Category Archives: Annet

Morgendagens skrekkfilmer

Jenny Skytte Af Sätra
Journalist

16. oktober 2016
Annet

Hentet fra: https://en.wikipedia.org/wiki/Sheep#/media/File:A_sheep_in_the_long_grass.jpg

Denne artikkelen kommer til å handle om prionsykdommer, og siden du leser dette, har du blitt fanget av den spennende tittelen. Du tenker nok at prionsykdommer er tørt og kjedelig, det stemmer ikke. Dersom du hadde hørt historier om prionsykdommer da du var på speiderleir som liten, hadde du tisset på deg av skrekk og gru. Det er godt mulig at du har begynt å bli nysgjerrig nå, for prionsykdommer er kanskje litt kult alikevel? Grunnen til at jeg vet hva prionsykdommer er, har ingen kobling til uheldige situasjoner på speiderleir. Jeg studerer nemlig biologisk kjemi, og da jeg lærte om proteiner og hvordan de foldes så kom foreleseren inn på prionsykdommer. Helt siden den dagen har jeg ikke greid å slutte gruble, det er så fascinerende, og ikke minst farlig! Hvis du er typen som lett blir bekymret og ikke liker og gruble, så for all del slutt å lese her og nå!

Prion er en forkortelse for «proteinholdig infeksiøs partikkel», som er spesielle utgaver av naturlig forekommende proteiner. Det som er veldig forvirrende er at de normale utgavene av partiklene også kalles for prioner eller prionproteiner. Heldigvis benytter man ulike notasjoner når man forteller om det i vitenskaplig sammenheng, men la oss for enkelthets skyld kalle de spesielle utgavene for «onde» og de normale for «snille» i denne artikkelen fra nå av, for dette skal tross alt være en spennede artikkel og ikke en firkantet og tørr faktatekst.*

Det hadde nok ikke vært så farlig hvis det var noen som var «onde» og noen som var «snille», men det er ikke så enkelt. Problemet med de «onde» er at de har evnen til å få de «snille» over til sin side! De «onde» kan altså bli flere helt uten arvemateriale. De «onde» blir ikke brutt ned på samme måte som de «snille» slik at «den mørke siden» får større og større oppslutning i kroppen. Det blir altså en helt vanvittig kjedereaksjon, og det er dette som fascinerer meg. Skrapesyke hos sau hører til denne kategorien av sykdommer. Siden denne utgaven av Husbjørnen handler om skrekk, skal jeg fortelle litt mer detaljert om hva som skjer med de stakkars sauene. De får intens kløe og mister koordinasjonen, litt som en student med lopper, lus og litt for mange øl innenbords. Deretter kommer skjelving og utmattelse, akkurat som i køen av studenter utenfor den lokale kebabsjappen i nattens sene timer. Hele sykdommen toppes med at sauene sier takk og farvel, men dessverre er det ikke sammenlignbart med kebabkoma. For å unngå at store mengder sauer blir smittet sier man deretter også takk og farvel til nabosauene.

Creutzfeldt-Jakobs sykdom og Kuru er to prionsykdommer som rammer mennesker. Kuru opphørte heldigvis i 1960, smitteoverføringen skjedde nemlig i forbindelse med rituell kannibalisme som ble forbudt på samme tid. Sykdommen førte til at kannibalene sa takk og farvel etter 6–12 måneder, du kan jo kalle det for karma hvis du vil. Creutzfeldt-Jakobs sykdom er dessverre ikke like lett å bli kvitt, men heldigvis er den sjelden (1 per 1 million). Kugalskap (BSE) er også sannsynligvis en prionsykdom, og Storbritannia har tidligere hatt store problemer med utbrudd hos storfe.

Hva hvis det oppstår en ny prionsykdom hos mennesker, hva gjør vi da? Hvordan beskytter vi oss mot det? Hvordan behandler vi det? Hvis du ligger våken i natt og klør deg i hodet og tenker på dette, tar ikke jeg på meg noe som helst ansvar, jeg advarte deg tidligere.

