvale om vinteren. Kroppstemperaturen deres går ned, fra cirka 36 grader til 30. Når temperaturen når 30, begynner bjørnen å skjelve, og så går temperaturen opp til rundt 36 grader igjen. Slik fortsetter syklusen, som vanligvis varer mellom tre til syv dager.

I tillegg til kroppstemperaturen, går bjørnenes hvilepuls også ned. Om sommeren har de rundt 55 slag i minuttet ved hvile, men når de først begynner å hibernere, går pulsen ned til 14 slag i minuttet. Dette klarer bjørnen ved å øke antallet hjerteslag når den puster inn til nesten like mye som normen om sommeren, for så å senke hjerterytmen igjen til 14 slag i minuttet. På denne måten får bjørnen så mye oksygen som overhodet mulig i hvert åndedrag.

Ved å bruke denne teknikken unngår bjørnen å oppleve særlig reduksjon i funksjonene sine når den først våkner om våren. I motsetning til oss mennesker, blir ikke bjørner plaget av liggesår, hjerteproblemer, beinskjørhet og lignende mens de sover. Ved å forske på bjørnenes fysiologiske parametere, vil vi kanskje kunne hjelpe folk som er sengeliggende i dag. Ikke bare det – det har blitt teoretisert at vi kan lære noe fra bjørner når vi sender folk ut i verdensrommet på lange reiser. Kanskje vi mennesker også vil kunne gå i dvale når vi først lærer oss å reise mellom stjerner?

Om høsten spiser bjørner seg feite på bær med høyt sukkerinnhold, og larver av veps og humler. De har et behov for å danne et tykt lag med fett som vil opprettholde kroppens funksjoner og holde bjørnen varm i månedene som kommer.

Når årets første snø faller, begynner bjørnen å bygge seg et hi. Hiet vil som regel være i en utgravd maurtue, en jordhaug eller til og med bak en rotvelt. Hvor godt hiet er, kommer til å påvirke hvor mye vekt bjørnen mister i løpet av vinteren. I noen tilfeller kan den miste opptil 40 prosent av vekten sin.

Når bjørnen først våkner i sitt lune hi, er den klar til å jakte etter mat. De finner mat som er lett tilgjengelige, som oftest rester av et dyr som har dødd om vinteren. Siden bjørner er altetende, vil de også spise planter, som for eksempel ramsløk. De vil bruke de neste månedene på å lete etter mat for å få kroppsvekten tilbake til det den var før torpor.

På noen måter er studenter (Ursus discipulus) litt som bjørner – vi tar lange lurer, for så å jakte på snacks som skal få oss gjennom oblig etter oblig. Og i de kommende kalde månedene er det kanskje fristende å gjemme seg under dynen og lage sitt eget lune hi. Men skulle trangen for å gjøre dette bli for stor, vil vi gjerne minne dere på at vi i RF-kjelleren (Ursus realis vinariam) serverer varm kakao med krem (Ursus cocos crepito) på dagtid, og deilig, iskald øl (Ursus frigus cervisiam) på kveldstid, som gjør det verdt å trosse kulda. Vel møtt!

 


Bilde tilsendt fra Norith Eckbo.

Norith Eckbo – En moderne polfarer

Jenny Skytte Af Sätra
Jenny Skytte Af Sätra
Journalist

14. oktober 2016
Miljø

Norith Eckbo har nylig vært tre måneder i Antarktisk og forsket på pingviner! Hun tar en doktorgrad ved Universitet i Oslo på prosjektet POLAR ECOTOX, og har tidligere studert biologi her, både bachelor- og mastergrad. Etter mastergraden jobbet hun i Miljødirektoratet i litt over tre år, før hun tok permisjon derifra for å forske.

Turen til Antarktis var et feltarbeid for å samle blodprøver fra pingviner. Dette materialet skal brukes for å måle miljøgifter og for å se på skade i DNAet til fuglene. Miljøgifter transporteres via atmosfæren fra tempererte strøk til polområdene, hvor de samles opp i snø, is og dyr. . Dermed rammer miljøgiftene som blir sluppet ut av oss mennesker i stor grad økosystemer ved polene.

