Kategoriarkiv: Miljø


Bilde tilsendt fra Norith Eckbo.

Norith Eckbo – En moderne polfarer

Jenny Skytte Af Sätra
Jenny Skytte Af Sätra
Journalist

14. oktober 2016
Miljø

Norith Eckbo har nylig vært tre måneder i Antarktisk og forsket på pingviner! Hun tar en doktorgrad ved Universitet i Oslo på prosjektet POLAR ECOTOX, og har tidligere studert biologi her, både bachelor- og mastergrad. Etter mastergraden jobbet hun i Miljødirektoratet i litt over tre år, før hun tok permisjon derifra for å forske.

Turen til Antarktis var et feltarbeid for å samle blodprøver fra pingviner. Dette materialet skal brukes for å måle miljøgifter og for å se på skade i DNAet til fuglene. Miljøgifter transporteres via atmosfæren fra tempererte strøk til polområdene, hvor de samles opp i snø, is og dyr. . Dermed rammer miljøgiftene som blir sluppet ut av oss mennesker i stor grad økosystemer ved polene.

Norith skal sammenligne miljøgifter i Antarktiske sjøfugler med sjøfugler fra Svalbard: adéliepingviner og sørjo fra Adélie Land og teist og storjo fra Kongsfjorden. I tillegg skal 17 år med blodprøver fra Kongepingvin analyseres for miljøgifter for å se på tidstrender og undersøke hva miljøgifter sammen med klimaendringer kan ha å si for populasjonsdynamikken til pingvinene.   

Hvor lenge var du på Sydpolen?

Jeg var 3 måneder på den franske forskningsstasjonen Dumont d’Urville på Adélie Land. For å komme dit tok jeg båt i en uke fra Tasmania i Australia.

Hva var din oppgave?

De har en pingvinkoloni der nede som de overvåker hvert år: hvor mange de er, hvor mange unger de får og hvordan det står til med populasjonen. De vet utrolig mye om kolonien, om individene og har ofte data helt tilbake til pingvinene ble klekket. Her jobbet jeg sammen med andre pingvinforskere, samtidig som jeg samlet inn prøver til eget prosjekt. Det innebar alt fra ID-merking av ungene til øyturer i nærområdet for å finne igjen individer med antenner. Vi jobbet veldig mye, fra 5-6 om morgenen til 9 om kvelden. Siden vi skulle ta blodprøver av bestemte individer under fasting (de har høyere verdier av miljøgifter i blodet da), var det veldig konkrete tidspunkt da vi måtte fange pingvinene, og alt avhenger av pingvinene og hva de bestemmer seg for å gjøre.

Bilde av pingviner, tatt av Norith Eckbo.

Bilde av pingviner, tatt av Norith Eckbo.

Hva var det beste med turen?

Det beste med Antarktis er fargene, snøstormer, lydene og lukten av adéliepingviner, og samfunnet på forskningsstasjonen.

Fikk du hjemmelengsel?

Nei! Jeg trodde at jeg skulle få det da Antarktis er så langt borte og isolert, men jeg følte meg fullstendig tilfreds og savnet ingenting. Det var utrolig å se landskapet i stadig endring og føle at en ikke fikk nok av det.

Bilde fra Antarktis tatt av Norith Eckbo.

Bilde fra Antarktis tatt av Norith Eckbo.

Hvordan var det å jobbe med pingviner?

Det er en av de største opplevelsene i mitt liv så langt. Pingvinene har ulike personligheter, noen er stille og rolige mens andre er sinte. Adéliepingvinger har mye attitude og løper fort, så det blir mye knall og fall når man skal fange en pingvin som spretter unna. De er små, rekker meg kanskje til knærne og veier rundt 5 kg. På forskningsstasjonen  bor man så og si sammen med pingvinene, så de bryr seg veldig lite om at du er der. Alle som jobbet der ble liksom litt pingviner etterhvert fordi man blir både glad i dem og påvirket av dem.

Når de tusler rundt så høres de ut som mennesker, så det var flere ganger at jeg hørte skritt bak meg og trodde at det var mennesker men når jeg snudde meg så var det pingviner som fulgte etter meg.

Hva ser du for deg at du gjør om 10 år?

Akkurat nå håper jeg at jeg er på feltarbeid et eller annet sted i verden, gjerne på Antarktis med sjøfugler, og at jeg skriver på min andre eller tredje bok. Skriving og formidling gir meg mye glede!

Har du noen tips til dagens studenter?

