Reiseguide til ismånane

Ole-Christian Schmidt Hagenes
Journalist

19. april 2015
Astronomi

For dei som tykkjer at Alpene er for nærme og sørpolen ikkje er
eksotisk nok for ein påskeferie så finnest det no heldigvis
alternativ, nemlig ismånane i det ytre solsystemet. Vi byrjar
nærmast med månene rundt Jupiter. Reisetida er berre omlag 2år og
det er fleire attraksjonar å velje i.

Europa er den minste galileiske månen og er eit av dei jamnaste
objekta i solsystemet. Altså lite å by på for de som likar
fjellklatring eller slalom. Derimot er det endelause sletter som
ikkje eingong Nansen eller Amundsen har drøymt om å kryssa.
Problemet med overflateaktivitetar er strålinga frå Jupiter, uten
tunge verneklede overleverer man knapt ein dag. Heldigvis har
Europa eit hav under overflaten av is som man kan dykke i.
Snorkling etter krabbe blir nok ein utfordring da det er nærare
100km djupt. Men ingen veit kva som er å finne på botn. Kanskje
kjem du til å vere den første til å ete utanomjordisk sjømat?

Neste stopp rundt Jupiter er Ganymede, den største månen i
solsystemet. Ganymede har er bygd opp lagvis med is/vann med
omtrent 800km til botn. Her kan du få oppleve fleire hav på samme
dykketur. Overflata byr dessverre på få moglegheiter for
aktivitetar som ein nordmann vil forbinde med påskeferie, men vi
kan by på «Sci-Fi» rundtur. Du får blant anna sjå Ganymede City,
frå Arthur C. Clarke’s «3001: The Final Odyssey», og gården til
Bill i Robert A. Heinlein’s «Farmer in the sky».

Siste stopp på turen til Jupiter er Callisto. Her er heldigvis
strålinga ein god del lågare enn på dei andre galileiske månane.
Dette gjer at det er gode moglegheiter for guida krater-safari.
Ganymede har høgaste kratertettleik i solsystemet, så utsiktene
til ein spennande tur er til stades. Det er også eit hav under
overflata, men siden moglegheita for liv er større på Europa
anbefaler vi heller å dykke der.

Saturn er ein lengre reise på omlag 3.5 år, men til gjengjeld har
den litt av kvart å by på. Titan har ein atmosfære omlag 50%
tjukkare enn jorda, men berre 14% av tyngdekrafta, noko som
mogliggjer flyging med muskelkraft. Du kan velje mellom hang
glider der du bruke store «symjeføter» for å få fart eller eit
pedaldrevet fly. Titan har også fleire fjellkjedar med gode
moglegheitar for metan-snø. Diverre er det ingen skiheisar her
endå, men kanskje du blir den første til å kjøre slalom i
metan-pudder? Når du har slitt deg ut på ski, og vil slappe av
litt med å symje så, har Titan fleire store innsjøar å by på. Vi
anbefaler våtdrakt av tjukk type da innsjøane består av flytande
metan på omlag -190C.

Sydpolen av Enceladus kan by på geysirar som sprutar is, ein
solid paraply er påkravd då utfloda er på opptil 100kg/s. Det er
og gode moglegheiter for bre-vandring på Enceladus, men sjå opp
for sprekkar. Dei kan bli over 100km lange. Sidan Enceladus sin
omkrins berre er omlag 1500km og det ikkje er noko hav på
overflata som kan stoppa deg, har du gode moglegheiter til å bli
den første som har kryssa heile omkrinsen til eit himmellekam på
ski.

Kva er vel ein tur til ismånane utan krater? Iapetus har fleire
store krater, det største, Turgis, er heile 580km i diameter.
Kanten på krateret er ein forkasting som er opptil 15km høg. Den
beste utsikta over krateret er frå kanten i sør. Det er også
fleire andre store krater i nærleiken, som Malprimis, 377km i
diameter, og Falsaron på 424km. Det mest spektakulære krateret i
heile solsystemet kan nok Mimas by på. Sett frå rett vinkel ser
Mimas ut som «the Death Star» frå Star Wars grunna storleiken til
krateret i forhold til månen.