Norith skal sammenligne miljøgifter i Antarktiske sjøfugler med sjøfugler fra Svalbard: adéliepingviner og sørjo fra Adélie Land og teist og storjo fra Kongsfjorden. I tillegg skal 17 år med blodprøver fra Kongepingvin analyseres for miljøgifter for å se på tidstrender og undersøke hva miljøgifter sammen med klimaendringer kan ha å si for populasjonsdynamikken til pingvinene.   

Hvor lenge var du på Sydpolen?

Jeg var 3 måneder på den franske forskningsstasjonen Dumont d’Urville på Adélie Land. For å komme dit tok jeg båt i en uke fra Tasmania i Australia.

Hva var din oppgave?

De har en pingvinkoloni der nede som de overvåker hvert år: hvor mange de er, hvor mange unger de får og hvordan det står til med populasjonen. De vet utrolig mye om kolonien, om individene og har ofte data helt tilbake til pingvinene ble klekket. Her jobbet jeg sammen med andre pingvinforskere, samtidig som jeg samlet inn prøver til eget prosjekt. Det innebar alt fra ID-merking av ungene til øyturer i nærområdet for å finne igjen individer med antenner. Vi jobbet veldig mye, fra 5-6 om morgenen til 9 om kvelden. Siden vi skulle ta blodprøver av bestemte individer under fasting (de har høyere verdier av miljøgifter i blodet da), var det veldig konkrete tidspunkt da vi måtte fange pingvinene, og alt avhenger av pingvinene og hva de bestemmer seg for å gjøre.

Bilde av pingviner, tatt av Norith Eckbo.

Bilde av pingviner, tatt av Norith Eckbo.

Hva var det beste med turen?

Det beste med Antarktis er fargene, snøstormer, lydene og lukten av adéliepingviner, og samfunnet på forskningsstasjonen.

Fikk du hjemmelengsel?

Nei! Jeg trodde at jeg skulle få det da Antarktis er så langt borte og isolert, men jeg følte meg fullstendig tilfreds og savnet ingenting. Det var utrolig å se landskapet i stadig endring og føle at en ikke fikk nok av det.

Bilde fra Antarktis tatt av Norith Eckbo.

Bilde fra Antarktis tatt av Norith Eckbo.

Hvordan var det å jobbe med pingviner?

Det er en av de største opplevelsene i mitt liv så langt. Pingvinene har ulike personligheter, noen er stille og rolige mens andre er sinte. Adéliepingvinger har mye attitude og løper fort, så det blir mye knall og fall når man skal fange en pingvin som spretter unna. De er små, rekker meg kanskje til knærne og veier rundt 5 kg. På forskningsstasjonen  bor man så og si sammen med pingvinene, så de bryr seg veldig lite om at du er der. Alle som jobbet der ble liksom litt pingviner etterhvert fordi man blir både glad i dem og påvirket av dem.

Når de tusler rundt så høres de ut som mennesker, så det var flere ganger at jeg hørte skritt bak meg og trodde at det var mennesker men når jeg snudde meg så var det pingviner som fulgte etter meg.

Hva ser du for deg at du gjør om 10 år?

Akkurat nå håper jeg at jeg er på feltarbeid et eller annet sted i verden, gjerne på Antarktis med sjøfugler, og at jeg skriver på min andre eller tredje bok. Skriving og formidling gir meg mye glede!

Har du noen tips til dagens studenter?

Det er viktig at man har troen på at man har noe å bidra med, at man tør å utfordre normen og gjøre kreative ting. Universitetet er fullt av muligheter så man bør gripe sjansen til å utvikle flere sider av seg selv og få perspektiv på sitt fagfelt. Selv om man studerer bioloigi, bør man studere litt filosofi, retorikk,  og miljøpolitikk for eksempel. Da møter du også folk som ser annerledes på ting enn deg selv.



Prosjekt hybelhage

Jenny Skytte Af Sätra
Jenny Skytte Af Sätra
Journalist

12. november 2015
Hage

De aller fleste vet hva som menes med grønne fingre, men selv ble jeg dessverre født med svarte fingre. En egenskap jeg opprinnerlig trodde var bestemt av arv og ikke miljø, helt til jeg flyttet hjemmefra og oppdaget at min kjære fikus overlevde i miljøet som orkideene opplevde som rene svartedøden. Jeg ga opp orkideer, og kjøpte meg en palme. Kjøpte meg enda en palme. Jeg og «den lille familien min» hadde det fint, og en dag bestemte jeg meg for å plante frø. Gulrøtter, paprika og salat ble dyrket på mine 22 m^2. Alle som har noe erfaring skjønner at gulrøtter i et vindu mildt sagt er en utfordring, men jeg ble sjokkert da jeg forstod at potten ikke var dyp nok.