Det er viktig at man har troen på at man har noe å bidra med, at man tør å utfordre normen og gjøre kreative ting. Universitetet er fullt av muligheter så man bør gripe sjansen til å utvikle flere sider av seg selv og få perspektiv på sitt fagfelt. Selv om man studerer bioloigi, bør man studere litt filosofi, retorikk,  og miljøpolitikk for eksempel. Da møter du også folk som ser annerledes på ting enn deg selv.



Prosjekt hybelhage

Jenny Skytte Af Sätra
Jenny Skytte Af Sätra
Journalist

12. november 2015
Hage

De aller fleste vet hva som menes med grønne fingre, men selv ble jeg dessverre født med svarte fingre. En egenskap jeg opprinnerlig trodde var bestemt av arv og ikke miljø, helt til jeg flyttet hjemmefra og oppdaget at min kjære fikus overlevde i miljøet som orkideene opplevde som rene svartedøden. Jeg ga opp orkideer, og kjøpte meg en palme. Kjøpte meg enda en palme. Jeg og «den lille familien min» hadde det fint, og en dag bestemte jeg meg for å plante frø. Gulrøtter, paprika og salat ble dyrket på mine 22 m^2. Alle som har noe erfaring skjønner at gulrøtter i et vindu mildt sagt er en utfordring, men jeg ble sjokkert da jeg forstod at potten ikke var dyp nok.

Takket være mine erfaringer tenkte jeg at jeg nå skulle veilede deg, ja du leste riktig, deg, til å starte din egen hybelhage. Det er nemlig utrolig koselig å ha en liten hage når de eneste kjæledyrene man har tid og råd til er hybelkaniner. Svarte fingre er en myte, alt som kreves av deg er noen rutiner. Nå tenker du sikkert at rutiner høres ut som mye styr, noe som du ikke er så glad i. Rutiner er ikke styr, du må bare seriekoble de, du kan vanne plantene dine når du pusser tennene, betaler regninger eller vasker klær. Dette er rutiner som jeg regner med at du har dersom du har noenlunde grei hygiene og er sånn passe voksen. Nå må du ikke mistolke hva jeg sier, du skal ikke vanne plantene hver gang du pusser tennene dine.

De Udødelige Foto: Wikipedia Commons

De Udødelige
Foto: Wikipedia Commons

Det første trinnet er å finne ut hvilke planter du vil ha, det er som regel ganske lett siden det eksisterer tre kategorier av planter: «De udødelige», «de spiselige» og «de ubrukelige som er pene å se på». Personlig liker jeg «de spiselige» best: En peppermynteplante gjør deg til vorsets mojitogud, sukkererter er deilig eksamenssnacks og chili setter fyr på fredagstacoen. Du som tenker at du har svarte fingre vil nok føle deg mest trygg med å holde deg til «de udødelige» slik at selvtilliten kan bygge seg opp. Da vil jeg varmt anbefale fikuser, palmer eller den gode gamle kaktusen.

De Spiselige Foto: Wikipedia Commons.

De Spiselige
Foto: Wikipedia Commons.

Blant «de ubrukelige som er pene å se på» har vi orkideer*. Det finnes to «urban legends» for hvordan du skal få orkideene dine til å blomstre, den første metoden er ekstremt enkel og det er at du behandler orkideene dine som dritt, det vil si at mengden vann du gir dem er lik null. Dette prøvde jeg når jeg nettopp hadde flyttet hjemmefra, helt ubevisst om at det var en metode for å få dem til å blomstre. Jeg nevnte tidligere at orkideene døde, dette kommer enten av at vinduet var dårlig isolert slik at de frøs ihjel, eller av at teorien bare er tull. Nå tenker du nok at jeg kommer til å si at teorien bare er tull, men i et av vinduene mine står nå et bevis på at teorien ikke kan forkastes da jeg har en orkide med hele fjorten (!) knopper, selv om jeg helt ærlig ikke aner når planten sist fikk vann. Den andre måten som finnes for å få orkideer til å blomstre er betydelig mer krevende, orkideene skal da bades som greske guder en gang i uken. Du fyller opp vasken med vann og setter de oppi i fem til ti minutter, så lar du vannet renne av og setter de tilbake på plass.

De Ubrukelige som er Fine å se på Foto: Wikipedia Commons

De Ubrukelige som er Fine å se på
Foto: Wikipedia Commons

Hvis du har noenlunde erfaring med å lese blader så skjønner du at denne artikkelen nesten er slutt, enten føler du at det er på tide eller så syns du at det var bittelitt dumt. Uansett, dersom du har valgt å lese så langt så har du nok vilje til å legge inn innsatsen som trengs for å starte en liten hybelhage. «Hvor mye og hvor ofte skal planten ha vann?» Dette er enkelt og kan løses på en av tre måter:

  1. Spør i butikken
  2. Les på den brune potten som planten kom i
  3. Søk på kvinneguiden (kvinneguiden er bestemors svar på wikipedia)

Lykke til!