Uranus har ei reisetid på minst 7år, men om høge fjell er ditt
interessefelt er det vel verdt turen. Miranda har ein av dei
meste varierte topografiane i solsystemet. Blant anna den høgaste
klippeveggen i solsystemet, Verona Rupes, som er heile 20km høg.
Her ligg alt til rette for skrytebilete som er vanskeleg å slå i
dette solsystemet. Sidan Miranda berre har ein omkrins på omlag
1500km, kjem du til å gå tom for fjelltopper og daler. Då kan du
bytte til Titania. Toppene er nok ikkje like høge, men det er
nokon lange canyonar med bratte sider å velje i. Den lengste er
Messina Chasma, som går frå ekvator og nesten heilt til sydpolen.
Veggene er mellom 2 og 5 km høg, så det er nok å henge isøksene i
her og. Dessverre er lite vi veit om moglegheita for hav under
overflata til Titania då vi ikkje har besøkt Uranus sidan 1986.
Ta gjerne med dykk isbor og pilkestang og rapporter tilbake
eventuelle funn.

Ein siste åtvaring før du booker plass på neste rakett. Det er
særs dårleg mobildekning utover i solsystemet, så Instagram og
Facebook må vente til du har returnert. Lykke til og god reise.

DAN1001 – En innføring i dansk slang

Christian Sant Gjermestad
Journalist

19. april 2015
Annet

Som den ugudelige hybriden jeg er, føler jeg at jeg har en unik mulighet til å opplyse Realistforeningen om noen nyttige danske ord og uttrykk.

“Fems”: Alle som prøver å lære seg å telle på dansk støter på dette ordet, og blir deretter skikkelig sur over at det ikke eksisterer. Brukt i en setning:

– “Hvorfor i helvete betyr ikke “fems” 100?”

“Indianer i kano”: Særdeles lite politisk korrekt uttrykk for en rød pølse i brød.

“Røvhul”: Et rundt wienerbrød med brunt sukkerfyll i midten. Gjerne spist etter en lang natt på byen, på et bakeri som åpner tidlig.

“Prinsessebajer”: Samlebegrep for søte alkoholholdige drikker som Smirnoff og Somersby. Også kalt “technobajer”.

“Kongobajer”: Sjokolademelk av merket Cocio. Selges i stort sett alle pølseboder.

“Knehøj karse”: Karse er en vekst man kan putte oppå pålegget. Ting som er veldig kule, kan sammenliknes med karse i knehøyde. Eksempel: “Det er bare knehøj karse at få en indianer i kano og en Kongobajer nede i pølseboden!”

“Ninjamel”: Jovial slang for amfetamin.

“Luk lige røven!”: Brukes når noen ikke vil tie stille. Uttrykket bør ikke benyttes dersom personen som ikke vil tie stille har informert om punktet under.

“Der er kommunister i lysthuset”: At en kvinne menstruerer. Ofte etterfulgt av skuffelse og tilbakelegging av kondom.

Dersom du er uenig i betydningen av noe over, kan vi kappspise pølser om hvem som har rett.

Hva er del av en person?

Anonym
Journalist

3. februar 2015
Vitenskap

Når er en protese en del av ens person, og ikke bare et tilbehør? Ved hjelp av åtte tegnede armer og noe tid har Husbjørnen samlet litt over 100 studenters meninger om begrepet person. Studentene ble forklart forskjellige armers tilstand, og fikk så velge hvilke de anså som en del av eierens «person», etter sine egne definisjoner. De åtte armene, beskrevet under illustrasjonen, ble hos de fleste valgt med ulike kombinasjoner av form, funksjon, tilkobling, tilhørighet, biologi og opphav som argumentasjon.

Det vanligste svaret var «alt», med hele 20 svar og mange begrunnelser. Andre populære svar inkluderer biologi (ABEF) med 14, eget opphav (AB) med 13, form og tilkobling (ABCEF) med 12 og form (ABCDEF) med 11 svar. De enkelte armenes valgprosenter er vist på illustrasjonen, og det kan nevnes at armene alene hadde ingen merkbar sammenheng med kjønnet til velgeren. Blant de sammensatte svarene var det kun ett svar som viste tegn til kjønnsforskjeller (p < 0.05): Form og tilkobling (ABCEF) ble svart av 15% av mennene og kun 3% av kvinnene, men det skal da nevnes at kun 37% av de besvarende var kvinner. Den eneste negative sammenhengen mellom to armer var bilprotesen (G) og den lammede originale armen (B), som til en svak grad opptrådde hver for seg i besvarelsene.