Takket være mine erfaringer tenkte jeg at jeg nå skulle veilede deg, ja du leste riktig, deg, til å starte din egen hybelhage. Det er nemlig utrolig koselig å ha en liten hage når de eneste kjæledyrene man har tid og råd til er hybelkaniner. Svarte fingre er en myte, alt som kreves av deg er noen rutiner. Nå tenker du sikkert at rutiner høres ut som mye styr, noe som du ikke er så glad i. Rutiner er ikke styr, du må bare seriekoble de, du kan vanne plantene dine når du pusser tennene, betaler regninger eller vasker klær. Dette er rutiner som jeg regner med at du har dersom du har noenlunde grei hygiene og er sånn passe voksen. Nå må du ikke mistolke hva jeg sier, du skal ikke vanne plantene hver gang du pusser tennene dine.

De Udødelige Foto: Wikipedia Commons

De Udødelige
Foto: Wikipedia Commons

Det første trinnet er å finne ut hvilke planter du vil ha, det er som regel ganske lett siden det eksisterer tre kategorier av planter: «De udødelige», «de spiselige» og «de ubrukelige som er pene å se på». Personlig liker jeg «de spiselige» best: En peppermynteplante gjør deg til vorsets mojitogud, sukkererter er deilig eksamenssnacks og chili setter fyr på fredagstacoen. Du som tenker at du har svarte fingre vil nok føle deg mest trygg med å holde deg til «de udødelige» slik at selvtilliten kan bygge seg opp. Da vil jeg varmt anbefale fikuser, palmer eller den gode gamle kaktusen.

De Spiselige Foto: Wikipedia Commons.

De Spiselige
Foto: Wikipedia Commons.

Blant «de ubrukelige som er pene å se på» har vi orkideer*. Det finnes to «urban legends» for hvordan du skal få orkideene dine til å blomstre, den første metoden er ekstremt enkel og det er at du behandler orkideene dine som dritt, det vil si at mengden vann du gir dem er lik null. Dette prøvde jeg når jeg nettopp hadde flyttet hjemmefra, helt ubevisst om at det var en metode for å få dem til å blomstre. Jeg nevnte tidligere at orkideene døde, dette kommer enten av at vinduet var dårlig isolert slik at de frøs ihjel, eller av at teorien bare er tull. Nå tenker du nok at jeg kommer til å si at teorien bare er tull, men i et av vinduene mine står nå et bevis på at teorien ikke kan forkastes da jeg har en orkide med hele fjorten (!) knopper, selv om jeg helt ærlig ikke aner når planten sist fikk vann. Den andre måten som finnes for å få orkideer til å blomstre er betydelig mer krevende, orkideene skal da bades som greske guder en gang i uken. Du fyller opp vasken med vann og setter de oppi i fem til ti minutter, så lar du vannet renne av og setter de tilbake på plass.

De Ubrukelige som er Fine å se på Foto: Wikipedia Commons

De Ubrukelige som er Fine å se på
Foto: Wikipedia Commons

Hvis du har noenlunde erfaring med å lese blader så skjønner du at denne artikkelen nesten er slutt, enten føler du at det er på tide eller så syns du at det var bittelitt dumt. Uansett, dersom du har valgt å lese så langt så har du nok vilje til å legge inn innsatsen som trengs for å starte en liten hybelhage. «Hvor mye og hvor ofte skal planten ha vann?» Dette er enkelt og kan løses på en av tre måter:

  1. Spør i butikken
  2. Les på den brune potten som planten kom i
  3. Søk på kvinneguiden (kvinneguiden er bestemors svar på wikipedia)

Lykke til!

*Dette er fullstendig subjektivt og det kan godt hende at du som leser syns at orkideer er like pent som en matpakke som har oppholdt seg i bokskapet ditt hele sommerferien.**

**Det er selvfølgelig også helt subjektivt om du syns at en muggen matpakke er pent eller stygt.



Oslo og Blindern fra A til Å

Ole Herman Schumacher Elgesem
Ole Herman Schumacher Elgesem
Journalist

25. oktober 2015
Mat

Oslo fra A til Å

Astrup Fearnley Museet: Hvis du ønsker å se spennende, snål og forunderlig moderne kunst er Astrup Fearnley stedet å dra. Ta gjerne med en venn eller to så du har noen å fordøye inntrykkene med, for her er det mye rart!