*Dette er fullstendig subjektivt og det kan godt hende at du som leser syns at orkideer er like pent som en matpakke som har oppholdt seg i bokskapet ditt hele sommerferien.**

**Det er selvfølgelig også helt subjektivt om du syns at en muggen matpakke er pent eller stygt.



Oslo og Blindern fra A til Å

Ole Herman Schumacher Elgesem
Ole Herman Schumacher Elgesem
Journalist

25. oktober 2015
Mat

Oslo fra A til Å

Astrup Fearnley Museet: Hvis du ønsker å se spennende, snål og forunderlig moderne kunst er Astrup Fearnley stedet å dra. Ta gjerne med en venn eller to så du har noen å fordøye inntrykkene med, for her er det mye rart!

Bislett Kebab House: Billig kebab og åpent til 03:30 på 6 steder i Oslo. De lager kebaben raskt, og er et godt alternativ på vei til eller hjem fra byen.

Døgnvill Bar og Burger: Oslos beste burger og veldig god milkshake finner du på Døgnvill. Hyggelige servitører og koselig lokale på Vulkan, rett ved Mathallen.

Folkemuseet: Av museer i Oslo er det vanskelig å finne et som er mer sjarmerende enn Norsk Folkemuseum. Her finner du et utvalg av norsk kultur og arkitektur fra 1500 til i dag. Området er veldig vakkert og trivelig, spesielt på sommeren, og de håndlagede lefsene anbefales på det varmeste.

Grünerløkka: Området oppover og nedover fra Olaf Ryes plass (trikk 11,12,13) på Grünerløkka er kanskje det mest sjarmerende strøket i Oslo. Her er det mange spisesteder, utesteder, butikker og parker. Om sommeren er det ofte boder som selger blant annet grillmat, is, desserter og suvenirer. Ta en is ved fontenen på Olaf Ryes Plass eller spis Oslos beste pizza på Villa Paradiso. En spasertur oppover langs Akerselva eller piknik i Sofienbergparken anbefales.

Lucky Bird: Er du ute etter spare ribs, kyllingvinger eller frityrstekt kylling er Lucky Bird stedet. Det er også det eneste de har på menyen, med unntak av salater og tilbehør. Lucky Bird ligger på Vulkan, rett ved mathallen.

Mathallen: I mathallen ligger mange spisesteder og butikker for de kulinarisk interesserte. Her finner du mat fra forskjellige steder i verden og godt utvalg av fisk, kjøtt, pølser, frukt og grønt. Mathallen ligger på Vulkan, fem minutter unna Grünerløkka. Nærmeste buss-stopp er Telthusbakken eller Møllerveien.

New Anarkali: Rett ved Schous Plass på Grünerløkka finner du New Anarkali. Dette er en stemningsfull restaurant med god indisk mat. Det er lurt å bestille bord noen dager i forveien.

Outland: Butikken med kjempeutvalg innen fantasy, science fiction og annen nerdekultur ligger i Kirkegata, rett ved Stortorvet. De har bøker, brettspill, samlekortspill, tegneserier, figurer, modeller osv. Om du for eksempel liker Naruto, Magic-kort, Pokémon eller bare er nysgjerrig er denne butikken en opplevelse i seg selv.

Sushihuset på Carl Berner: God sushi og sentralt for de som bor øst for Akerselva. Take-away eller spis der. Ring på forhånd, så er det klart når du kommer.

Teknisk Museum: Muséet på Kjelsås har morsomme og interaktive utstillinger. Norsk Teknisk Museum har utstillinger for blant annet fly, biler, tog, datamaskiner, lego og planeter. «Sent» på Teknisk Museum er en stor begivenhet cirka en gang i semesteret. I tillegg til den vanlige utstillingen er det band, alkoholservering, foredrag, byggeklosser og andre aktiviteter.

Vigelandsparken og Frognerparken: Veldig fint å kunne sitte ute og nyte godvær og (grill)mat. En stor skulpturpark og Norges største samling av roser er verdt å få med seg. Om sommeren kan en mate endene, på vintertid er det lagt opp skiløyper i skulpturlandskapet.

Zoologisk Museum: Stor utstilling om dyrenes liv og evolusjon. Museet er en del av Naturhistorisk Museum(NHM) og tilhører UiO. Alle ansatte og studenter ved UiO får gratis inngang. Botanisk hage er også en del av NHM og verdt et besøk.

Blindern fra A til Å

Anestesien: Medisintema og hyggelige mennesker i baren. Et stykke å gå fra Blindern, men absolutt verdt et besøk ved spesielle anledninger.