Hvilke armer anser du som en del av personen?

Hva er en del av en person?

«The Nightmare Before Christmas» -kake

Ingvild Hvinden
Journalist

22. desember 2014
Mat

Hva tenker du når noen sier de magiske ordene jul og vinter? Varm kakao, knitrende hvit snø, myke pledd og pusete tøfler, kos og glede? Hva med grøss, gru og mørk humor? Filmen «The Nightmare Before Christmas» kombinerer begge to, og er kanskje en juleklassiker for mange? Den typen film man bare må få med seg i løpet av jula for at høytiden skal bli komplett.

Istedenfor å prøve å gi en oppskrift på et av de syv slagene, eller noe man helst bruker mors eller bestemors oppskrift på, tenkte jeg at en kake inspirert av «The Nightmare Before Christmas» er mer passende. Her får man smaken av jul med krydderkake, og et friskt innslag fra glasuren. Det er fullt mulig å ha en annen kakebunn, og glasuren trenger ikke nødvendigvis være basert på kremost.

foto – Tor Jan Derek Berstad

Ingredienser
Kakebunn

2 egg
1,5 dl. sukker
4 ss. flytende margarin eller matolje
1,5 dl. melk (gjerne syrnet)
3 dl. hvetemel
1,5 ts. bakepulver
2 ts. kardemomme
2 ts. kanel
¼ ts. malt nellik

Glasur

250 gr. kremost
125 gr. siktet melis
Rød matfarge
Svart matfarge (eller en blanding av blå, grønn og rød matfarge)

Fremgangsmåte

Pisk egg og sukker til det blir lyst og luftig, ett minutt eller to på maks styrke med maskinvisp er passe. Tilsett margarin/matolje og melk, uten å røre det inn.
Bland de tørre ingrediensene til kakebunnen i en egen bolle, for så å sikte de over eggedosisen. Vend ingrediensene forsiktig sammen, og unngå å røre de sammen for kraftig. Det kan gi en veldig tung kake.
Ha røren i en smøret, avlang form som rommer 1,5-2 liter med væske.
Bak kaken på 175^oC i 30-40 minutter. Steketiden er avhengig av tykkelsen til kaken, men når den har fått en gyllenbrun farge og en gaffel stukket i midten kommer ut uten røre på, er den klar.
La bunnen avkjøle seg helt, skjær deretter ut formen på kaken. Jeg anbefaler å se på bilder til inspirasjon, eventuelt skissere formen som du ønsker kaken skal ha. Hvis det ikke er nok bunn til å lage en sammenhengende kake går det helt fint å bruke restene fra rundt den utskjærte formen til å fylle inn. Alt skal dekkes med glasur, så skjøtene vil ikke være synlige til slutt.
Visp ost og siktet melis godt sammen for å lage glasuren. Det er viktig å sikte melisen først, ellers får man klumper i glasuren.
Sett av litt glasur til å farges svart, litt mer til å farges rødt, og en god del kan bli igjen som hvitt. For å få «svart» farge på glasuren blander man bare blå, grønn og rød matfarge i ca. like store mengder til glasuren blir passe mørk. For å få rød glasur må man bruke en del rød matfarge.
Begynn med å smøre på den hvite glasuren på det som skal bli kakens ansikt, deretter rød glasur på det som skal være luen. For å få en fin kant på luen som skiller seg fra ansiktet brukte jeg en stjerneformet «icing tip» sammen med glasurpose og lagde små topper av hvit glasur. Det samme ble gjort på det som ble luens dusk. Tilslutt lager man ansiktet, enten ved å ha glasuren i en plastpose og klippe litt av den ene av posens tupper, eller ved å benytte glasurpose og en «icing tip» med liten og helt run åpning. Det kan være lurt å ha et bilde som referanse for hvordan man vil at ansiktet skal se ut.

Kaken holder seg fint i kjøleskapet i noen dager.