Bislett Kebab House: Billig kebab og åpent til 03:30 på 6 steder i Oslo. De lager kebaben raskt, og er et godt alternativ på vei til eller hjem fra byen.

Døgnvill Bar og Burger: Oslos beste burger og veldig god milkshake finner du på Døgnvill. Hyggelige servitører og koselig lokale på Vulkan, rett ved Mathallen.

Folkemuseet: Av museer i Oslo er det vanskelig å finne et som er mer sjarmerende enn Norsk Folkemuseum. Her finner du et utvalg av norsk kultur og arkitektur fra 1500 til i dag. Området er veldig vakkert og trivelig, spesielt på sommeren, og de håndlagede lefsene anbefales på det varmeste.

Grünerløkka: Området oppover og nedover fra Olaf Ryes plass (trikk 11,12,13) på Grünerløkka er kanskje det mest sjarmerende strøket i Oslo. Her er det mange spisesteder, utesteder, butikker og parker. Om sommeren er det ofte boder som selger blant annet grillmat, is, desserter og suvenirer. Ta en is ved fontenen på Olaf Ryes Plass eller spis Oslos beste pizza på Villa Paradiso. En spasertur oppover langs Akerselva eller piknik i Sofienbergparken anbefales.

Lucky Bird: Er du ute etter spare ribs, kyllingvinger eller frityrstekt kylling er Lucky Bird stedet. Det er også det eneste de har på menyen, med unntak av salater og tilbehør. Lucky Bird ligger på Vulkan, rett ved mathallen.

Mathallen: I mathallen ligger mange spisesteder og butikker for de kulinarisk interesserte. Her finner du mat fra forskjellige steder i verden og godt utvalg av fisk, kjøtt, pølser, frukt og grønt. Mathallen ligger på Vulkan, fem minutter unna Grünerløkka. Nærmeste buss-stopp er Telthusbakken eller Møllerveien.

New Anarkali: Rett ved Schous Plass på Grünerløkka finner du New Anarkali. Dette er en stemningsfull restaurant med god indisk mat. Det er lurt å bestille bord noen dager i forveien.

Outland: Butikken med kjempeutvalg innen fantasy, science fiction og annen nerdekultur ligger i Kirkegata, rett ved Stortorvet. De har bøker, brettspill, samlekortspill, tegneserier, figurer, modeller osv. Om du for eksempel liker Naruto, Magic-kort, Pokémon eller bare er nysgjerrig er denne butikken en opplevelse i seg selv.

Sushihuset på Carl Berner: God sushi og sentralt for de som bor øst for Akerselva. Take-away eller spis der. Ring på forhånd, så er det klart når du kommer.

Teknisk Museum: Muséet på Kjelsås har morsomme og interaktive utstillinger. Norsk Teknisk Museum har utstillinger for blant annet fly, biler, tog, datamaskiner, lego og planeter. «Sent» på Teknisk Museum er en stor begivenhet cirka en gang i semesteret. I tillegg til den vanlige utstillingen er det band, alkoholservering, foredrag, byggeklosser og andre aktiviteter.

Vigelandsparken og Frognerparken: Veldig fint å kunne sitte ute og nyte godvær og (grill)mat. En stor skulpturpark og Norges største samling av roser er verdt å få med seg. Om sommeren kan en mate endene, på vintertid er det lagt opp skiløyper i skulpturlandskapet.

Zoologisk Museum: Stor utstilling om dyrenes liv og evolusjon. Museet er en del av Naturhistorisk Museum(NHM) og tilhører UiO. Alle ansatte og studenter ved UiO får gratis inngang. Botanisk hage er også en del av NHM og verdt et besøk.

Blindern fra A til Å

Anestesien: Medisintema og hyggelige mennesker i baren. Et stykke å gå fra Blindern, men absolutt verdt et besøk ved spesielle anledninger.

Blindern Studenthjem: Fine utearealer, deilig å sette seg ned i sola med en øl eller grillmat etter eksamen, eller ved andre anledninger. Foreningen Blindern Studenthjem har flere kulturelle og sosiale arrangementer gjennom skoleåret.