Blindern Studenthjem: Fine utearealer, deilig å sette seg ned i sola med en øl eller grillmat etter eksamen, eller ved andre anledninger. Foreningen Blindern Studenthjem har flere kulturelle og sosiale arrangementer gjennom skoleåret.

Escape: Puben på Institutt for Informatikk har sosiale arrangementer gjennom hele semesteret. Brettspillkveld, spritaften, foredrag og fredagsquiz er alltid suksesser. Fine lokaler, godt utvalg i baren og god musikk er bare noen av tingene Escape kan lokke med. På dagtid er det kafé med kaker og billig kaffe, og man kan når som helst sette seg ned med et av mange brett- og kortspill og ha det trivelig med medstudenter.

Frederikkekaféen: Dagens middag med mange valg, mange sitteplasser, salatbar og andre spisesteder rett ved siden av gjør Frederikkekaféen til det foretrukne spisestedet for mange studenter.

IFI, Institutt for Informatikk: Det nyeste bygget på Blindern, Ole Johan Dahls hus, er informatikernes hus. Bygget ligger på andre siden av T-banen, rett ved Forskningsparken. Her er det mange sitteplasser og grupperom med pc for de dagene hvor det er vanskelig å finne plass i nærheten av Frederikkeplassen. Det er også fine steder å sitte ute, en liten elv og en damm man kan ta et kveldsbad i.

Kjeller’n: Fin studentpub på det Det utdanningsvitenskapelige fakultet. Mange sitteplasser og hyggelige mennesker fra pedagogikk og lektorprogrammene. Her er det lav terskel for å møte og snakke med nye mennesker.

McDonald’s Gaustad: Døgnåpen restaurant med drive-through ca 10 minutter gangavstand fra Blindern er gull verdt etter en sen kveld på studentpub. Til de som skal hjem til Vestgrensa eller Sogn studentby er dette spisestedet på vei hjem.

RF-kjelleren: Den beste studentpuben på Blindern. God musikk og hyggelige folk som jobber i baren. Las-Vegas aften og pub med professor kan anbefales på det varmeste. RF-kjelleren er den eldste studentpuben på Blindern, drevet av Realistforeningen. Gode sitteplasser og dansegulv som benyttes hyppig er fordeler RF har over andre studentpuber.

Studentforeninger: Det finnes studentforeninger i Oslo for nesten hva som helst. Spill, foto, klatring, studentavis, kendo, multikopter og studentpub er bare noen eksempler. Som aktiv i en studentforening får man være med på faglige og sosiale arrangementer sammen med andre studenter.

Universitetsbiblioteket: Norges største fag- og forskningsbibliotek. Alle kan låne bøker gratis fra biblioteket. Utvalget er enormt, spredt over forskjellige avdelinger. Science Fiction-samlingen er på over 5500 bøker, og kanskje størst i Norge.

Åpen sone for eksperimentell informatikk: Makerspace for alle studenter. På Ada i 3. etasje av Ole Johan Dahls hus har Åpen Sone alt mulig av verktøy, elektronikk og materialer for å lage hva som helst. Det arrangeres også kurs i lodding, 3d-printing, arduino-programmering, krets-design, rubiks kube og mye mer. Hvis du har en idé til et prosjekt, er det bare å kontakte Sonen. Det er gode muligheter for at de har det du trenger, eller kan bestille det.



Citizen science

Ole-Christian Schmidt Hagenes
Ole-Christian Schmidt Hagenes
Journalist

27. august 2015
Miljø

«Citizen science» er ein samlebenevning for forskingsprosjekt
som ber om hjelp frå den allmenne befolkninga. Grunnen til at du blir beden om
å hjelpa til er ofte at akademia rett og slett ikkje har alle resursane som
trengst for å «bite over» prosjektet. Enten i form av at det er samla inn enorme
mengd med data, eller at man ynskjer å vere til stades og utføre observasjonar
over heile Noreg samtidig. I denne artikkelen skal eg gå
igjennom eit par slike prosjekt som det kan tenkast at Husbjørnens lesarar kan ha
interesse av hjelpa til på.

artsobservasjoner.no er ein registreringsteneste for observasjonar av dyr og
vekstar. Tenesta er delt inn i seks undergrupper. Fuglar, småkryp, virveldyr,
vekstar, fisk og store rovdyr. Her er det gode moglegheiter for å kombinere
turane i marka med vitskap, men du treng ikkje gå langt ut i skogen for å finne
noko å registrere. Når hørte du første gjøken i år, og når kom de første grøne
knoppene på bjørka utanfor studenthybelen din. All Dataa som samlast inn skal
vere fritt tilgjenge, men du som innsamlar beheld eigarskapen til sjølve
registreringa.