Overlevelsesstrategier for vinteren

Ingvild Hvinden
Journalist

10. desember 2014
Annet

Inspirert av dyreriket

Hvordan klarer dyrene det? De overlever ekstreme kuldegrader, sur vind og lange, kalde netter uten noen som helst form for hjelp. Mennesker, derimot, har alt de trenger innenfor behagelighetens rekkevidde. Likevel klager vi. «Åh, det er så kaldt» eller «Hvorfor må sola gå ned før jeg kan dra hjem fra lesesalen med god samvittighet?». Kanskje det er på tide å prøve seg på dyrenes metoder, og se om tilværelsen blir bedre? Forslagene vil være en smule tilpasset den menneskelige hverdagen. Vi har jo ikke mulighet til å spise 9000 kcal. daglig hele sensommeren og høsten for deretter å sove vekk vinteren i et hull, slik som bjørnen kan.

Det vi kan gjøre, derimot, er å kjøpe inn god og fetende snacks, og ta en dvalehelg hjemme på hybelen. Gjør den til ditt hi, og dyrk bjørnens tankegang. Sov så mye du vil! Beveg deg minst mulig. La tiden gå til mandagen kommer tilbake som et friskt pust av vårluft. Dette passer jo ypperlig belønning etter fæl oblig, laboratorierapport eller eksamen!
Illustrasjon: Ingvild Hvinden

Kanskje det blir litt ekstremt å gå i den menneskelige versjonen av dvale, så hvorfor heller ikke bare bli flink til å hamstre? Da blir det aldri kjipt å komme hjem fra skolen eller jobb sent om kvelden, for skap og skuffer bugner av spiseligheter. Eller, dette er kanskje litt vanskelig på studentbudsjett, men fortvil ikke, klarer ekornet finne og begrave nok nøtter til å komme seg gjennom vinteren, klarer du sikkert hamstre god (nok) mat uten å sprenge studentbudsjettet.

Det er likevel ganske kjedelig å tilbringe all tiden i hiet sitt, og en gang i blant trenger selv de fleste en liten tur ut. Men hvorfor må det være så forbaska kaldt? Kle for all del på deg, og la deg igjen inspirere av dyrenes tilpasninger. Med litt luft mellom kleslagene holder du varmen bedre, så den trange buksa må kanskje bli igjen hjemme om komforten skal trumfe.

Om du likevel bestemmer deg for å kjempe deg inn i buksa og dra ut, så stå tett i flokk og vend halen mot vinden. Glem ikke å være solidarisk mot de andre i flokken! Dyrene gjør det kanskje for at flest mulig skal overleve, men som student med mye vanskelig pensum å komme gjennom, er det viktig å holde vedlike de forhold man har til sine venner så de kan hjelpe deg når skolen går som verst. Poenget er, bytt på hvem det er som står innerst og nyter varmen, og hvem som må stå ytterst med halen mot vinden og kald luft i nakken.

Illustrasjon: Ingvild Hvinden

Vil du ut, men ikke ut? Er du ikke typen som liker å bli sett? Kamuflasje er tingen! Det er kanskje litt vanskelig å bli helt ett med Oslos varierende bakgrunn i motsetning til harens enkle oppgave med å være helt hvit. Fortvil ikke! Dra frem den største og mest grå-grønne og anonyme parkasen du kan finne. Den bør gi deg minst mulig fasong, og skal kneppes helt igjen. Deretter tar du på deg et stort skjerf godt opp under (gjerne over) haka. Tilslutt dekker du hodet og panna med en posete og udetaljert lue. Voilà! Kun øynene dine synes, og de maskeres lett ved å stirre mutt ut av vinduet på bussen/trikken/t-banen. Kjenne noen deg igjen nå, må det være fordi du har på deg et par veldig spesielle sko.

Illustrasjon: Ingvild Hvinden

Hjelper det fortsatt ikke? Kjennes fortsatt vinteren fire-fem måneder for lang? Hva med å bare reise vekk? Migrasjon er en velkjent unnvikelsestaktikk i dyreriket. Bare reise langt, langt vekk fra problemet og kose seg i de sørligere strøk. Eller vent litt, det er jo bare å melde seg opp til å ta exphil på Bali. Eller reise på et utvekslingsår til et godt og varmt land. Det er dyr som reiser i titusenvis av kilometer før de er fornøyd, så hvorfor ikke gjøre det samme?

Illustrasjon: Ingvild Hvinden

Det virker kanskje litt ekstremt å kjempe så hardt mot noe man bare er nødt til å leve med. Vinteren kommer, om man liker det eller ei. Dyra gjør så godt de kan slik at de kan bringe arten videre. Kanskje vi mennesker heller burde la oss inspirere av det, enn å stikke hodet i sanden og gjemme oss fra alt ansvar og andre skumle ting. Nei, vent litt, dyr gjør visst det òg.