Escape: Puben på Institutt for Informatikk har sosiale arrangementer gjennom hele semesteret. Brettspillkveld, spritaften, foredrag og fredagsquiz er alltid suksesser. Fine lokaler, godt utvalg i baren og god musikk er bare noen av tingene Escape kan lokke med. På dagtid er det kafé med kaker og billig kaffe, og man kan når som helst sette seg ned med et av mange brett- og kortspill og ha det trivelig med medstudenter.

Frederikkekaféen: Dagens middag med mange valg, mange sitteplasser, salatbar og andre spisesteder rett ved siden av gjør Frederikkekaféen til det foretrukne spisestedet for mange studenter.

IFI, Institutt for Informatikk: Det nyeste bygget på Blindern, Ole Johan Dahls hus, er informatikernes hus. Bygget ligger på andre siden av T-banen, rett ved Forskningsparken. Her er det mange sitteplasser og grupperom med pc for de dagene hvor det er vanskelig å finne plass i nærheten av Frederikkeplassen. Det er også fine steder å sitte ute, en liten elv og en damm man kan ta et kveldsbad i.

Kjeller’n: Fin studentpub på det Det utdanningsvitenskapelige fakultet. Mange sitteplasser og hyggelige mennesker fra pedagogikk og lektorprogrammene. Her er det lav terskel for å møte og snakke med nye mennesker.

McDonald’s Gaustad: Døgnåpen restaurant med drive-through ca 10 minutter gangavstand fra Blindern er gull verdt etter en sen kveld på studentpub. Til de som skal hjem til Vestgrensa eller Sogn studentby er dette spisestedet på vei hjem.

RF-kjelleren: Den beste studentpuben på Blindern. God musikk og hyggelige folk som jobber i baren. Las-Vegas aften og pub med professor kan anbefales på det varmeste. RF-kjelleren er den eldste studentpuben på Blindern, drevet av Realistforeningen. Gode sitteplasser og dansegulv som benyttes hyppig er fordeler RF har over andre studentpuber.

Studentforeninger: Det finnes studentforeninger i Oslo for nesten hva som helst. Spill, foto, klatring, studentavis, kendo, multikopter og studentpub er bare noen eksempler. Som aktiv i en studentforening får man være med på faglige og sosiale arrangementer sammen med andre studenter.

Universitetsbiblioteket: Norges største fag- og forskningsbibliotek. Alle kan låne bøker gratis fra biblioteket. Utvalget er enormt, spredt over forskjellige avdelinger. Science Fiction-samlingen er på over 5500 bøker, og kanskje størst i Norge.

Åpen sone for eksperimentell informatikk: Makerspace for alle studenter. På Ada i 3. etasje av Ole Johan Dahls hus har Åpen Sone alt mulig av verktøy, elektronikk og materialer for å lage hva som helst. Det arrangeres også kurs i lodding, 3d-printing, arduino-programmering, krets-design, rubiks kube og mye mer. Hvis du har en idé til et prosjekt, er det bare å kontakte Sonen. Det er gode muligheter for at de har det du trenger, eller kan bestille det.



Citizen science

Ole-Christian Schmidt Hagenes
Ole-Christian Schmidt Hagenes
Journalist

27. august 2015
Miljø

«Citizen science» er ein samlebenevning for forskingsprosjekt
som ber om hjelp frå den allmenne befolkninga. Grunnen til at du blir beden om
å hjelpa til er ofte at akademia rett og slett ikkje har alle resursane som
trengst for å «bite over» prosjektet. Enten i form av at det er samla inn enorme
mengd med data, eller at man ynskjer å vere til stades og utføre observasjonar
over heile Noreg samtidig. I denne artikkelen skal eg gå
igjennom eit par slike prosjekt som det kan tenkast at Husbjørnens lesarar kan ha
interesse av hjelpa til på.

artsobservasjoner.no er ein registreringsteneste for observasjonar av dyr og
vekstar. Tenesta er delt inn i seks undergrupper. Fuglar, småkryp, virveldyr,
vekstar, fisk og store rovdyr. Her er det gode moglegheiter for å kombinere
turane i marka med vitskap, men du treng ikkje gå langt ut i skogen for å finne
noko å registrere. Når hørte du første gjøken i år, og når kom de første grøne
knoppene på bjørka utanfor studenthybelen din. All Dataa som samlast inn skal
vere fritt tilgjenge, men du som innsamlar beheld eigarskapen til sjølve
registreringa.