Om du har meir lyst til å følgje individuelle fuglar kan du gjøre det ved å
registrere ringmerket fugl på ringmerking.no. Fuglane er merket med ein farget
plastring på eine foten, og ofte med ein ekstra metallring. Plastringen er
laga for å vere lett å lese på avstand, til dømes med kikkert. På nettsida har
du moglegheit til å sjekke kvar fuglen du har observert har våre observert før.
Tar måsane på Aker brygge sommarferie, og isåfall kvar? Dette er berre eit av
spørsmåla du ikkje visste du hadde om fuglar før du begynner å følgje med.

Eksempel på ringmerket fugl. (Andreas Trepte, www.photo-natur.de)

Eksempel på ringmerket fugl. (Andreas Trepte, www.photo-natur.de)

På citclops.eu skal du ut og registrera fargen på vatnet i nærleiken med ein app
på telefonen din. Du skal ta eit bilete, jamføre fargen og gje litt info om vêret.
Viss du har ein secchi disk (sjå bilete), så kan man også måle kor gjennomskinleg
vatnet er. Kvifor er det viktig å måle fargen og kor gjennomskinleg vatnet er
undrar du kanskje på? Det er rett og slett på grunn av at fargen på verdas hav
er eit av dei klimadataene vi har som går lengst tilbake i tid. Gjennomskinnet i
vatnet avslører kor mykje forureining det inneheld. Kombinert med fargen kan
man avgjere om det skyldast til døme algeoppbloming eller utslepp.

Secchi skive brukt til å måle kor gjennomskinleg ferskvatn er. (J. Albert Bowden II)

Secchi skive brukt til å måle kor gjennomskinleg ferskvatn er. (J. Albert Bowden II)

Viss du mot formodning ikkje skulle ha tid til å «reise i felt» og må lese til
eksamen så er det fleire prosjekt der alt du treng er ei datamaskin og
litt tid. Perfekt som ein 10 minutts pause. Vi begynner med
verdsrommet for dykk med ein liten astronom i magen.

På CosmoQuest.org hjelper du astronomar
med å markere krater på blant anna Mars, Merkur og Månen. Alt er nettbasert og
dei har gode instruksjonar for korleis man kjenner igjen forskjellege typar
geologiske formasjonar. Kratertettleik og -storleik er ein mykje brukt måleeining
for alder på geologi på overflata til objekta i solsystemet. Ein av hovudgrunnane
for å manuelt merke krater på bilete er rett og slett for å «kalibrere»
programvaren som leiter etter krater i bileta. Dette er eit aktivt prosjekt
med aktive forskarar bak. Berre i 2014 vart det produsert over 10 vitskaplege
artiklar med basis i cosmoquest.org.

Milkywayproject.org går ut på å kartleggje galaksen vår. Spitzer teleskopet har
tatt fleire bilete enn astronomane rekk å klassifisere sjølv. Dei treg derfor
hjelp av deg til å finne dei verkeleg interessante bileta. Du skal merke av kva
bileta inneheld, til dømes galaksar, stjernehop eller såkalla «bobler». Det er
blant anna kva desse «boblene» har med stjerneformasjon å gjere som milkywayproject
ynskjer å finne ut av. Den nyaste publikasjonen frå dataa til milkywayproject
er frå februar i år, så her er det gode moglegheiter at du «er med» på ein
publikasjon.

Spizter teleskopet (NASA/JPL-Caltech/R. Hurt (SSC) )

Spizter teleskopet (NASA/JPL-Caltech/R. Hurt (SSC) )

Viss verdsrommet ikkje er noko for deg, eller du rett og slett har lyst å sjå
på noko anna enn stjerner og planetar, så kan du heller dykka ned i havet på
planktonportal.org. Vi veit rett og slett for lite om kva klimaendringane har å
sei for det mikroskopiske dyrelivet i havet. Derfor er det viktig å byggje opp
ein database over kva plankton som lever på kva djupner og til dømes kva
temperaturen og CO2-nivået er der dei lever. Det er her du kjem inn og skal
registrere art, storleik og retning planktonet på bileta har. Samstundes som
du hjelper med at vi lærer meir om verdshava våre så lærer du også om mangfaldet
til planktonet i verdshava.