Hvis du har lyst til å lage film, men mangler plott og fantasi, så er dette innlegget ditt gullegg. Hva med en film hvor mennesker i fremtiden drar til en annen planet og får prionsykdommer? Og når alle har glemt «I am legend», så lag en lignende film hvor det er skrapesyke for mennesker som spres. Om noen år kommer du garantert til å se filmer om zombier eller andre forvrengte menneskevesener skapt av prionsykdommer, og husk da at det var jeg som informerte deg først!

* For dere som er fakta-interesserte så ble Stanley B. Prusiner som oppdaget prioner og deres rolle ved visse sykdommer belønnet for denne oppdagelsen med Nobelprisen i fysiologi og medisin år 1997.

Dette er ikke et vitenskapelig blad som f.eks. Nature, så dersom du er en bedreviter, vennligst bare slipp det.

Kilder:

https://sml.snl.no/prion

https://sml.snl.no/prionsykdommer

https://sml.snl.no/skrapesyke

https://sml.snl.no/kugalskap

https://sml.snl.no/kuru

https://sml.snl.no/Creutzfeldt-Jakobs_sykdom

http://denstoredanske.dk/Natur_og_milj%C3%B8/Mikrobiologi/Bakterier_og_mikrobiologi_generelt/prioner

Havets skrekk

Emilie Kvaløy
Journalist

27. september 2016
Annet

Sommeren nærmer seg med stormskritt, og mange av oss gleder seg til sommervær og bading i sjøen. Likevel er det ikke alle badenymfer som tør å svømme ut mot dypet. Hva er det vi er så redde for? Jo, som regel er det den irrasjonelle frykten av å bli angrepet av hai.

Det finnes mer enn 500 nålevende haiarter

Haier er bruskfisker, og består av ni ordener i underklassen haier og skater (Elasmobranchii). Avhengig av haiarten, kan en hai variere fra bare noen titalls centimeter til oppimot 15 meter i lengde. Tennene er utviklet etter hva arten lever av, blant annet skjære- og gripetenner hvis haien lever av å spise fisk, mens den vil ha tenner utviklet for å knuse hvis den lever av muslinger. De fleste haiarter får få, men velutviklet avkom, og flesteparten av haiartene oppholder seg i varmere marine strøk. I nyere tid er det blitt populært å ha haier i akvariet hjemme, og kan være svært krevende å ha som kjæledyr. Mange av haiartene kan ta mye plass i voksen alder, jevnlig utbytting av saltvann eller ferskvann, forflytting kan være vanskelig, og en haiart kan leve i minst 25 år. Hai blir ikke bare holdt som kjæledyr, men blir også brukt som matkilde. Hai blir i store deler av verden fisket, enten for leveren eller kjøttets skyld, hvor eksempelvis finnene kan bli brukt i supper. Kvaliteten på haikjøtt er nokså dårlig, da urea lagres i kjøttet. Urea spaltes til ammoniakk, hvor stort inntak av ammoniakk er skadelig for mennesker. Det er ikke bare ved inntak av haikjøtt at haien kan volde skade. Den beryktede hvithaien er blant haiartene som angriper og skader flest mennesker årlig, og er blitt primærbildet folk danner seg når ordet «hai» blir nevnt. Selv om bare tanken av å bade i samme vann som hai gir de fleste grøsninger, skal vi være glad for at den prehistoriske haiarten C. Megalodon ble utryddet for nesten 2 millioner år siden. Hvithaier er kun en dverg i forhold til datidens megalodon. Selv en av dagens største hvithaier er på størrelse med en mannlig megalodons penis. Å ha en slik gigantisk skapning i havet i dag ville vært fryktinngytende.

Hai i Norge

Mange foreldre trøster barna sine ved å fortelle at «Det finnes ikke hai i Norge». Vel, tro om igjen. Vi har minst 9 vanlige haiarter som man kan finne langs norskekysten, blant annet håkjerring, pigghå, brugde, håbrann og gråhai. Det vi derimot ikke har, er de haiartene som står for flesteparten av haiangrepene i verden. Selv om det er registrert noen få haiangrep i Oslofjorden, blant annet i 2007, må du nok ut på dykking i det store havdypet før du møter på hai. Skulle du i så fall være uheldig å støte på en aggressiv hai i norske farvann, kommer man unna med minimalt av skader. Å bade i norske farvann er dermed ikke en stor trussel.

Hva har størst sannsynlighet – å bli angrepet av hai eller å vinne i lotto?