Men tenk bare på det, hvis elgen klarer å leve av å spise bark og greinene av trærne i hagen til moren min, da klarer nok vi fire – fem måneder med litt dårlig vær og korte dager, kledd i varmt tøy og trygt plassert i hybler med varmeovner.

Topp 10 aktiviteter i førjulstiden 2014!

Karoline Kvande
Journalist

1. desember 2014
Annet

Som student er dessverre førjulstiden ofte preget av eksamenslesing. I den anledning har jeg prøvd å komme opp med en topp 10-liste du kan gjøre denne julen, som muligens kan lage litt julestemning. Og på den måten lyse opp en ellers mørk hverdag, hvor man som regel er på lesesalen før sola kommer opp, og drar etter mørket igjen har lagt seg over byen.

1. Dra på julekonsert

Det å ta seg en frikveld fra eksamenslesinga, og dra å høre på en julekonsert må være noe av det fineste man kan gjøre i jula. Det er så koselig å sitte å høre på et vakkert sammensatt kor, som synger julen inn. Det er noe med den roen som følger med, som virkelig kan lette på en tung hverdag.

2. Se på julekalender på TV

The julekalender, Nissene over skog og hei, Blåfjell, Skomakergata. Dette er virkelig A walk down memory lane. Er det noe man må gjøre i jula, så er det å se på julekalenderen på TV. I år vises blant annet The Julekalender på TV2 Zebra, og 1.desember kan ikke komme fort nok!

3. Skrapekalender/sjokoladekalender

Dersom du ikke har gått til innkjøp av en julekalender enda, så er det på tide! Enten om du liker spenningen av å skrape deg frem til noen ekstra slanter, eller om du er mer glad i å knaske i deg en tørr melkesjokoladebit, så er en julekalender et ”må ha” i jula.

4. Gløgg og pepperkaker

Hva er vel ikke bedre enn å tulle seg inn i et teppe, med en varm kopp gløgg og et par pepperkaker ved siden av nå som kulden setter inn. Med en skvett rødt i koppen kan det jo ligge an til å bli en ganske så fantastisk kveld Ja.

5. Se hobbiten – The battle of the five armies

De siste par årene har Hobbiten kommet ut rett før jul. Og i år kommer den siste filmen i serien ut. Jeg vet ikke med dere, men dette er noe man ikke kan gå glipp av! Ta med deg en venn eller 10, for dette er filmen du vil se!

6. Dra på julebord

Ribbe, pinnekjøtt, aquavit og juleøl. Trenger jeg å si mer?

7. Spise grøt på Fredrikke

Fredrikke stiller alltid opp med risengrynsgrøt i juletida, og midt på dagen under en slitsom leseøkt, kan kanskje et avbrekk med julegrøt og utvannet saft være akkurat det du trenger?

8. Julegaveshopping

Mulig mange tenker på dette som stress, og penger som flyr ut av vinduet, men jeg syns faktisk at det å gå og finne gaver til familie og kjæreste kan være utrolig koselig! Det er virkelig noe som setter meg i julestemning. Og i hvert fall noe som kan ta tankene vekk fra eksamen!

9. Juleverksted

Studenter er ikke så veldig forskjellig fra barn, og ingen kan komme å si at vi ikke liker juleverksted. Når julemusikk fyller rommet, og man sitter og lager kort, eller pynter juletreet, ja da er det i hvert fall stemning.

10.Reise hjem til jul

De aller fleste studenter bor hjemmefra, og når man endelig er ferdig med alle eksamener, og kan sette seg på toget eller bussen, og se på snøen som daler ned utenfor ruta. Da kan alle endelig juble, for vi er ferdig med eksamen, og nå reiser vi hjem til jul! J

Bokanmeldelse: Promise of Blood

Christian Sant Gjermestad
Journalist

29. november 2014
Underholdning

Originaltittel: «Promise of Blood»
Forfatter: Brian McClellan
Advarsel: I denne bokanmeldelsen er alle engelske særord, sitater, og omtrentlige sitater konsekvent oversatt til nynorsk.