På penguinwatch.org kan du følgje livet til fleire pingvinkoloniar i Antarktis
samstundes som du hjelp til med å bygge opp datagrunnlag for å forstår kva
om endringar i pingvinkoloniane kan koplast mot klimaendringar eller menneskeleg
aktivitet. Sidan pingvinane er dei øvste predatorane i deler av Sørishavet, er
endringar i bestanden eller handlingsmønster regnet som indikator for endring
i økosystemet. Sidan klimaet i Antarktis er ugjestmildt for menneske har forskarane
installert kamera for å følgje pingvinkoloniane over tid. Blant anna ynskjer
forskarane å finne ut om tida når pingvinane ankommer, parer seg og egga klekkas
endrar seg. Andre viktige datapunkt er overlevelsesrate i redet jamført andre
lokasjoner, og om det er menneskeleg aktivitet, til dømes fiskeri, som kan
vere grunnen til variasjonen.

Viss merking av objekt på bilete ikkje appellerer til deg, finnast det
heldigvis andre alternativ.

På oldweather.org skal du hjelpe til med å digitalisere gamle loggbøker frå skip.
Dei historiske datasetta for vêret er full i manglar. Heldigvis kan mange av
manglane fyllast inn ved hjelp av data frå loggbøkene til gamle skip. Handskrift
er menneske framleis mykje betre til å lese enn datamaskiner, og det er her du
kjem inn. Du får vere med på ein reise tilbake i tid mens du digitaliserer. Reisa
begynner gjerne i Southampton i 1810, nedover langs Afrika før du til slutt ender
opp i det Indiske hav og fyller skipet med krydder, og heile vegen har du notert
info om vind, temperatur, lufttrykk og bølgehøgde. Er det sjørøvare på lur eller
kanskje det blåser opp til storm? Det venter eit nytt eventyr på kvar side.

Dersom du ikkje har funnet eit prosjekt du synst passer for deg men du har framleis
lyst å hjelpe til kan du sjekke ut zooniverse.org som er ei samleside for mange
citizen science prosjekter. Det som er presentert her er berre eit lite utval av
det som er tilgjengelig. Om du har lyst å hjelpe til, men følar at du ikkje har
tid å sette av, så kan du låne litt av prosessorkrafta til datamaskinen eller
mobiltelefonen din via boinc.berkeley.edu. Boinc er eit distribuert data-nettverk
med regnekraft som kan jamførast med verda topp 10 raskaste datamaskiner. Her kan
du hjelpe til med å finne løysingar på alt frå om det finnes intelligent liv i
verdsrommet til korleis protein kan brettes for å potensielt løyse kreftgåta.

Lykke til.



The Maglev

Kristina Remme
Kristina Remme
Journalist

3. mai 2015
Miljø

Nei, jeg snakker ikke om høyhastighetstoget. Maglev er en enorm vindturbin som kan revolusjonere verdens energiproduksjon fordi den benytter magnetiske lagre i stedet for konvensjonelle kulelagre som brukes i vindmøller. Dette sørger for en friksjon på tilnærmet null. Guangzhou Energy Research hevder at denne vindturbinen kan utnytte vinden selv om hastigheten kun er på 1.5 m/s. En vindmølle, derimot, trenger en vindhastighet på minst 3 m/s, og vil likevel gi lavere effekt enn maglev. I tillegg skal turbinen kunne operere selv om vindhastigheten overstiger 40 m/s.

Den største vindturbinen i verden er i dag på 5 megawatt. Maglev kan produsere så mye som en gigawatt med strøm. Det er nok til å levere energi til 750 000 boliger. I forhold til en vanlig vindturbin vil teknologien til en Maglev øke effektiviteten med 20 % og redusere driftskostnadene med 50 %. I tillegg påstås det at den har en levetid på ca 500 år.

Ed Mazur, leder for Maglev Wind Turbine Technologies, mener at de kan levere ren kraft til mindre enn ti øre per kilowattime, samtidig som den vil kreve mindre areal enn hundre vanlige vindmøller. Likevel vil det koste dem minst 444 millioner kroner å bygge denne kolossale bygningen.

I november 2007 startet byggingen av verdens største fabrikk for produksjon av maglev vindturbiner. Denne fabrikken vil kun produsere Maglev vindturbiner med kapasitet fra 400 til 5000 watt.

Kilder:

http://inhabitat.com/super-powered-magnetic-wind-turbine-maglev/



«Null»-utslippsbiler

Guttorm Kvaal
Guttorm Kvaal
Journalist

22. juli 2014
Miljø

Hvor mye er egentlig nullutslipp?

I klimadebatten blir såkalte «nullutslippsbiler» ofte trukket frem som kjøretøyet som den klimabevistes beste bilvalg. Dessverre er dette bare et utopisk navn som ikke reflekterer klimagassutslippene tilknyttet både produksjon og bruk. Selv om det er store, lokale fordeler ved bruk av elbiler, er det svært misvisende ikke å ta i betrakting hele livssyklusen til kjøretøyet i et klimaperspektiv. Litt forenklet kan man si at elbilens eksospotte er flyttet fra bilens bakpart til sentraleuropeiske kullkraftverk.