Mens du leser videre i teksten, kommer du kanskje til å tenke at «Jeg kommer aldri til å bade i sjøen igjen!». På en annen side er det lurt å ha i bakhodet at sannsynligheten for haiangrep er latterlig liten. Til enhver tid bader det rundt 3 millioner mennesker, og sannsynligheten for å bli angrepet av hai er 1: 8 300 000. Hvis du synes dette tallet er stort, kan du ta det i kontrast med å dø i en bilulykke – denne sannsynligheten ligger på 1:90! Det vil si at du har mer enn 90 000 ganger større sannsynlighet for å dø i en bilulykke enn å bli angrepet av hai. Er du fortsatt redd for å putte storetåa i sjøen til sommeren? Da skal du tenke på at det i gjennomsnitt de siste 10 årene kun er 69 mennesker som blir angrepet av hai hvert år, og bare ca. 5 av disse er fatale. Forskning gjort ved Tulane University viser at du har så å si like stor sannsynlighet for å vinne syv rette på en enkeltrekke i lotto, som å dø av haiangrep. Oddsene er dermed til lykke for alle badenymfer. Du burde heller være på utkikk etter morderiske peanøtter, som dreper ca. 90 mennesker årlig.

Årsaker til haiangrep

I 2015 var det 98 dokumenterte haiangrep i verden, og over halvparten var kun i USA. Denne økningen skyldes hovedsakelig global oppvarming, konstaterer flere eksperter. Økte vanntemperaturer forårsaker både endringer og spredninger av haiers jaktområder og oppholdssteder. Dette medfører igjen økt fare for sammenstøt mellom hai og mennesker, hvor ulike årsaker kan forårsake haiangrep. Haiangrep skyldes enten provoserte eller uprovoserte årsaker. Provoserte årsaker skyldes som regel at man ønsker å berøre haien. De uprovoserte angrepene blir ofte kategorisert som enten nysgjerrighet/prøvesmaking, territorielle angrep eller full-skala angrep. Ofte kommer haien av nysgjerrighet for å undersøke med smakssansen, og i slike tilfeller kan man bli påført store skader grunnet haiens spisse tenner. Territorielle angrep skyldes ofte at haien anser mennesker som konkurrenter av mat og plass, og vil kunne ty til aggresjon og angrep. Ved full-skala angrep, derimot, vil haien snike seg innpå byttedyret før den angriper i en voldsom og eksplosiv fart. Denne måten av angrep skyldes som regel at mennesket eller utstyr som blir brukt av mennesket lignet et byttedyr, deriblant en sel eller sjøløve.

Tips for å unngå haiangrep

I Norge er sannsynligheten for å bli bitt av hai så å si lik null. Skal du derimot til kystområder i USA, Australia eller andre feriesteder hvor haiangrep er mer vanlig, er det greit å vite noen tips for å minimere denne sannsynligheten:

Svøm aldri alene. Hai angriper ofte individer som er alene enn i grupper. Ikke plask for mye, da dette kan ligne et såret byttedyr og tiltrekke hai.
Unngå å bade hvis du blør, uansett størrelse.
Ikke bruk skinnende smykker da haier kan forveksle disse med fisk.
Ikke bad med kjæledyr.
Unngå områder med mye fisk eller kloakkutslipp. Kloakk tiltrekker fisk, som igjen tiltrekker seg hai.
Ikke bad ved sandbanker, områder som plutselig blir dypt eller elvemunninger, da disse stedene er ofte haiers tilholdssted.
Unngå å bade ved daggry og solnedgang. Ved disse tidspunktene er haier ofte på jakt.

Ta det med ro og nyt sommeren

Oddsene for å bli angrepet eller drept av hai er oppsiktsvekkende lave, og mange av oss har dermed ingen grunn til bekymring. Spesielt ikke hvis man oppholder seg i Norge i sommer. Skal man på ferie utenlands, er det alltid greit å være føre-var, og selv om tallene på haiangrep har økt, er det ikke slik at hai har sansen for menneskekjøtt. Haier er ville predatorer blant toppen av næringskjeden, og det ligger i deres natur å jakte på byttedyr. De spiller en viktig rolle i økosystemer, og vi er tross alt «bare gjester i deres element».