Om du har meir lyst til å følgje individuelle fuglar kan du gjøre det ved å
registrere ringmerket fugl på ringmerking.no. Fuglane er merket med ein farget
plastring på eine foten, og ofte med ein ekstra metallring. Plastringen er
laga for å vere lett å lese på avstand, til dømes med kikkert. På nettsida har
du moglegheit til å sjekke kvar fuglen du har observert har våre observert før.
Tar måsane på Aker brygge sommarferie, og isåfall kvar? Dette er berre eit av
spørsmåla du ikkje visste du hadde om fuglar før du begynner å følgje med.

Eksempel på ringmerket fugl. (Andreas Trepte, www.photo-natur.de)

Eksempel på ringmerket fugl. (Andreas Trepte, www.photo-natur.de)

På citclops.eu skal du ut og registrera fargen på vatnet i nærleiken med ein app
på telefonen din. Du skal ta eit bilete, jamføre fargen og gje litt info om vêret.
Viss du har ein secchi disk (sjå bilete), så kan man også måle kor gjennomskinleg
vatnet er. Kvifor er det viktig å måle fargen og kor gjennomskinleg vatnet er
undrar du kanskje på? Det er rett og slett på grunn av at fargen på verdas hav
er eit av dei klimadataene vi har som går lengst tilbake i tid. Gjennomskinnet i
vatnet avslører kor mykje forureining det inneheld. Kombinert med fargen kan
man avgjere om det skyldast til døme algeoppbloming eller utslepp.

Secchi skive brukt til å måle kor gjennomskinleg ferskvatn er. (J. Albert Bowden II)

Secchi skive brukt til å måle kor gjennomskinleg ferskvatn er. (J. Albert Bowden II)

Viss du mot formodning ikkje skulle ha tid til å «reise i felt» og må lese til
eksamen så er det fleire prosjekt der alt du treng er ei datamaskin og
litt tid. Perfekt som ein 10 minutts pause. Vi begynner med
verdsrommet for dykk med ein liten astronom i magen.

På CosmoQuest.org hjelper du astronomar
med å markere krater på blant anna Mars, Merkur og Månen. Alt er nettbasert og
dei har gode instruksjonar for korleis man kjenner igjen forskjellege typar
geologiske formasjonar. Kratertettleik og -storleik er ein mykje brukt måleeining
for alder på geologi på overflata til objekta i solsystemet. Ein av hovudgrunnane
for å manuelt merke krater på bilete er rett og slett for å «kalibrere»
programvaren som leiter etter krater i bileta. Dette er eit aktivt prosjekt
med aktive forskarar bak. Berre i 2014 vart det produsert over 10 vitskaplege
artiklar med basis i cosmoquest.org.

Milkywayproject.org går ut på å kartleggje galaksen vår. Spitzer teleskopet har
tatt fleire bilete enn astronomane rekk å klassifisere sjølv. Dei treg derfor
hjelp av deg til å finne dei verkeleg interessante bileta. Du skal merke av kva
bileta inneheld, til dømes galaksar, stjernehop eller såkalla «bobler». Det er
blant anna kva desse «boblene» har med stjerneformasjon å gjere som milkywayproject
ynskjer å finne ut av. Den nyaste publikasjonen frå dataa til milkywayproject
er frå februar i år, så her er det gode moglegheiter at du «er med» på ein
publikasjon.

Spizter teleskopet (NASA/JPL-Caltech/R. Hurt (SSC) )

Spizter teleskopet (NASA/JPL-Caltech/R. Hurt (SSC) )

Viss verdsrommet ikkje er noko for deg, eller du rett og slett har lyst å sjå
på noko anna enn stjerner og planetar, så kan du heller dykka ned i havet på
planktonportal.org. Vi veit rett og slett for lite om kva klimaendringane har å
sei for det mikroskopiske dyrelivet i havet. Derfor er det viktig å byggje opp
ein database over kva plankton som lever på kva djupner og til dømes kva
temperaturen og CO2-nivået er der dei lever. Det er her du kjem inn og skal
registrere art, storleik og retning planktonet på bileta har. Samstundes som
du hjelper med at vi lærer meir om verdshava våre så lærer du også om mangfaldet
til planktonet i verdshava.