– Men i Norge kommer jo 99% av elektrisiteten fra vannkraft! Det må vel bety at en elbil i Norge er tilnærmet utslippsfri? Dessverre er ikke dette tilfellet. Selv om den Norske energiproduksjonen er svært grønn, er Norge en del av det Europeiske kraftnettet. Dette innebærer at fra den typiske energimiksen vi forsyner vår elektronikk, kommer 21% fra kullkraft, 29% fra atomkraft, 17% fra gasskraft, 11% fra petroleum, 20% fra fornybare og sjarmerende 2% fra søppelbrenning. Med andre ord er genereres en ganske liten andel av den europeiske elektrisiteten av fornybare kilder – det til tross for den rene, norske energiproduksjonen. Triste nyheter for miljøbeviste elbil-eiere. Og alle oss andre.

Foto: GDL

Foto: GDL

En bils livssyklus starter med en prosess som innebærer at de enkelte komponentene lages på forskjellige steder av verden, før de omsider forenes og monteres sammen til en fin, ny bil. I denne prosessen er den norske bedriften Miljøbil Grenland et sentralt ledd – de monterer elbilens hjerte, batteriet. Denne vitale delen er på mange måter også elbilens akilleshæl og avgjør både hvor langt man kommer, og hvor lenge man må vente før man kommer seg videre. Et problem som sjeldent nevnes, er klimagassutslippene tilknyttet produksjonen av batteriet. I følge en rapport utviklet i samarbeid mellom NTNU og Miljøbil Grenland, er det samlede klimagassutslippet tilknyttet produksjonen av et relativt lite batteri med en kapasitet 26.6 kWh, hele 4.6 tonn CO2. Dette tilsvarer faktisk det samlede CO2-utslippet assosiert med produksjonen av en moderne småbil. Ettersom faktisk 15% eller mer av klimagassutslippene dagens biler fører med seg kommer fra produksjonsprosessen, er det et tankekors at så mye CO2 slippes ut allerede før selve bilen er skrudd sammen!

En stor fordel med elektriske motorer, foruten at de både er mindre i størrelse og leverer tilnærmet full effekt straks man strekker ut høyrefoten, er at de har en langt høyere virkningsgrad enn forbrenningsmotorer. I en elektrisk bil blir typisk 90% av energien brukt til fremdrift, mens i en bensinbil kun 35%. Men dersom man tar kraftproduksjonen med i betraktning, blir den reelle virkningsgraden for elbilen langt mindre imponerende. Beregninger gjort ved tyske Karlsruher Institut für Technik, KIT, anslår at tyske kraftverk, som er sammenlignbare med andre europeiske forøvrig, har en virkningsgrad på rundt 50%. Ved transport av energien, typisk via høyspentledninger, forsvinner ytterlige 10%. Med andre ord er virkningsgraden nede i rundt 45% allerede før man har ladet opp elbilen! Så kommer enda en ulempe som særlig er gjeldende i det kalde nord, og en litt ironisk bivirkning av elbilens fantastiske virkningsgrad – nemlig oppvarming. Da den elektriske motoren produserer så lite varme, kreves det ekstra energi for å holde det varmt inne i bilen på kalde vinterdager. I en bensinbil forsynes klimaanlegget med overskuddsvarme fra motoren. Denne muligheten har rett og slett ikke elbilen! Konklusjonen fra KIT er at så mye som 77.5% av energien kan gå tapt før elbilen begynner å rulle, gitt ugunstige elbil-forhold.

Det er ingen tvil om at den elektriske bilen ikke kan være grønnere enn kraften som man lader batteriene med. Genereres denne kraften fra vannkraftverk eller andre grønne kilder, er den elektriske bilen et fantastisk transportmiddel, men kommer kraften fra kullkraft, er elbilen på ingen måter bedre enn sin eksoshostende storebror. Som det fremgår, spiller det altså liten rolle hvor energien produseres. Dersom Norge skulle bruke all den miljøvennlige vannkraften på elbiler, ville det resterende kraftbehovet bli mettet på andre, og i all hovedsak, verre måter. Påstanden om at det er helt grønt å suse forbi morgenrushet i en splitter ny Tesla, er derfor heller tvilsom.