Artikkel: Har DU testet deg for kjønnssykdommer i det siste?

Emilie Kvaløy
Journalist

3. september 2016
Annet

Kjønnssykdommer er noe alle har kjennskap til, men ikke alle tester seg. Mange smittede har verken plager eller symptomer, noe som gjør at man kan gå i både måneder og år før man oppdager at man har en kjønnssykdom.

Toppstatus: Nordmenn har mest ubeskyttet sex i Europa[1]

Nordmenn topper listene over europeere som dropper kondom under samleie. Mange av disse stoler blindt på at partneren ikke har en seksuelt overførbar sykdom eller bruker kondom hvis de er smittet – men mange er ikke klar over at de har en. Derfor blir alle seksuelt aktive oppfordret til å ta en kjønnssykdomstest ved partnerbytte.

Det er estimert at rundt 75 % av Norges befolkning vil få kjønnsvorter én eller flere ganger

Har du først fått kjønnsvorter, har du en kjønnssykdom som er livsvarig. Kjønnsvorter er forårsaket av HPV-viruset, og smitter ved hudkontakt i det infiserte området. Det betyr at kondom kan redusere smittefaren, men vil ikke gi full beskyttelse.

Det finnes flere behandlingsformer mot vortene, både kremer og oppløsninger, men det finnes ingen måte å fjerne viruset for godt – viruset vil ligge latent. Går man ubehandlet i flere år, øker faren for kreft. Hos kvinner har man størst risiko for livmorhalskreft.[2]

Klamydia er blant de vanligste kjønnssykdommene

Hele 25 % av alle Klamydiasmittede blir sterile, og opptil 80 % av de smittede har ingen plager. Hvis plager forekommer, oppstår disse minst 1–2 uker etter smittetidspunktet. Klamydia smitter ved oralsex og samleie når en smittet og en frisk persons slimhinner kommer i kontakt. Indirekte kontakt ved å beføle kjønnsorganene med hendene er også en smittefaktor.

Klamydia er en bakterieinfeksjon som øker risikoen for andre kjønnssykdommer, men kan enkelt kureres med antibiotika. Smittesjekk og behandling av klamydia er gratis, og er man i et forhold, bør begge parter ta antibiotikakur.[3]

Noen seksuelt overførbare sykdommer har ingen kur

Klamydia, gonoré, syfilis og Hepatitt B skyldes bakterier, og kan enkelt og greit bli behandlet med antibiotika. Har man derimot pådratt seg kjønnsvorter, herpes eller HIV, må man leve med viruset livet ut. Flesteparten av kjønnssykdommene smitter over slimhinner, men både HIV og syfilis smitter også via blod. Flere av de seksuelt overførbare sykdommene har flere varianter med ulik grad av alvorlighet, men HIV topper listene. HIV angriper og ødelegger immunforsvaret slik at man blir mer mottakelig for infeksjoner og sykdom. Er HIV-infeksjonsstadiet kommet såpasset langt at det innebærer komplikasjoner, diagnotiseres den som AIDS. Mange smittede får effektive behandlinger som gir normal levetid, men HIV er fortsatt den mest dødbringende kjønnssykdommen, og per dags dato finnes det ingen kur.[4]

Hvilke symptomer bør man være på utkikk etter ved mistanke om en kjønnssykdom?

Vanlige symptomer hos både kvinner og menn:

Kløe, svie, vorter, utslett eller sår i eller ved kjønnsorganet
Utflod uten å være opphisset hos menn, endring av utflodens lukt, konsistens, mengde eller farge hos kvinner
Smerter eller ubehag ved urinering
Feber, slapphet og hovne lymfeknuter i lysken

Kvinner bør også være observant på smerter eller ubehag ved samleie eller i nedre mageregion, samt mellomblødninger i menstruasjonsperiodene.

Menn bør være på utkikk etter rød, øm eller hoven pung, eller smerter i pungen.[5]

Når testet du deg sist?

Alle seksuelt aktive blir oppfordret til å teste seg ved partnerbytte. Vær klar over at utslag på slike tester ikke er sikre før etter en viss periode etter smittetidspunktet – klamydia og genital mykoplasma kan bli påvist etter 1 uke, HIV og syfilis etter 3 måneder, mens herpes og kjønnsvorter ikke trenger å bli sjekket så lenge man ikke har utbrudd.