«Ein Lovnad om Blod» av Brian McClellan er en fantasibok litt utenom det vanlige.

lovnad

En feltmarskalk med gode hensikter styrter kongen og hans adelige hoffmagikarar ved hjelp av personer som kalles kruttmagikarar. Når disse personene inntar krutt — av samme type som brukes i musketter — kan fordelene best beskrives som en blanding av kokain, hurtigvirkende steroider, og evnen til å styre kuler i lufta i samme stil som i filmen «Ettersøkt».

Boka sentrerer seg rundt feltmarskalk Tamas, hans sønn Taniel, og en privatetterforsker kalt Adamat. Feltmarskalken jobber med å opprette en ny stat samtidig som han håndterer militære trusler fra nabokongedømmet Kez. Sønnen Taniel blir sendt for å jakte ned en usedvanlig farlig hoffmagikar:ar, og ender opp med å avdekke skumle planer om å mane frem en gammel gud. Samtidig undersøker den en smule clichébetyngede pensjonerte politimesteren Adamat hva hoffmagikarane mente med deres siste ord: «Du kan ikkje krenkje lovnaden til Kresimir!»

Dette sies om stedet der adelen blir henrettet ved hjelp av giljotiner. Skattene var høye, og kongeriket var involvert i en krig folket ikke var interessert i. En gruppe mennesker som mener de vet hvordan et land bør styres setter seg ned sammen, og krangler ustanselig om hvordan dette skal gjøres. Minner dette uhorvelig mye om den franske revolusjon? Ja! Er dette en bra ting? Muligvis! Senere i boken ender dette opp mer som en bakgrunn for mer tradisjonelle emner innen fantasisjangeren.«Brusteinane på marknadsplassen rustar på grunn av alt blodet.»

Les denne boken hvis:

1: Du er glad i fantasibøker (duh).

2: Du har en forkjærlighet for logiske magisystemer.

3: Du har undret deg over hvordan den franske revolusjon ville utspilt seg hvis det hadde fantes magikarar.

4: Du er glad i bøker som Mistborn-serien, Prince/King/Emperor of Thorns, eller bøker av Robin Hobb.

Et ekko av julestemning

Ingvild Husøy
Journalist

25. november 2014
Annet

Mørket senker seg over hovedstaden. Menneskene på gata er godt innpakket, og er nesten ikke til å kjenne igjen. I den bitende kulden er de tyllet inn i boblejakker, varme skjerf og luer, med store handleposer dinglende ved siden. Den romantiserte snøen har ikke våget å vise ansiktet sitt helt enda, men alle vet hva som kommer. Julen er rett rundt hjørnet, og den kommer i vår retning. I vinden kastes «julestemning» frem og tilbake, men ikke fordi den er til stede. Den er flyktig, vanskelig å fange, særlig for de av oss som har skjønt at julenissen ikke fins, og er i en alder av 14 år, eller eldre.

Julen ringer inn, enten man vil det eller ikke. Obligatoriske familiesamlinger er ikke like gøy for alle, men litt tvungen småprat med en onkel du ser en gang i året, kan umulig være usunt for sjelen. Resten av det man finner på i jula bestemmer man jo selv. Velger man å sitte hjemme i kjelleren og spille det nye Call of Duty-spillet, er det ikke vanskelig å forstå at julestemningen flakser og bakser av sted, rett bort til kidsa som går julebukk nedi gata. Mange av oss savner allikevel den intense kriblingen av sommerfugler nederst i magen, som hvert år meldte sin ankomst sent på lille julaften. Den man fikk når man prøvde å sovne, men ikke greide å slutte å tenke på alt det morgendagen hadde i vente. Den er vekk. Den er sporløst forsvunnet.

Julestemning er noe som forsvinner med alderen, akkurat som Peter Pans vidunderlige Drømmeland. Hvis du ikke har tatt godt nok vare på den, og har mistet den, kan du prøve å finne den igjen. Da er det dessverre noe som må ofres – din mentale alder. Løper du ofte rundt og leker i snøen? Liker du å gjemme deg under trappa for å hoppe ut og skremme vennene dine? Ler du fortsatt av skitne ord? Da har du en sjanse til fange den julestemningen så mange av oss savner. Hvis ikke, så vet du hva som skal til. Hopp i det, og nyt festlighetene.

GOD JUL!

Siste artikler :