På penguinwatch.org kan du følgje livet til fleire pingvinkoloniar i Antarktis
samstundes som du hjelp til med å bygge opp datagrunnlag for å forstår kva
om endringar i pingvinkoloniane kan koplast mot klimaendringar eller menneskeleg
aktivitet. Sidan pingvinane er dei øvste predatorane i deler av Sørishavet, er
endringar i bestanden eller handlingsmønster regnet som indikator for endring
i økosystemet. Sidan klimaet i Antarktis er ugjestmildt for menneske har forskarane
installert kamera for å følgje pingvinkoloniane over tid. Blant anna ynskjer
forskarane å finne ut om tida når pingvinane ankommer, parer seg og egga klekkas
endrar seg. Andre viktige datapunkt er overlevelsesrate i redet jamført andre
lokasjoner, og om det er menneskeleg aktivitet, til dømes fiskeri, som kan
vere grunnen til variasjonen.

Viss merking av objekt på bilete ikkje appellerer til deg, finnast det
heldigvis andre alternativ.

På oldweather.org skal du hjelpe til med å digitalisere gamle loggbøker frå skip.
Dei historiske datasetta for vêret er full i manglar. Heldigvis kan mange av
manglane fyllast inn ved hjelp av data frå loggbøkene til gamle skip. Handskrift
er menneske framleis mykje betre til å lese enn datamaskiner, og det er her du
kjem inn. Du får vere med på ein reise tilbake i tid mens du digitaliserer. Reisa
begynner gjerne i Southampton i 1810, nedover langs Afrika før du til slutt ender
opp i det Indiske hav og fyller skipet med krydder, og heile vegen har du notert
info om vind, temperatur, lufttrykk og bølgehøgde. Er det sjørøvare på lur eller
kanskje det blåser opp til storm? Det venter eit nytt eventyr på kvar side.

Dersom du ikkje har funnet eit prosjekt du synst passer for deg men du har framleis
lyst å hjelpe til kan du sjekke ut zooniverse.org som er ei samleside for mange
citizen science prosjekter. Det som er presentert her er berre eit lite utval av
det som er tilgjengelig. Om du har lyst å hjelpe til, men følar at du ikkje har
tid å sette av, så kan du låne litt av prosessorkrafta til datamaskinen eller
mobiltelefonen din via boinc.berkeley.edu. Boinc er eit distribuert data-nettverk
med regnekraft som kan jamførast med verda topp 10 raskaste datamaskiner. Her kan
du hjelpe til med å finne løysingar på alt frå om det finnes intelligent liv i
verdsrommet til korleis protein kan brettes for å potensielt løyse kreftgåta.

Lykke til.



The Maglev

Kristina Remme
Kristina Remme
Journalist

3. mai 2015
Miljø

Nei, jeg snakker ikke om høyhastighetstoget. Maglev er en enorm vindturbin som kan revolusjonere verdens energiproduksjon fordi den benytter magnetiske lagre i stedet for konvensjonelle kulelagre som brukes i vindmøller. Dette sørger for en friksjon på tilnærmet null. Guangzhou Energy Research hevder at denne vindturbinen kan utnytte vinden selv om hastigheten kun er på 1.5 m/s. En vindmølle, derimot, trenger en vindhastighet på minst 3 m/s, og vil likevel gi lavere effekt enn maglev. I tillegg skal turbinen kunne operere selv om vindhastigheten overstiger 40 m/s.

Den største vindturbinen i verden er i dag på 5 megawatt. Maglev kan produsere så mye som en gigawatt med strøm. Det er nok til å levere energi til 750 000 boliger. I forhold til en vanlig vindturbin vil teknologien til en Maglev øke effektiviteten med 20 % og redusere driftskostnadene med 50 %. I tillegg påstås det at den har en levetid på ca 500 år.

Ed Mazur, leder for Maglev Wind Turbine Technologies, mener at de kan levere ren kraft til mindre enn ti øre per kilowattime, samtidig som den vil kreve mindre areal enn hundre vanlige vindmøller. Likevel vil det koste dem minst 444 millioner kroner å bygge denne kolossale bygningen.

I november 2007 startet byggingen av verdens største fabrikk for produksjon av maglev vindturbiner. Denne fabrikken vil kun produsere Maglev vindturbiner med kapasitet fra 400 til 5000 watt.

Kilder:

http://inhabitat.com/super-powered-magnetic-wind-turbine-maglev/