Kondomer – den mest effektive beskyttelsen

Det er mulig å bestille gratis kondomer på www.gratiskondomer.no. Her finnes det et bredt utvalg kondomer å velge mellom. Hos helsesøster og studenthelsetjenesten er gratis kondomer og glidemiddel også tilgjengelig.

10 tips for å bli en rikere student

Jenny Skytte Af Sätra
Journalist

25. oktober 2015
Annet

Mange forbinder studiestart med fadderuke og mye annet gøy. Jeg forbinder studiestart med herlige tips fra forbrukerøkonomer om hvordan man skal lykkes med studentøkonomien. Det er nok mange forbrukerøkonomer som glemmer at også studenter er mennesker.

Noen av de beste tipsene er «les aviser på biblioteket»? For alle studenter sløser jo bort pengene på avisabonnementer ellers. «Ikke tjen for mye penger»? Dette betyr at du må ha en deltidsjobb, altså anbefaler forbruksøkonomene at du skal ha en arbeidsuke som har høyere timetall enn anbefalt. «Opprett BSU»? Hele problemet er jo mangel på penger, sparing er da logisk nok ikke første prioritet. «Få penger hjemmefra»? Hvis det var tilfellet ville man vel ikke ha hatt behov for økonomitips. Som erfaren student tenkte jeg derfor å dele mine egne helt unike tips.

1. Vurder hvorvidt du virkelig trenger begge nyrene dine. På det svarte markedet kan et organ fort være verdt en liten formue!
Bonus: Du får et hardcore arr som du kan vise frem på stranden.

2. Bli avholds! Alkohol er veldig dyrt. Hvis du allerede er avholds, dropp brusen og kjøp en sodastreamer og saft.
Bonus: Du får en fin lever som du kan få masse penger for å selge.

3. Slipp din indre kleptoman fri! Jeg mener ikke at du skal stjele overalt, alltid, men litt uskyldig nasking i mat- og vinskapet til mor og far er helt innenfor.
Bonus: Du kan gi søsknene dine skylden og på den måten skape litt underholdende hverdagsdrama.

4. Bruk noen timer foran speilet til å perfeksjonere det berømte dådyrblikket. Dette kan lønne seg til alt fra gratis øl til hjelp med obligatoriske innleveringer.
Bonus: Uendelig med bonuser.

5. Meld deg opp som «forsøkskanin» til uttesting av nye legemidler.
Bonus: Spenning i hverdagen og muligens gratis rus.

6. Leieprisene i Oslo er altfor høye for stakkars små studenter. Vurder evig sofasurfing.
Bonus: Du blir kjent med mange nye mennesker.

7. Vurder å flytte i telt i Nordmarka.
Bonus: Du blir ikke kjent med nye mennesker. Du kan dessuten nyte frisk luft og massevis av blåbær.

8. Lag dorullnisser og selg på finn.no.
Bonus: Fint for deg med fritidsproblemer.

9. Bestill gratis kondomer på helsenorge.no og selg dyrt til brunstige og rastløse venner og bekjente på fest.
Bonus: Du får alltid med deg hvem som går hjem med hvem.

10. For å spare inn penger på gaver kan du gi blod før bursdager og når det nærmer seg jul for så å gi bort fine mummikopper.
Bonus: Å bli blodgiver er en god gjerning, og dette gir god samvittighet.

En Teoretisk Situasjon

Rune Sivertsen
Journalist

3. mai 2015
Annet

Det er rundt 7.3 milliarder i verden, den samme verden som føder flere hundre tusen nye mennesker hver eneste dag i følge UNICEF. Med andre ord vil den menneskelige befolkningen bare fortsette å øke til man når et bristepunkt, om man ikke allerede har det. Det er veldig få måter å effektivt senket antallet, ved krig og sykdom for eksempel. Vi kan dog la også tenke oss en teoretisk situasjon; hva om man fikk tilgang til alle verdens kjernevåpen, ville det hjelpe på å senke tallene?