Dersom store deler av Europas bilpark blir erstattet av elektriske biler, vil behovet for elektrisk energi øke dramatisk. Av den miljøvennlige energien som genereres i dag, kommer mesteparten fra vannkraft. I Norge er allerede de fleste store vassdrag utnyttet, og i resten av Europa som helhet er det heller få å utnytte. Med andre ord må det også teknologiske fremskritt til for at elbilen skal være den grønne redningen i transportsektoren. Gjør man ingen ting med energiproduksjonen, men erstatter store deler av den nåværende bilparken med elektriske biler, risikerer man at det blir bygget kull- og gasskraftverk for å dekke den økte energietterspørselen. Det gavner ingen, og er noe som i større grad bør nevnes i den offentlige debatten slik at flere kan få et mer helhetlig syn.

– Energistatistikk hentet fra «EU energy in figures. Statistical pocketbook 2013». – Informasjon om batteriproduksjon fra «Life Cycle Assessment of a Lithium-Ion Battery Vehicle Packk, NTNU» – Rapport fra KIT hentet fra http://www.tu.no/industri/motor/2012/05/28/-elbil-mindre-miljovennlig-enn-diesel

– Informasjon om virkningsgrad «http://www.eia.gov/tools/faqs/faq.cfm?id=107&t=3



«Jeg eier solsystemet»

Christian Sant Gjermestad
Christian Sant Gjermestad
Journalist

18. juli 2014
Miljø

Dette sa Dennis Hope i 1980, da han sendte inn søknaden om eierskap av hele solsystemet. I dag selger han 4 kvadratkilometer jord på månen, Mars eller Merkur for så lite som 20 dollar, men skjøtet er dessverre ikke juridisk gyldig. Romtraktaten (1967), ratifisert av nærmest samtlige romfarende medlemsland, forbyr land å legge krav på objekter i verdensrommet, og å utplassere masseødeleggelsesvåpen og militærbaser på himmellegemer. Månetraktaten (1979) hindrer privatpersoner i å eie eiendom i verdensrommet, og legger vekt på at kun land, med oversyn av FN, skal få utforske og utnytte ressurser i verdensrommet. Denne har så langt ikke blitt ratifisert av noen romfarende medlemsland. Om det er en bra ting, gjenstår å se.

Kall det gjerne en kynisk påstand, men menneskehetens største drivkraft er personlig vinning. Å ville være varm førte til ilden, ønsket om en pålitelig mat- og alkoholkilde ga oss jordbruket, og å ville tjene seg søkkrik på palladium og platina vil sannsynligvis gi oss gruvedrift i rommet. Det er bare snakk om tid før kostnaden ved å utvinne metaller fra f.eks. asteroider er mindre enn prisen på de samme metallene, og dette vil i første omgang føre til ekspedisjoner for å utvinne metaller fra nære asteroider. Om den vil være bemannet av mennesker eller maskiner, gjenstår å se, og avhenger av hvor lang tid det tar før gruvedriften lønner seg. Etter hvert kan det bli aktuelt å lage permanente bosettelser for å gjøre det billigere å utvinne malmen, da man derfor ikke behøver å unnslippe jordens gravitasjonsfelt hver gang, noe som er en kostbar affære. Menneskene tilknyttet gruvedriften vil sannsynligvis, på grunn av de store kostnadene tilknyttet å forlate Jordens atmosfære, måtte være nærmest permanent bosatt utenfor Jorden, og vil derfor ha bruk for noe å bruke lønnen sin på. Gruvearbeiderne vil tenkelig savne varer fra Jorden som normalt er vanskelige å få tak i, og det kan dermed oppstå et marked som handelsmenn vil utnytte seg av. Disse handelsmennene vil muligvis ta med seg familiene sine, og etter hvert kan dette føre til menneskehetens første byer i det ytre rom.

GDL

 Metaller er ikke det eneste som kan utvinnes ute i rommet. Helium-3 finnes på Månen i større konsentrasjoner enn på Jorden, men dessverre tilsvarer dette allikevel kun 1,3­-15 ppb (deler per milliard), som vil si at det behøves cirka 150 millioner tonn månestøv for å utvinne ett tonn helium-3. 20 tonn helium-3 vil allikevel være nok til å dekke strømbehovet til alle husholdningene i USA i et år. Dersom menneskeheten kan utvikle fusjon, vil helium-3 fusjonert med deuterium kunne gi oss ren, høykonsentrert energi.

Dersom månetraktaten ratifiseres, må hele menneskeheten arbeide sammen for å erobre og bosette rommet. Kan våre representanter i FN oversette deres egne ønsker om egen vinning til et ønske om hele menneskehetens vinning? Kanskje det ikke behøves? De fleste land har ikke ratifisert månetraktaten, så utforskingen av rommet vil bli utført av det private eller offentlige, gjenstår å se. Svaret på spørsmålet om hvorvidt månetraktaten er bra eller dårlig for menneskeheten, avhenger i øyeblikket av politisk ståsted, og vil etter hvert besvares av om menneskeheten florerer i verdensrommet.