Det første man da må finne ut er hvor man skal finne den beste kandidaten til et slikt formål. Om man sjekker statistikken for atomvåpen som har blitt brukt opp igjennom årene, finner man russernes «Tsar Bomba», en hydrogen bombe med energi på 50 Mt testet i 1961. Dette er også den største bomben som både finnes (som vi vet om), og som har blitt testet. Dette monsteret ville skapt brannskader når man var hundre kilometer unna, men hva om vi brukte den på nytt et annet sted?

Det viktigste kriteriet for å kverke flest mulig er å velge en plass der befolkningstettheten er veldig høy over et stort areal. Med andre ord vil det kun funke om vi velger en by. Om vi bruker et lite hendig verktøy fra Alex Wellerstein, kan vi regne ut akkurat hvilken by som egner seg. Gode kandidater er Shanghai, Tokyo, Delhi og Beijing, alle disse byene er noen av de største verden både med areal og befolkningstetthet. Blant annet vil Tokyo være gigantisk om man tok med alle byene i utkanten av den allerede store byen.

Siden vi alle har sett den fine regnbuen i Terror in Resonance, bestemmer vi oss for å utløse den i lufta. Om den gikk av over Tokyo ville 11 372 360 mennesker fått en kjip kveld, i Delhi lengre vest ville 13 989 210 lidd den samme skjebnen mens byene i Kina ville være noen millioner unna. Med andre ord vil man maksimalt klart å ta ut rundt 2 promille av hele verdens befolkning i løpet av en dag. Et antall menneskeheten ville brukt 2 måneder på å føde tilbake.

Det er faktisk ikke det verste heller. Du kan ikke, med å begå et slikt ekstremt massemord, komme nær de fleste andre groteske handlinger opp igjennom historien. Selv bare en region under andre verdenskrig, Østfronten, har rundt de tilsvarende dødstallene. En atombombe i seg selv er med andre ord ikke en gang like dødelig som en krig mellom to verdensmakter uten noen. I Japan ville nå rundt 10% av hele landets befolkning være død.

Et kjernevåpen ville med andre ord, om det var helt alene, ikke kunne gjøre noe med menneskeheten i det hele om man så bort fra alle problemene i ettertid. Japan er tross alt en øy man kan flytte bort fra. Man kan godt argumentere for at det ville være bra at første Juli i 1916 ikke lenger var den ‘blodigste dagen i mannsminne’; det er vel kanskje verdt å ha Guinness verdensrekord som vil vare en stund? Lykke til!

DAN1001 – En innføring i dansk slang

Christian Sant Gjermestad
Journalist

19. april 2015
Annet

Som den ugudelige hybriden jeg er, føler jeg at jeg har en unik mulighet til å opplyse Realistforeningen om noen nyttige danske ord og uttrykk.

“Fems”: Alle som prøver å lære seg å telle på dansk støter på dette ordet, og blir deretter skikkelig sur over at det ikke eksisterer. Brukt i en setning:

– “Hvorfor i helvete betyr ikke “fems” 100?”

“Indianer i kano”: Særdeles lite politisk korrekt uttrykk for en rød pølse i brød.

“Røvhul”: Et rundt wienerbrød med brunt sukkerfyll i midten. Gjerne spist etter en lang natt på byen, på et bakeri som åpner tidlig.

“Prinsessebajer”: Samlebegrep for søte alkoholholdige drikker som Smirnoff og Somersby. Også kalt “technobajer”.

“Kongobajer”: Sjokolademelk av merket Cocio. Selges i stort sett alle pølseboder.

“Knehøj karse”: Karse er en vekst man kan putte oppå pålegget. Ting som er veldig kule, kan sammenliknes med karse i knehøyde. Eksempel: “Det er bare knehøj karse at få en indianer i kano og en Kongobajer nede i pølseboden!”

“Ninjamel”: Jovial slang for amfetamin.

“Luk lige røven!”: Brukes når noen ikke vil tie stille. Uttrykket bør ikke benyttes dersom personen som ikke vil tie stille har informert om punktet under.

“Der er kommunister i lysthuset”: At en kvinne menstruerer. Ofte etterfulgt av skuffelse og tilbakelegging av kondom.

Dersom du er uenig i betydningen av noe over, kan vi kappspise pølser om hvem som har rett.

Overlevelsesstrategier for vinteren

Ingvild Hvinden
Journalist

10. desember 2014
Annet

Inspirert av dyreriket

Hvordan klarer dyrene det? De overlever ekstreme kuldegrader, sur vind og lange, kalde netter uten noen som helst form for hjelp. Mennesker, derimot, har alt de trenger innenfor behagelighetens rekkevidde. Likevel klager vi. «Åh, det er så kaldt» eller «Hvorfor må sola gå ned før jeg kan dra hjem fra lesesalen med god samvittighet?». Kanskje det er på tide å prøve seg på dyrenes metoder, og se om tilværelsen blir bedre? Forslagene vil være en smule tilpasset den menneskelige hverdagen. Vi har jo ikke mulighet til å spise 9000 kcal. daglig hele sensommeren og høsten for deretter å sove vekk vinteren i et hull, slik som bjørnen kan.

Det vi kan gjøre, derimot, er å kjøpe inn god og fetende snacks, og ta en dvalehelg hjemme på hybelen. Gjør den til ditt hi, og dyrk bjørnens tankegang. Sov så mye du vil! Beveg deg minst mulig. La tiden gå til mandagen kommer tilbake som et friskt pust av vårluft. Dette passer jo ypperlig belønning etter fæl oblig, laboratorierapport eller eksamen!
Illustrasjon: Ingvild Hvinden

Kanskje det blir litt ekstremt å gå i den menneskelige versjonen av dvale, så hvorfor heller ikke bare bli flink til å hamstre? Da blir det aldri kjipt å komme hjem fra skolen eller jobb sent om kvelden, for skap og skuffer bugner av spiseligheter. Eller, dette er kanskje litt vanskelig på studentbudsjett, men fortvil ikke, klarer ekornet finne og begrave nok nøtter til å komme seg gjennom vinteren, klarer du sikkert hamstre god (nok) mat uten å sprenge studentbudsjettet.

Det er likevel ganske kjedelig å tilbringe all tiden i hiet sitt, og en gang i blant trenger selv de fleste en liten tur ut. Men hvorfor må det være så forbaska kaldt? Kle for all del på deg, og la deg igjen inspirere av dyrenes tilpasninger. Med litt luft mellom kleslagene holder du varmen bedre, så den trange buksa må kanskje bli igjen hjemme om komforten skal trumfe.

Om du likevel bestemmer deg for å kjempe deg inn i buksa og dra ut, så stå tett i flokk og vend halen mot vinden. Glem ikke å være solidarisk mot de andre i flokken! Dyrene gjør det kanskje for at flest mulig skal overleve, men som student med mye vanskelig pensum å komme gjennom, er det viktig å holde vedlike de forhold man har til sine venner så de kan hjelpe deg når skolen går som verst. Poenget er, bytt på hvem det er som står innerst og nyter varmen, og hvem som må stå ytterst med halen mot vinden og kald luft i nakken.

Illustrasjon: Ingvild Hvinden

Vil du ut, men ikke ut? Er du ikke typen som liker å bli sett? Kamuflasje er tingen! Det er kanskje litt vanskelig å bli helt ett med Oslos varierende bakgrunn i motsetning til harens enkle oppgave med å være helt hvit. Fortvil ikke! Dra frem den største og mest grå-grønne og anonyme parkasen du kan finne. Den bør gi deg minst mulig fasong, og skal kneppes helt igjen. Deretter tar du på deg et stort skjerf godt opp under (gjerne over) haka. Tilslutt dekker du hodet og panna med en posete og udetaljert lue. Voilà! Kun øynene dine synes, og de maskeres lett ved å stirre mutt ut av vinduet på bussen/trikken/t-banen. Kjenne noen deg igjen nå, må det være fordi du har på deg et par veldig spesielle sko.

Illustrasjon: Ingvild Hvinden

Hjelper det fortsatt ikke? Kjennes fortsatt vinteren fire-fem måneder for lang? Hva med å bare reise vekk? Migrasjon er en velkjent unnvikelsestaktikk i dyreriket. Bare reise langt, langt vekk fra problemet og kose seg i de sørligere strøk. Eller vent litt, det er jo bare å melde seg opp til å ta exphil på Bali. Eller reise på et utvekslingsår til et godt og varmt land. Det er dyr som reiser i titusenvis av kilometer før de er fornøyd, så hvorfor ikke gjøre det samme?

Illustrasjon: Ingvild Hvinden

Det virker kanskje litt ekstremt å kjempe så hardt mot noe man bare er nødt til å leve med. Vinteren kommer, om man liker det eller ei. Dyra gjør så godt de kan slik at de kan bringe arten videre. Kanskje vi mennesker heller burde la oss inspirere av det, enn å stikke hodet i sanden og gjemme oss fra alt ansvar og andre skumle ting. Nei, vent litt, dyr gjør visst det òg.

Men tenk bare på det, hvis elgen klarer å leve av å spise bark og greinene av trærne i hagen til moren min, da klarer nok vi fire – fem måneder med litt dårlig vær og korte dager, kledd i varmt tøy og trygt plassert i hybler med varmeovner.

Topp 10 aktiviteter i førjulstiden 2014!

Karoline Kvande
Journalist

1. desember 2014
Annet

Som student er dessverre førjulstiden ofte preget av eksamenslesing. I den anledning har jeg prøvd å komme opp med en topp 10-liste du kan gjøre denne julen, som muligens kan lage litt julestemning. Og på den måten lyse opp en ellers mørk hverdag, hvor man som regel er på lesesalen før sola kommer opp, og drar etter mørket igjen har lagt seg over byen.

1. Dra på julekonsert

Det å ta seg en frikveld fra eksamenslesinga, og dra å høre på en julekonsert må være noe av det fineste man kan gjøre i jula. Det er så koselig å sitte å høre på et vakkert sammensatt kor, som synger julen inn. Det er noe med den roen som følger med, som virkelig kan lette på en tung hverdag.

2. Se på julekalender på TV

The julekalender, Nissene over skog og hei, Blåfjell, Skomakergata. Dette er virkelig A walk down memory lane. Er det noe man må gjøre i jula, så er det å se på julekalenderen på TV. I år vises blant annet The Julekalender på TV2 Zebra, og 1.desember kan ikke komme fort nok!

3. Skrapekalender/sjokoladekalender

Dersom du ikke har gått til innkjøp av en julekalender enda, så er det på tide! Enten om du liker spenningen av å skrape deg frem til noen ekstra slanter, eller om du er mer glad i å knaske i deg en tørr melkesjokoladebit, så er en julekalender et ”må ha” i jula.

4. Gløgg og pepperkaker

Hva er vel ikke bedre enn å tulle seg inn i et teppe, med en varm kopp gløgg og et par pepperkaker ved siden av nå som kulden setter inn. Med en skvett rødt i koppen kan det jo ligge an til å bli en ganske så fantastisk kveld Ja.

5. Se hobbiten – The battle of the five armies

De siste par årene har Hobbiten kommet ut rett før jul. Og i år kommer den siste filmen i serien ut. Jeg vet ikke med dere, men dette er noe man ikke kan gå glipp av! Ta med deg en venn eller 10, for dette er filmen du vil se!

6. Dra på julebord

Ribbe, pinnekjøtt, aquavit og juleøl. Trenger jeg å si mer?

7. Spise grøt på Fredrikke

Fredrikke stiller alltid opp med risengrynsgrøt i juletida, og midt på dagen under en slitsom leseøkt, kan kanskje et avbrekk med julegrøt og utvannet saft være akkurat det du trenger?

8. Julegaveshopping

Mulig mange tenker på dette som stress, og penger som flyr ut av vinduet, men jeg syns faktisk at det å gå og finne gaver til familie og kjæreste kan være utrolig koselig! Det er virkelig noe som setter meg i julestemning. Og i hvert fall noe som kan ta tankene vekk fra eksamen!

9. Juleverksted

Studenter er ikke så veldig forskjellig fra barn, og ingen kan komme å si at vi ikke liker juleverksted. Når julemusikk fyller rommet, og man sitter og lager kort, eller pynter juletreet, ja da er det i hvert fall stemning.

10.Reise hjem til jul

De aller fleste studenter bor hjemmefra, og når man endelig er ferdig med alle eksamener, og kan sette seg på toget eller bussen, og se på snøen som daler ned utenfor ruta. Da kan alle endelig juble, for vi er ferdig med eksamen, og nå reiser vi hjem til jul! J

Siste artikler :